Mette (23) vil banke verden i båtracing

KONGSVINGER (VG) Den 23 år gamle Mette Bjerknæs vil bli verdensmester i en av verdens mest risikofylte idretter.

Søndagsidyllen ved Sigernessjøen familiecamping i Kongsvinger har fått seg en bråkete konkurrent i dag.
Den knivskarpe propellen freser hvitt skum ut av vannet i det fartsmonsteret farer forbi bryggen og dopplereffekten vrenger lyden.

Vraaaaaaaoooooom ... Null til hundre på litt over 3 sekunder, toppfart på 200 kilometer i timen. Gromt.

Alle de nysgjerrige tilskuerne som har kommet til er gutter og menn.

De har sannsynligvis aldri sett raskere båt her før.

- Det er jo ikke akkurat hverdagskost for oss, sier brannmester Arnfinn Strømstad (45) i Glåmdal Brannvesen som står klar med båt, brannbil og fire mann, sånn i tilfelle.

De jobber gladelig på en søndag da «Team Bjerknæs» har valgt å legge årets første treningstur til Kongsvinger. Dykker og brannmann Pål Svendsen (23) sitter klar for å rykke ut med gummibåten.

- Det er litt av noen krefter som er i sving. Utrolig tøft at det er en jente som kjører der ute, sier Svendsen.

Mannsdominert

Motorsport er en av Norges mest mannsdominerte idretter. Ifølge Norges Idrettsforbunds tilstandsrapport «Kjønn og endring» fra 2007, hadde Norges Motorsportforbund den 51. laveste kvinneandelen blant i alt 56 norske særforbund.

Kun 14 prosent av ca. 20.000 medlemmer var kvinner.

Likevel er det jenter som gjør seg mest bemerket i de skarpeste båtklassene i Norge.

Marit Strømøy (35) har de siste årene tilhørt båtsportens ypperste verdenselite.

- Det er veldig sjelden jeg opplever noe negativt, men det er klart at det for noen av konkurrentene er vanskelig å bli slått av en jente, sier Strømøy.

I 2007 ble hun den første kvinne noensinne i «F1 World Powerboat Championschip», båtsportens svar på Formel 1. Hun er i øyeblikket eneste norske fører i klassen, og i 2011 kvalifiserte hun seg til en sensasjonell «pole position», første startspor, under en VM-runde i Portugal.

Finalen ble en av fjorårets mest spektakulære. Det skal vi komme tilbake til.

Ung konkurranse

For Strømøy er i ferd med å få konkurranse. I fjor var Mette Bjerknæs (23) eneste kvinne i klassen under, Formel 2. Målet er å bli minst like god som Marit.

- Ja, jeg håper det, sier Bjerknæs.

Bjerknæs er, som motorsportførere flest, arvelig belastet.

Pappa Morten Bjerknæs (54) var blant Norges fremste Formel 1- og Formel 2-førere på 80-tallet, og kjørte for motorprodusenten Mercurys fabrikklag fra 1984 til 1990. Mette ble født rett inn i sirkuset.

Men det var forbildet Marit Strømøy som fikk henne til å ville sette seg bak rattet.

- Det var ikke pappa. Han hjalp til, men Marit var grunnen. Pappa og jeg jobbet litt for henne, men så fant jeg ut at jeg ikke gadd å stå og se på lenger.

Hun fikk låne en V25-båt av båtsportforbundet, men 40 knop ble for lite. Hun gikk over til Formel 4 med 60 hestekrefter. Det var heller ikke nok. Hun ville ha mer fart.

- Så i 2010 var det Formel 2 som gjaldt. Og så kjøpte vi båt.
Med «vi» mener hun hovedsakelig familien. Pappa er mekaniker og altmuligmann, forloveden Dennis Altis (30) er sjefsmekaniker mens mamma Lene, som også har kjørt racing, har ansvar for såkalt «hospitality and catering» på tur. Alle er med når Mette konkurrerer i Norden, Europa og Asia.

Svensk lag

I år kjører hun for det svenske laget Lundin F1 racing. I slutten av mai står hun på startstreken under 24-timersløpet i Rouen i Frankrike, båtsportens svar på bilsportens Le Mans.

Hun kjører sammen med Bimba Sjöholm fra Sverige, Tammy Wolf fra Canada og Marie-Line Hericher fra Frankrike. Det er racets aller første rene jentelag.

Målet er selvsagt å slå gutta.

- Det får de nesten bare leve med. Jeg liker jo heller ikke å bli slått av dem, sier Mette.

Marit Strømøy er stolt av sin unge protesjé.

- Mette er et stort talent, det blir veldig spennende å følge henne fremover.

Ambisjonene står i stil.

- Mitt mål er å vinne VM i F2 innen 3 til 5 år. Neste mål er Formel 1. Der vil jeg vinne et race. Det har ingen jente gjort før i F1, sier Mette.

Nære på

Men det var nære på i fjor.

Portimao, Portugal søndag 22. mai. Datoen står prentet i Marit Strømøys minne. Skal hun endelig gå helt til topps? Alt ligger til rette. Hun har banket konkurrentene i kvalifiseringen og har «pole position», som første kvinne noensinne.

Prestasjonen skaper overskrifter. President Frode Sundsdal i Norges Båtsportforbund kaller det en sensasjon.

På startstreken står hun side ved side med racinglegende og VM-leder Jay Price som har kjørt båtracing siden 1983.
Starten er perfekt og etter 15 runder, over en tredjedel av løpet, leder Marit fremdeles.

Alt fungerer, det ser ut til å gå veien. Men så ruller Ahamed Al Hamli fra Abu Dhabi i et forsøk på å ta ledelsen, og båtene må inn til omstart.

Det ser igjen bra ut da Marit nok en gang tar føringen, før det fatale skjer. Amerikanske Shaun Torrent prøver å kjøre forbi på utsiden i en lett høyresving, men dytter borti Marits båt.

Luften får tak under begge skrogene som kastes opp og rundt i det som i sakte film ser ut som en parallell dans.

I virkeligheten er det voldsomt og livsfarlig. Båtene krasjer i nærmere 200 kilometer i timen.

- Jeg følte at de gjorde alt for at jeg ikke skulle dra hjem seieren, sier konkurransemennesket Strømøy bittert til VG etter løpet.

I dag er hun glad for at det ikke gikk verre.

- Jeg hadde ikke en skramme. Det er helt utrolig. Båten knakk i to.

«Verdens farligste»

Båtracing omtales ofte som en av verdens farligste idretter. På Wikipedia hevdes det at dødsraten har vært på 85 prosent siden 1940 i verstingklassen, amerikansk dragbåt, som handler om å sette fartsrekorder.

Offshore, den såkalte Røkke- og Gjelsten-klassen er også beryktet for sine dramatiske ulykker, flere av dem har endt i dyp tragedie.

Og i Marit Strømøys Formel 1-klasse tilhører det sjeldenhetene at det ikke er velt under løp.

- Det er en naturlig del av sporten, sier hun.

- Men sikkerheten har blitt mye bedre, og det er sjelden vi skader oss ordentlig.

Morten Bjerknæs (54) står på bryggen og veiver til datteren som raser forbi i 180 kilometer i timen på Sigernessjøen.

- Jeg ser hun er litt rusten, men det begynner å komme seg. Det er mindre vaking i svingene.

- Vaking?

- Ja, når båten går litt sånn, forklarer Bjerknæs og viser med hånden hvordan skroget tilter opp og ned. Det er dette det handler om, det som gjør båtracing så hasardiøst og vanedannende.

- Det gjelder å redusere kontakten med vannet til et minimum, sier Bjerknæs.

Tilte motor

Tilting av motoren er det viktigste føreren gjør. Ned i svingene, for å få kontakt nok med vannet til at man ikke tipper over, og opp på langsidene for å få båten til å fly, bokstavelig talt. Er man for ivrig, kan det gå rundt, gjerne på spektakulært vis med snuten i været og påfølgende rulle.

- Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har veltet, sier Bjerknæs. Den verste var i London i 1986, minnes han. I et fryktelig regnvær.

- Da gjorde jeg en trippel, sideveis salto. Det gikk så innmari fort. Jeg hadde nok rundt 230 kilometer i timen inn i svingen.
Men da satt jeg fastspent i båten og datt ikke ut. Og det reddet meg. Hvis ikke hadde jeg vært steindød. Det var bare skader på båten. Men jeg har mistet noen konkurrenter opp igjennom.

- Venner?

- Ja, beklageligvis, det er noen som har gått bort. Jeg har plukket noen opp fra vannet også. Den jeg husker best var på Bahamas, det første Formel 1-løpet jeg så. Ken Stevenson kjørte for et team som jeg senere skulle kjøre for. Båten tiltet og gikk rett rundt. Den gangen falt man bare rett ut og traff vannet.

Texas

Klippet finnes på YouTube i dag: «Powerboat crash - Ken Stevenson 1983 December 11». Båten går rundt på den ene langsiden og Stevenson kastes ned i vannet, spretter opp igjen, før han forsvinner i vannsprøyten. Han brekker nakken og dør momentant, 36 år gammel.

- Det høres ut som 80-tallet var helt «texas»?

- Ja, det var ikke bra. Men vi visste ikke bedre. På 50-tallet kjørte man jo uten sikkerhetsbelte i bilen også. Man kjente ikke til risikoen.

I dag er båtene utstyrt med cockpit med overbygg, airbag og oksygen på flaske i tilfelle man velter og tar inn vann. Kjøredressen må være sikkerhetsgodkjent og båtene er bygget i knallhardt karbonfiber. I gamle dager var de av kryssfiner og tre, en livsfare i seg selv i det splintene kunne finne veien inn i føreren.

Alvorlige ulykker tilhører sjeldenhetene nå. Men risikoen er der ennå. Det er derfor det er så moro. «Kicket» er avhengighetsskapende.

Forbrenner enormt

- Vi forbrenner like mange kalorier i løpet av 40 minutters racing som en toppfotballspiller gjør i løpet av en hel kamp. Det er adrenalinet. Og har du først kjent på det, klarer du deg ikke uten, sier Mette.

Hun har også veltet stygt, senest i Polen i august i fjor.

- Jeg kjørte inn i en annen, men det var ikke min skyld, for han svingte på feil bøye. Så han sto på tvers foran meg, jeg kjørte inn i ham og gikk rundt. Det gikk utrolig fort, men jeg var overraskende rolig under vann.

På land sto pappa Morten og så at datterens båt forsvant i sjøsprøyten.

- Men det jeg også ser er at hun lander i vann, hun blir ikke påkjørt av en annen båt. Så da tenker jeg at «ja, ja, nå er hun blå og gul over hele kroppen», men jeg så at det gikk bra.

- Det er nok en fordel med en pappa som har vært gjennom alt sammen, sier Mette.

Dette er Rundebaneracing:

Kjøres på indre havner eller på innlands vann der banen er avgrenset med to til seks svinger.

Banestørrelsen ligger på mellom 1400-1800 meter, og det kjøres etter antall runder eller antall minutt.

Klassene er delt inn etter motorstyrke og skrog på båtene. Alle klassene har begrensning på trimming.

Klassene i rundbane er:

JT/T-250: Debutantklassen i Norge for 13-16 åringer. Internasjonal klasse med v-bunnsbåter med inntil 265 ccm motor, det vil si rundt 15 hk (2 takt). Båtene får en toppfart på ca. 70 km/t.

V-25: Fra 16 år. Nasjonal standardklasse v-bunnsbåt med 25/30hk motor (2 takt). Toppfart ca. 95 km/t.

T-400: Internasjonal klasse med v-bunnsbåt med 25 hk motorer fra 251 til 400,5 ccm (2 takt), som yter opp mot 105 km/t.

GT-15: 13 til 16 år. Denne klassen ble ny i 2007. Klassen er en Internasjonal standardklasse for EPA-motorer (miljømotorer) 2 eller 4 takt. Har en toppfart på ca. 65 km/t.

GT-30: Fra 16 år. Denne klassen ble ny i 2007. Klassen er en Internasjonal standardklasse for EPA-motorer (miljømotorer) 2 eller 4 takt. Har en toppfart på ca. 83-85 km/t.

SL-60/F4S: Internasjonal klasse for katamaraner med EPA-motorer (miljømotorer) 2 eller 4 takt. Båtene har en toppfart på ca. 120 km/t.

Fra denne klassen stilles det krav til sikkerhetscockpit med fempunkts sikkerhetsseler.

Formel 2 (F-2): Internasjonal klasse for katamaraner med inntil 2000 ccm motor (ca. 200hk) (2 takt). Toppfart ca. 200 km/t.

Formel 1 (F-1): Internasjonal klasse for katamaraner med

Mercury F1 motor (300hk). Toppfarten er over 220 km/t.

Kilde: Norges Outboard Klubb.