FULL FART: Miljøorganisasjonen Zero frykter at elbilene vil tape terreng til bensin- og dieselbiler. Her er Norges suverent mest solgte bilmodell uansett drivlinje, elbilen Nissan Leaf.
FULL FART: Miljøorganisasjonen Zero frykter at elbilene vil tape terreng til bensin- og dieselbiler. Her er Norges suverent mest solgte bilmodell uansett drivlinje, elbilen Nissan Leaf. Foto: Hanne Hattrem

Vil ha prisene for bensin- og dieselbiler opp

BIL, BÅT OG MOTOR

Vanlige bensin- og dieselbiler må gjøres dyrere, mener miljøorganisasjonen Zero.

Publisert: Oppdatert: 27.08.18 18:42

– Det er enda viktigere enn å straffe bilene som slipper ut aller mest CO₂. De rimelige personbilene er i større grad i direkte konkurranse med tilgjengelige nullutslippsbiler og elbilens konkurransekraft må styrkes, sier Kari Asheim, fagansvarlig for transport i ZERO.

Også de populære ladehybridene vil Zero ha økt avgift på.

– Hvor mye skal bilprisene øke?

– I snitt vil de 16 mest populære fossile bilene i Norge få en avgiftsøkning på ca. 14.000 kroner. Avgiftene på fossile biler har falt dramatisk de siste årene, fra et snitt per bil på 150.000 kr i 2006 til rundt 90.000 kr i dag. Vi snakker her kun om en liten reversering av en lang trend med reduserte avgifter.

Les også: EU-kilder: Bilprodusenter blåser opp utslippstall

«Elbil er norgesfavoritt»

Zero har beregnet at dersom målet om at alt nybilsalg i 2025 skal være rene elbiler, må det selges 50.000 nye elbiler i 2018 og 67.500 i 2019.

NAF mener at elbilen ikke trenger mer drahjelp enn den allerede får.

– Det er bare å se på salgstallene, hittil i år er det registrert 24.309 elbiler mot 16.842 dieselbiler. Elbilen selger som aldri før, den ruller inn i markedet av seg selv med det avgiftssystemet vi har. Det er ikke noe behov for å øke avgiften på bensin- og dieselbiler, sier kommunikasjonsrådgiver Ingunn Handagard i NAF.

Bileierorganisasjonen advarer mot å øke avgiftene.

– Vi ser en betydelig fare i at folk da stopper å kjøpe nye biler. Det betyr en eldre bilpark, som forurenser mer og er mer trafikkfarlig.

– Er det smart å sette opp bilprisene når det fortsatt er mangel på elbiler og mange ikke kan bruke elbiler?

– Vi venter større tilgang på flere modeller neste år. Det er viktig å starte en forutsigbar, gradvis endring av avgiftene. Alternativet er dramatiske endringer over natten senere, og det gagner ikke noen, sier Asheim.

Nye utslippsregler om en uke

Om en uke skal alle nye biler som selges i EU være målt etter en ny testsyklus, kalt WLTP. Denne er mer realistisk enn utgående målemetode, og forbruket og verdien for CO₂-utslipp øker. Dette er kraftig avgiftsbelagt i Norge, og dermed vil prisen på svært mange biler øke dramatisk. (Les mer om WLTP og de økte bilprisene, VG+).

– Vi håper det ikke kommer massiv avgiftsøkning med den nye målesyklusen. Det som kommer ut av eksospotten er det samme som før. Regjeringen må snarest ta grep, slik det er gjort i andre land med lignende avgiftssystem som oss. Det må gjøres en justering slik at bilprisene ikke øker. Å eventuelt lansere dette i forslag til statsbudsjett er altfor sent. Det er uholdbart å være bilkunde og ikke vite hva en bil koster over nyttår, sier Ingunn Handagard i NAF.

Bilistene betaler mye

Geir Pollestad (Sp), som leder næringskomiteen på Stortinget deler ikke Zeros ønske om dyrere bensin- og dieselbiler.

– Det begrunner jeg i at vi allerede har det høyeste bompengenivået og de høyeste prisene på drivstoff vi noen gang har hatt, og at det fortsatt er langt billigere å kjøpe elbil enn bensin- og dieselbil. Det er tvert imot positivt at bensin- og dieselbiler med lavere utslipp har fått redusert avgift de siste årene, sier Pollestad.

Henrik Asheim (H) leder finanskomiteen på Stortinget. Han opplyser til VG at regjeringen allerede har vridd avgiftene slik at biler med høyere utslipp koster mer, og at elbilfordelene skal videreføres frem til 2021.

– Det gjør at Norge allerede i dag har verdens reneste nybilpark. Men det må alltid være en forutsetning at det er mulig for folk flest å velge miljøvennlig fremfor å øke avgiftene før det finnes nok fullgode alternativer, og vi har infrastrukturen på plass. Vi tror langt mer på gulrot en pisk, også når det gjelder bil, skriver Asheim.

Bilavgiftene har gått mye ned de siste årene, har Finansdepartementet tidligere opplyst til VG. Ifølge departementet var de 40.000 kroner lavere i 2017 enn da regjeringen overtok.

Her kan du lese mer om