PADDENS PROBLEM: To av minst 10.000 padder ved Litjevatnet i Volda forsøker å ta seg over veien i skumringen. Naturvernforbundet bar over cirka 9500 padder i fjor vår da de sju planlagte paddeundergangene ikke var ferdig ennå, og anleggsarbeidet stod på som verst. Foto: Gunnar Wangen

Slik unngår paddene å bli kjørt paddeflate

Bruker opptil en halv time på å krysse veien

NESODDEN (VG) For billistene er den nærmest usynlig, men for paddene er paddeundergangen livsviktig.

Stian Fjelldal
ARTIKKELEN ER OVER SYV ÅR GAMMEL

- Det er klart, det er ikke enkelt for paddene å komme over her.

Sjefsingeniør Erland Røsten i Statens vegvesen inspiserer paddeundergangen på Skoklefall på Nesodden.

Uten undergangen må paddene over asfalten, og en årsfersk padde er ikke den kjappeste krabaten i skogen.

Opptil en halvtime kan det ta å komme over på den andre siden, og innen den tid er faren dessverre overhengende for at den ender opp under et bildekk - paddeflat.

Derfor har mange paddeliv blitt spart etter at det ble gravd ned et rør under veien, og satt opp ledende barrierer for å få dyrene til å skjønne at dette er til deres eget beste.

- Det er et effektivt tiltak, forteller Røsten.

Les: Tre av ti kjøper biler som ikke er sikre nok.

Må ta hensyn

Ifølge Naturmangfoldloven er veimyndighetene pålagt å ta hensyn til det biologiske mangfoldet når veier skal bygges i Norge, og lokale paddebestander er særlig avhengig av menneskelige hensyn.

Ved Litjevatnet i Volda skjer et av naturens mange mirakler hver vår. Her formerer en av de største paddebestandene i Europa seg, estimert til 10.000 - 12.000 individer, antagelig er den enda større.

For at det skal skje må flere tusen padder krysse fylkesveien Kvivsvegen for å legge eggene på vannets nordside.

Den uungåelige massakren fikk Naturvernforbundet til å reagere allerede på slutten av 80-tallet, og da veien skulle legges om.

I 2010, ble det besluttet å bygge sju underganger for de utsatte amfibiene. Problemet var at paddene ville vandre over veien midt i anleggsarbeidet.

- Da valgte veivesenet å slå til på forslaget vårt om å starte et redningsarbeid, sier Gunnar Wangen i Naturvernforbundet.

Les: Truer med å ta Norge til EFTA-domstolen for manglende trafikksikkerhet.

Artikkelen fortsetter.

UNDERGANG: Sjefingeniør Erland Røsten i vegvesenets trafikksikkerhet-, miljø- og transportavdeling har et godt øye til padder som blir hjelpeløse i møte med asfalten. Foto: Espen Rasmussen

Bar i bøtter

Naturvernerne satte hodelyktene på og gikk ut i nattetimene. Arbeidet pågikk over tre uker og det ble plukket til sammen cirka 9500 padder i bøttene som ble båret over veien.

- Det var veldig spesielt. Vi tømte dem ut i vannet og telte for hver gang. Hvis ikke vi hadde gjort dette, hadde flesteparten blitt drept av anleggstrafikken.

- Hvordan ble dette sett på av lokalbefolkningen?

- I starten merket vi det var veldig stor skepsis og det var en frykt for at vi som jobbet for å berge paddene egentlig var motstandere av den nye veien som alle ville ha. Men etter hvert har vi fått forståelse, og i fjor satt noen lokale innbyggere ned en arbeidsgruppe for å se på hvordan man kunne utnytte potensialet i paddesaken for å fremme bygdas omdømme.

FOREBEHOLDT PADDER: På Nesodden er det gravd ut en tunnell slik at paddene kan komme seg trygt over på den andre siden. Foto: Espen Rasmussen

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder