SALAMANDERHOTELL: Frode Bye i Statens vegvesen ved siden av en av de fire spesiallagede jordhaugene som fungerer som vinterhotell for storsalamandere (innfelt). Foto: Statens vegvesen. Foto: Statens vegvesen/Morten Ekker

Småkryp lager veikrøll

Salamanderhotell, paddeunderganger og hensyn til utrydningstruede biller og øyenstikkere må med i regnskapet før det kan bli vei i vellinga.

ARTIKKELEN ER OVER SYV ÅR GAMMEL

Liten tue kan nemlig velte stort lass for veibyggerne.

Her er et knippe eksempler hvor Statens vegvesen har spyttet i kassa for å beskytte småkrypene når deres interesser krasjer med bilistenes.

Veivesenet har blant annet måttet legge om traseen til ny E39 mellom Os og Bergen som var planlagt over et myrområde hvor en fredet øyenstikker holder til.

- Nå skal vi bygge bru over myrdraget istedenfor å fylle igjen med stein. Det sikrer rent tilsig til myra der larvene til stor torvlibelle og mange andre øyestikkerarter vokser opp, sier naturviter Trond Aalstad i Vegvesenet.

Ved Lahelldammen i Lier i Buskerud har gjestene heldigvis godkjent fire salamanderhotell som har kostet Statens vegvesen 100.000 kroner.

- Vi var litt usikre på om salamanderne ville finne fram, men de har allerede vært der nå den første vinteren og alt tyder på at dette vil fungere, sier Frode Bye i Statens vegvesen til VG.

Paddene lærer

Og på Nesodden utenfor Oslo ser stadig flere padder lyset i tunnelen. Der ble det i 2007 bygget en undergang for amfibier slik at også de kunne krysse veien trygt.

- Jeg har kartlagt bruken av tunnelen og det ser ut at stadig flere dyr bruker den, sier biolog Leif Åge Strand.

I Møre og Romsdal måtte veivesenet hyre inn biologer for å flytte 20 fredede elvemuslinger lenger opp i elveløpet i forbindelse et veikryss hvor man måtte legge om en bekk.

Og kortnebbgåsa satte stopper for en omlegging av fylkesvei 17 nordvest for Steinkjer som var planlagt gjennom et våtmarksområde som nå er fredet.

- Fuglefredningsområdet forårsaket at veien ikke er gjennomført, sier Helgar Sætermo, seksjonssjef i Statens vegvesen i Nord Trøndelag.

PÅ BILLEJAKT: Insektforsker Anders Endrestøl fra NINA (Norsk institutt for naturforskning) sjekker et hulrom i treet med spesialkamera. På bakken Magne Flåten, som gjenoppdaget eremittbillen i Norge på Tønsberg gamle kirkegård (bak til høyre i bildet) i 2008. Foto: Anne Charlotte Schjøll/Tønsbergs Blad

Fant ikke biller

I Tønsberg har veivesenet nylig lett med lys og lykte etter sjeldne eremittbiller, uten å ha funnet noen.

Her skal det bygges en rundkjøring. Men siden Norges eneste forekomst av eremittbiller finnes like ved, på Tønsberg gamle kirkegård, måtte man sjekke at det ikke bodde biller i noen av trærne som skal hugges.

- Vi engasjerte et team fra Norsk institutt for naturforsking (NINA) som registrerte alle trærne innenfor vårt planområde, men de fant ingen rester etter eremittbillen som kun er synlig to uker om sommeren, forteller prosjektleder Helene Nødtvedt Røed i Statens vegvesen.

Denne sære skapningen har faktisk fått sin egen forskrift i den nye Naturmangfoldloven.

- Hva har dette kostet?

- Det har ikke vært noen stor utgift for prosjektet. Det hadde kostet mer hvis vi hadde funnet det ut for sent. Veivesenet har et samfunnsansvar som vi tar veldig på alvor. Slik er en planleggers hverdag, det er mange ting vi må ta hensyn til, sier Røed.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder