PÅVIRKET: Nattens alkoholinntak setter spor i kroppen og kan være med på å gjøre deg til en dårligere sjåfør dagen derpå, selv om du teknisk sett er edru. Foto: Gorm Kallestad/NTB Scanpix

Studie: Elendig bak rattet når du er fyllesyk

Fyllesyke førere har lengre reaksjonstid, gjør flere feil, vingler mer og har problemer med å holde konstant hastighet - selv om promillen fra nattens inntak er borte.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Konsentrasjonen kan svikte og en fører med en fest i kroppen kan gjøre alvorlige feil bak rattet.

- Reaksjonshastigheten ble lengre og de ble mer uberegnelige i kjøringen, sier Chris Alford ved University of the West of England som ledet simulatorstudien der testførerne kjørte en 20 minutter lang løype i by og på landevei, sier han i en artikkel gjengitt på Mail Online.

- Simuleringen representerer en situasjon mange kan kjenne seg igjen i. De fleste er klar over farene ved å kjøre etter en kveld der de har drukket, men de trenger også råd for neste dag.

- Nedsetter reaksjonsevne

Gudrun Høiseth ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt, divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning, sier det er gjort en del studier der man har sett på effekten av fyllesyke.

- Men det finnes ikke overbevisende grunnlag for å si at man er farligere i trafikken når man kjører dagen etter inntak av alkohol, selv om man er promillefri. Men det kan kanskje være farligere å kjøre med hangover enn ikke, sier hun.

Hun sier at nattens alkoholinntak virker inn på oss.

- I rundt halvparten av studiene som foreligger er det påvist at reaksjonstid og konsentrasjonsevne er dårligere dagen derpå. Også dehydrering, som er svært vanlig etter høyt alkoholinntak, kan virke på reaksjonstid og konsentrasjon.

Lite søvn påvirker

Høiseth sier det går et viktig skille mellom ulike typer studier.

I såkalte naturalistiske studier, der man enkelt sagt måler en gruppe mennesker som går på fest og drikker alkohol mot en gruppe som ikke drikker alkohol, har det vært lettere å påvise effekter av fyllesyken.

I eksperimentelle studier, der man gir halvparten alkoholholdige drinker og den andre halvparten placebodrinker og så måler effekten dagen etter, har det vært vanskeligere å påvise at fyllesyken virker inn på vår evne til for eksempel å kjøre bil.

OVERLEGE: Gudrun Høiseth ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt Foto: Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

- Teorien rundt hvorfor det er slik er at de naturalistiske studiene også fanger opp andre effekter, som for eksempel at man har sovet lite og spist usunn eller lite mat.

Men alkoholen fører til endringer i kroppen som varer etter at den er borte.

- For eksempel påvirker alkoholen immunsystemet Det er kompliserte og til dels usikre sammenhenger som gjør at vi får en del nedsatte funksjoner når vi har drukket mye dagen før.

Ikke økt skaderisiko

Høiseth understreker at ingen studier hun kjenner til etter en omfattende gjennomgang nylig, viser sammenheng mellom fyllesyke og ulykkesrisiko i trafikken.

- Det er gjennomført tre studier med kjøring, en på lukket bane og to i simulator. De viser noe effekt av fyllesyken alle tre, men relativt beskjeden, og ikke på noen måte samme effekt som høy alkoholpromille gjør i forhold til ulykkesrisiko.

- La bilen stå

LA STÅ: - La bilen stå - dagen derpå, anbefaler UP-sjef Runar Karlsen. Foto: UP

UP-sjef Runar Karlsen anbefaler folk å la bilen stå dagen etter hvis de har utsatt seg for en skikkelig rotbløyte.

- Alkoholen bruker sin tid ut av kroppen, og det er ikke lett for folk flest å vurdere når det er greit å kjøre, sier Karlsen.

Han understreker at å kjøre fyllesyk er regulert av norsk lov.

- Det er krav om å være opplagt og uthvilt. Men det er litt vanskelig med bevisene hvis man ikke lenger har promille, sier UP-sjefen.

Her finner du Folkehelseinstituttets lenkesamling og forklaring til en rekke promillekalkulatorer.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder