Hovedinnhold

Blir det ny asfalt i ditt distrikt? Sjekk her!

**Stor fylkesoversikt
**Minst i nord, mest i sør

ASFALTSESONGEN I GANG: Selv om Statens Vegvesen er ansvarlig for at 2,1 milliarder kroner blir brukt på asfalt de neste månedene mener de selv det ikke vil gi noe markant forbedring for veinettet. Bildet er fra asfaltering på E18 i 2011. Foto: SCANPIX
ASFALTSESONGEN I GANG: Selv om Statens Vegvesen er ansvarlig for at 2,1 milliarder kroner blir brukt på asfalt de neste månedene mener de selv det ikke vil gi noe markant forbedring for veinettet. Bildet er fra asfaltering på E18 i 2011. Foto: SCANPIX
I løpet av de neste månedene vil hele 3200 kilometer med riks- og fylkesvei over hele landet få ny og sårt etterlengtet asfalt.

Denne saken handler om:

Riksveiene i sør vinner og Nord-Norge er taperen, mener Opplysningsrådet for Veitrafikken.

To milliarder asfaltkroner

Over to milliarder kroner vil Staten og fylkeskommunene bruke på såkalt dekkevedlikehold av veinettet så fort snøen har smeltet og frosten er ute av bakken. Hele 1,9 millioner tonn asfalt skal lappe og fikse skader på deler av veinettet vårt etter vinteren.

Se stor oversikt nederst i saken!

Vegvesenet: Ingen markant forbedring

- Vi planlegger å bruke 970 millioner kroner til dekkevedlikehold på riksveiene og 1,1 milliard kroner på fylkesveiene. Det store bildet er likevel ikke slik at dette vil gi noen markante forbedringer. På riksvegene er det i teorien nok til å holde tilstanden stabil, altså hindre økt forfall på vegdekkene, sier sjefingeniør Even K Sund i Statens Vegvesen.

Bare på fire prosent av fylkesveiene

I alt vil 1195 kilometer av i alt 10540 kilometer riksvei få ny asfalt eller bli lappet på. Av de totalt 44.312 kilometerne med fylkesvei vil 1997 kilometer bli utbedret.

- Satsingen på riksveinettet er omtrent på nivå med fjoråret, mens det er noe lavere samlet satsing på vedlikehold av vegdekkene på fylkesveinettet, sier Sund til VG.

Det estimerte behovet for vedlikehold av veifundament og veidekke er ifølge tall fra Statens Vegvesens tilstandsrapporter fra 2011 og 2012 hele 6,4 milliarder kroner på riksvei og 19 milliarder på fylkesvei.

NORD-NORGE TAPER: Direktør for Næringspolitikk i Opplysningsrådet for Veitrafikken, Vilrid Femoen, mener asfaltsatsingens store taper er de nordligste fylkene.Foto:Ofv/Bo Mathisen
NORD-NORGE TAPER: Direktør for Næringspolitikk i Opplysningsrådet for Veitrafikken, Vilrid Femoen, mener asfaltsatsingens store taper er de nordligste fylkene.Foto:Ofv/Bo Mathisen

- På riksveinettet burde dette merkes, særlig på Østlandet og hele Vestlandet. Fordelingen av midlene viser en prioritering til befolkningstette områder hvilket er en riktig satsing ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, sier næringspolitisk direktør i OFV, Vilrid Femoen.

Bekymret for Nord-Norge

Hun er mer bekymret for det usynlige forfallet på bruer og tunneler og for fylkesveiene, spesielt i nord.

- Dette er ikke tilstrekkelig til å stoppe veksten i forfallet. Ut fra fordeling av midlene er det særlig de nordligste fylkene som kommer dårligst ut også her.

Vi ha nasjonal minstestandard

De frykter en utvikling der veistandarden har varierende kvalitet i ulike deler av landet.

- Vi har derfor bedt Vegvesenet innføre et minstekrav til vedlikehold som gjelder både på statens og fylkenes veier. Saken har nå ligget til vurdering i Samferdselsdepartementet et år, sier Femoen til VG.

Veistrekningene som får asfalt er plukket ut av Statens Vegvesen på bakgrunn av både hvor dårlig stand de er i, hvor mye de blir brukt og hvor viktig de er for samfunnsøkonomien.

Statens Vegvesen: Fylkene har ansvar for fylkesveiene

Samtidig minner Sund på at det ikke bare er pengesekken fra staten som bestemmer hvem som får og hvem som ikke får.

- Fylkesveiene er fylkenes ansvar og her prioriteres det forskjellig fra fylke til fylke. Dette bestemmer fylkene selv, sier han til VG.

- To år til med forfall

Ifølge nytt forslag til Nasjonal Transportplan skal «veksten i forfallet på vegnettet stoppe tidlig i planperioden og i løpet av planperioden (som er til 2023) bli redusert.»

- Det betyr at forfallet vil øke både neste år og kanskje året etter før regjeringen planlegger å stanset det, sier Femoen til VG.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Bil, båt og motor

Se neste 5 fra Bil, båt og motor