VGs stopplengde-kalkulator: Sjekk hvordan bremselengden øker på glatt føre

Hvis du bytter ut tørr asfalt med vinterføre, trenger vogntoget dobbelt så lang veistrekning for å stoppe.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

I denne illustrasjonen kan du selv velge kjøretøy, hastighet og underlag, og se hvordan det påvirker bremselengden.

Stopplengdene vi oppgir er anslag, men anslagene er godt begrunnet.

Du husker kanskje fra trafikkundervisningen at stopplengden kan deles i to: reaksjonslengde og bremselengde.

Reaksjonslengde

Vi har regnet med en reaksjonstid på ett sekund, altså at det tar ett sekund fra situasjonen oppstår og til sjåføren tråkker på bremsepedalen. Ett sekund er den vanlige reaksjonstiden i beregninger som dette. En svært oppmerksom sjåfør har kortere reaksjonstid, mens en sløv sjåfør bruker lengre tid.

For vogntoget har vi i tillegg lagt inn et halvt sekund mekanisk reaksjonstid, altså at det tar et halvt sekund fra sjåføren tråkker inn bremsepedalen og til bremsene faktisk begynner å virke. Store kjøretøy har ofte trykkluftbremser med en slik forsinkelse.

– Her er det stor forskjell på gamle og nye vogntog. Nye vogntog bremser svært raskt. Eldre vogntog kan ha en mekanisk reaksjonstid på ett til to sekunder, sier teknisk rådgiver Rune Damm i Norges Lastebileierforbund.

Bremselengde

Så kommer selve bremselengden. Her vil du se at hvis farten øker med ti prosent, øker bremselengden med mer enn tyve prosent. Det er rett og slett naturlover.

Den største usikkerheten i regnestykket er veigrepet. Vi har støttet oss på forsøk fra Statens Vegvesen, som har målt friksjonen ved ulike typer føre.

Et snodig utslag av naturlovene er at en tung og en lett bil trenger omtrent samme bremselengde. Den tunge bilen trenger selvfølgelig mer kraft for å stoppe, men tyngden gjør også at den griper hardere tak i veien. De to effektene utligner hverandre, slik at et tomt og et fullastet vogntog stopper på samme distanse – i teorien.

Forsøkene i praksis viser at teorien holder ganske bra helt til man kommer til islagte veier. Der trenger det tunge vogntoget lengre strekning. Det tar ikke formelen hensyn til.

– Vi bruker et standardisert målehjul, og resultatene våre er ikke nødvendigvis helt like det trafikantene selv opplever, sier sjefingeniør Bård Nonstad i Statens Vegvesen.

De største utslagene finner vi også her på våt is. Har du et splitter nytt piggdekk, kan du kanskje stoppe på en kortere distanse enn den vi oppgir.

Mens et vogntog på slitte og harde dekk vil seile av gårde enda lengre.

– Men med slike dekk bør man ikke kjøre på det føret i det hele tatt, understreker Nonstad.

Kilder til utregningene: Norges Lastebileierforbund, NTNU, SINTEF og Statens Vegvesen

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder