Advarer mot ny «dieselbil-skandale»: Eksperter: Slutt å subsidiere ladbare million-SUVer

Salget av ladbare hybrider er femdoblet sammenlignet med samme periode i fjor. Statens kraftige subsidiering
av store ladbare million-SUV-er må ta slutt, mener både bileksperter og Bellona.

Slik det er i dag blir små miljøvennlige bensinbiler, ifølge dem, de store taperne i avgiftssystemet.

Salget av ladbare hybrider er femdoblet sammenlignet med samme periode i fjor (salg tom. 10. april) Det viser tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken.

Hele 5073 nye ladbare hybrider rullet ut på veien i løpet av årets første drøye tre måneder. Det betyr at hele 12 prosent av det totale nybilsalget er en ladbar hybrid. Av dette er mer enn halvparten en stor ladbar hybrid SUV. Dette skjedde etter at de store ladbare SUV-ene fikk en avgiftsreduksjon på opptil 100.000 kroner i statsbudsjettet.

Fem spørsmål og svar om de utskjelte dieselbilene: Hvorfor er egentlig dieselbiler helsefarlige? Vil de falle i verdi? Blir det dyrere å fylle dieseltanken?

Bellona advarer myndighetene mot en ny dieselbilskandale, og henviser til at myndighetene for snart ti år siden innførte langt lavere engangsavgifter på dieselbiler. Salget tok av.

– Vi mener at Norge må fortsette en politikk som fører til at folk velger nullutslippsbiler – ikke hybrider. Å satse så hardt på plugin-hybrider kan bli en ny dieselbilskandale, hvor incentiver for dieselbiler viste seg å være feilslått politikk, sier fagsjef Hallstein Havåg i Bellona.

Kjøpe bil?: Dette bør du velge nå!

Test avslører: Bruker en liter per mil -får CO₂ rabatt

Bladet Bil har i sitt siste nummer gjennomført en test av flere av de ladbare luksus-SUVene. Både Mercedes GLE, BMW X5, Porsche Cayenne og den rene hybriden Lexus RX450h, ble testet.

Når batteriet var tomt etter 15–30 kilometer og motoren slo inn, var fort drivstoff-forbruket luksusbilene på rundt en liter per mil, ikke de 0,3-0,4 liter per mil som står oppgitt.

Det beregnede CO₂ utslippet var også milevis fra de oppgitte tallene, som danner grunnlaget for engangsavgiften til staten.

Liker ikke kulden: Disse ladehybridene virker dårligere

– Hvor er rimeligheten i statlig subsidiering av miljøsvin bare fordi kjøresyklusen er slik den fortsatt er? Det er vanskelig å forstå at drøyt to tonn tunge lade-SUV-er med over 400 hestekrefter og akselerasjon til 100 km/t på seks sekunder, skal fremstå som mer miljøvennlige enn drivstoffgjerrige og lette småbiler fordi en liten batteripakke gjør at de kan kjøre noen få kilometer på strøm, sier redaktør i bladet Bil og en av Norges mest erfarne bileksperter, Øivind Skar.

Det er en kjøresyklus i et laboratorium som er utgangspunkt for det CO₂-utslippet og forbruket som settes for de forskjellige bilmodellene. Denne kjørestrekningen er på rundt 30 kilometer.

Sjekk biltrendene: Induksjonslading, selvparkerendebiler, og indsustrigrå lakk er trolig på vei inn.

– Tror et fåtall plugger kontakten i veggen

Også en av Norges største bileiere, det DNB-eide biladministrasjonsselskapet Autolease, tror den faktiske miljøeffekten ved de ladbare hybridene ikke er den helt store. I tillegg til at den reelle rekkevidden ofte er vesentlig kortere enn oppgitt, er de opptatt av faktisk bruk.

– Vi tror at et fåtall, spesielt blant firmabilbrukere, vil plugge kontakten i veggen, så når ladning da foregår under kjøring økes drivstofforbruk og utslipp betraktelig. Vi mener det er ufortjent god avgiftsreduksjon til de som ikke bruker bilen slik den er tiltenkt, sier leder i Autolease Norge, Haakon J. Marthinsen.

Han legger til at når det gjelder verdiutviklingen for disse bilene, vil den holde seg godt også for plugin SUV’ene.

Kommunikasjonssjef i NAF, Inger Elisabeth Sagedal, mener imidlertid det er riktig at ladbare hybrider skal ha lavere avgifter enn fossibiler.

– Nordmenns hverdagsreiser er korte. Derfor blir det feil å kritisere avgiftspolitikken fordi forbruket på ladbare hybrider er noe høyere på langtur enn tilsvarende fossilbiler. Med riktig bruk er ladbar hybrid bra for miljøet i byområdene der de korte hverdagsreisene foregår, sier Sagedal.

Lik «forurensingsavgift på liten Toyota og svær luksus-SUV

Skar trekker frem to biler- som får den samme engangsavgiften på CO₂ utslipp.

– Eksempelvis oppgis forbruket/ utslippet på Mercedes GLE 500e til 0,35 liter per mil, mens forbruket på sparebøssen Toyota Yaris 1,5 Hybrid Style e-CVT med under halve vekten oppgis til 0,36 liter/mil. Og nettopp på grunn av oppgitt lavt forbruk, slipper de mest ekstreme av disse bilene unna med hundretusener av kroner i avgiftsrabatt i Norge. Kan det forsvares?

Les også: Fire av ti velger fortsatt diesel

Han får følge av fagsjefen i Bellona:

– Når en diger SUV med 400 hestekrefter har fått samme CO₂-avgift som en knøttliten familiebil sier det seg selv at mye har gått galt. Dette er biler som ikke har tilpasset seg miljøkravene – bare til testene, sier Havåg.

En gjerrig bensinbil kan være et vel så klokt valg.

– Dersom man absolutt ikke kan kjøre elektrisk, anbefaler vi å sjekke de reelle utslippene. I mange tilfeller vil en liten, lett, drivstoffgjerrig bensinbil gi mindre utslipp enn en stor, ladbar hybrid legger han til.

– Mer miljøvennlig retning på engangsavgiften

– Regjeringen har ønsket å vri engangsavgiften i en mer miljøvennlig retning. Det har vi fått til gjennom mindre fokus på hestekrefter og vekt, og mer fokus på utslipp, sier statssekretær Jørgen Næsje i Finansdepartementet.

I Revidert nasjonalbudsjett 2015 presenterte regjeringen en helhetlig gjennomgang av bilavgiftene.

– Det er enighet mellom samarbeidspartiene om prinsipper og retning for fremtidens bilavgifter. I tillegg ble det også gjort en vurdering av premiering av ladbare hybridbiler med lang elektrisk rekkevidde i budsjettet for 2016. Her konkluderte vi med at det ikke var hensiktsmessig å knytte avgiftsberegningen opp mot elektrisk rekkevidde. Det ble også vist til at ytterligere særordninger for ladbare hybridbiler ikke ville være i tråd med et av prinsippene fra den helhetlige gjennomgangen, hvor det heter at teknologinøytralitet bør være et mål for utformingen av avgiftene over tid, sier Næsje.