Slik blir din nye bilhverdag

Publisert: Oppdatert: 23.06.13 15:40

Del saken på:

Lenken er kopiert
BIL, BÅT OG MOTOR

Kobler inn autopilot slik at du kan jobbe

Kan suse gjennom smale veiarbeidsområder

Parkerer bilen med fjernkontroll fra mobilen

BOXBERG (VG) Den elektroniske sjåføren er på full fart inn bak rattet. Hun er tryggere enn deg.

Det blir litt varmt i topplokket når Rule som sitter bak rattet slipper både det og pedalene, og bilen akselererer raskt opp til 80 km/t på den smale veien på testbanen.

Men automatføreren kan sine saker. Hun bremser ned til behagelig hastighet i svingen, og stopper både for rødt lys og en ekte fotgjenger som plutselig vil over veien. Hun oppdager og viker for en bil som kommer fra venstre i et kryss. Det virker enkelt, men er en uhyre avansert operasjon. Bilen skal «se», vurdere og handle riktig.

I baksetet sitter Norges mest erfarne biljournalist - Jon Winding-Sørensen. Han prøvde det første selvkjøret på 70-tallet. Da fulgte bilen en slynge gravd ned i asfalten og det kilte i magen. Nå er han intercool.

- Jeg har prøvd flere av dagens systemer, og føler meg mye tryggere når automaten kjører enn med et menneske bak rattet. Dette er vi jo vant med fra fly, sier han.

Vi returnerer til basen uskadet på kropp og sinn. Basen er på testbanen til Bosch, en av verdens største leverandører til bilindustrien, et par timers biltur fra Frankfurt. Her står resultatene av arbeidet til 5000 dedikerte ingeniører og utviklere i til nå ganske hemmelige testbiler.

Mål: Null ulykker

Mange store bilprodusenter har selvkjørende systemer på programmet. Både Volvo, BMW, Volkswagen og Google har forskningsbiler på veien. Fordelene med en bil som kan kjøre selv er åpenbare, mens bilen kjører kan du sjekke e-posten din eller gjøre andre ting på vei til og fra jobb.

Men det er et stykke frem til du kan sitte i baksetet og spille poker på vei til hytta.

Selvkjørende biler utvikles først og fremst med tanke på trafikksikkerhet. Årlig blir det drept 1,3 millioner mennesker i trafikken i verden. FN-målet er å redusere det til 0,9 millioner i løpet av tiåret. Også Euro NCAP, som setter standarder for kollisjonssikkerhet, skjerper kravene. Fra 2014 vil det ikke være mulig med fem stjerner uten minst ett førerassistanse-system i bilen. Fra 2016 må minst annenhver solgte bil ha automatisk fotgjengebrems.

Selvkjør på vei

- Vårt mål for fremtiden er ulykkesfri og automatisert kjøring, sier toppsjef i Bosch-gruppens bildivisjon, Bernd Bohr.

Volvo har tidligere sagt at deres system for selvstyring av bilen i såkalte biltog (biler som føyer seg pent inn i en rekke og holder plass og avstand uten inngripen av fører), kan bli integrert i deres biler fra 2020.

Fra nå vil utviklingen akselerere, tror Bosch.

Dette kommer:

** I 2014 kommer en kø-assistent. På motorveien kan den bremse, stoppe, akselerere og styre bilen automatisk i kjørefeltet, i opptil 50 km/t.

** I 2015 kommer en videreutviklet parkeringsassistent. Det inkluderer en fjernkontroll til parkering i garasje. Systemet kan lukeparkere bilen fra fjernkontrollen, men dette forbyr foreløpig internasjonale regler.

** Motorveipiloten kommer. Motorvei er tryggere fordi trafikken går i samme retning, det er ikke kryss eller fotgjengere. Her skal den adaptive fartsholderen kombineres med filskiftholderen.

** På lengre sikt kommer kryssassistenten. Det er bare mulig hvis bilene snakker sammen og utveksler informasjon om vei- og føreforhold. Minst 50 prosent av bilene må kunne utveksle trafikkdata i nåtid.

** I 2020 vil en nyutdannet elektronisk sjåfør stå klar i bilbutikkene, tror Bosch.

- Å kjøre førerløst er som å være passasjer i egen bil. Det er skremmende til å begynne med, men du venner deg fort til det, sier seniorforsker ved SINTEF Transportforskning, Gunnar D. Jenssen. Han har doktorgrad på førerstøttesystemer i biler og har «kjørt» flere førerløse biler. Han mener automatisert bilkjøring er svaret på mange utfordringer.

Mange er redde

- Det viktigste er sikkerhet, trafikkavvikling og miljø. Når teknikken tar over fjerner man kilder til ulykker, som menneskelige feil, trøtte og rusede førere, sier Jenssen. Mange er redde for at teknikken skal svikte.

- All forskning så lang viser at dette ikke holder stikk. Det vi kan få er langt færre men noen få uventede og mer alvorligere ulykker når de først skjer. Det ser vi av erfaringer fra flytrafikken som lenge har fløyet på autopilot.

De viktigste utfordringene er en lang overgangsfase der bilparken består av en miks av biler med og uten systemet. Det er også klart at man kan bli dårlig til å kjøre bil, en ferdighet man plutselig kan trenge hvis automatikken svikter, mener Jenssen.

Bil-nestoren: - Må komme nye lover

- Det er foreløpig ulovlig å overlate kjøringen til bilen. Føreren skal alltid ha kontroll over kjøretøyet, sier Norges mest erfarne biljournalist og bilingeniør, Jon Winding-Sørensen.

Det er den internasjonale konvensjon om veitrafikk, Wien-konvensjonen av 1968, som foreløpig setter en stopper for selvkjørende biler.

- Tyskland er kommet langt. Her satte bilprodusentene seg ned med myndighetene og har laget en protokoll for utvikling og testing av autonome biler. Det har også skjedd i USA og ventes i Kina.

- Det må komme ny lovgiving. Systemene kan komme til stor nytte. Tenk bare hvor tett og trygt en lang rekke lastebiler kan ligge på Autobahn i Tyskland. Det vil frigjøre masse plass på veien, trafikken vil flyte bedre og miljøet vil bli spart, sier Winding-Sørensen.

Denne artikkelen handler om