MYE DÅRLIG VEI: Det finnes 45 000 km fylkesvei her i landet, og her skjer det mest alvorlige trafikkulykker. Her er fylkesvei 607 mellom Lavik og Leirvik i Ytre Sogn for noen år siden.
MYE DÅRLIG VEI: Det finnes 45 000 km fylkesvei her i landet, og her skjer det mest alvorlige trafikkulykker. Her er fylkesvei 607 mellom Lavik og Leirvik i Ytre Sogn for noen år siden. Foto: Magne Tonning

Ny plan for trafikksikkerhet: Slik skal dødstallene til bunns på norske veier

BIL, BÅT OG MOTOR

Mens det bygges midtdeler på mil eller mil med riksvei for å unngå møteulykker, skjer det lite på landets fylkesveier, hvor de fleste alvorlige trafikkulykkene skjer.

Publisert:

Dette fremgår av den nye trafikksikkerhetsplanen som tirsdag ble overlevert samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.

En oversikt som ble lagt frem tirsdag, viser at mer enn 350 ble drept eller alvorlig skadet på landets fylkesveier i perioden 2013–2016. På riksveiene var tilsvarende tall om lag 275.

På riksveiene dominerte møteulykkene, mens utforkjøringer var den klart største ulykkeskategorien på fylkesveiene.

– Fylkene er vår største veieier. Og de har flest alvorlige utforkjøringer. Det er ulikt fra fylke til fylke, men det er absolutt forbedringspotensial. Husk at nå får det enkelte fylke større prioriteringsansvar for sine veier. Jeg forventer at fylkene tar dette ansvaret, sier veidirektør Terje Moe Gustavsen til VG .

Møtefrie riksveier

I planen legges det opp til at 54,1 prosent av landets riksveier med fartsgrense 70 km/t eller høyere skal være møtefrie – det vil si at de er utstyrt med midtdeler eller midtrekkverk. I dag er tilsvarende tall vel 49 prosent.

«Fylkeskommunenes prioritering av nye møtefrie fylkesveier er svært begrenset», heter det i trafikksikringsplanen.

Det skal fram til utgangen av 2021 bygges midtdelere på 76 km eksisterende firefeltsvei.

Hvis dette målet nås, vil det gjenstå 240 km med firefelts vei uten midtdelere i 2022.

Les VGs store avsløring av livsfarlige norske broer!

I tillegg skal det bygges 116 km ny firefelts vei med midtdelere. På to- og trefeltsvei skal det oppføres 40 km midtrekkverk.

Bygger to km midtdeler

Hva så med fylkesveiene? De har ikke like mye firefeltsvei, og bare 15 km har midtdeler. Norske fylker skal de i årene fram til 2022 bygge 2 – to – km midtdeler. Ifølge rapporten vil det da gjenstå 65 km i 2022.

Enda verre står det til med to- og trefeltsveiene – hvor det bare finnes 5 – fem – km med midtrekkverk i dag, og det er ikke planlagt å oppføre noe mer. Behovet vil da være på hele 315 km midtrekkverk, ifølge trafikksikringsplanen.

Mens møteulykkene har blitt redusert i Norge, har utforkjøringer de tre siste årene vært ulykkestypen med flest alvorlig skadde og drepte. Analyser viser at terrenget eller hindringer langs veien er medvirkende årsak til skadeomfanget i mer enn halvparten av alle utforkjøringene med dødelig utfall.

Utforkjøringsvennlig

Det er derfor utarbeidet en minstestandard for å gjøre området nærmest veien mest mulig skånsomt dersom en bil kjører utfor. En beregning tilsier at det vil koste om lag 2,5 milliarder kroner å bedre gjøre det norske riksveinettet utforkjøringsvennlig. Inntil 2023 er det avsatt midler til å utbedre 1500 km av behovet, som er på ca. 5700 km.

Men det er på fylkesveiene de aller fleste alvorlige utforkjøringsulykkene skjer.

– Det er derfor viktig at fylkeskommunene igangsetter et systematisk arbeid for å oppnå minstestandard med hensyn til utforkjøringsulykker på fylkesveinettet, på tilsvarende måte som Statens vegvesen gjør for riksveinettet, heter det.

Det er blant annet behov for å skifte ut mange brorekkverk, sier det i sikkerhetsplanen.