Maria er «nyfattig»: − Gjør alt for at det ikke skal synes

DRAMMEN/OSLO (Dine Penger) Tidligere strakk lønnen akkurat til. Maria Voss (43) levde ikke et liv i luksus, men hun klarte seg. Slik er det ikke lenger.

– Jeg har en vanlig jobb og inntekt, men nå er det plutselig blitt et lavtlønnet yrke, sier Maria Voss.

Hun bor i Drammen og har fire barn. Til vanlig jobber hun i kommunen, men har bakgrunn som danser. Som tidligere danser har hun også mulighet til å ta på seg flere strøjobber.

Når VG ringer er hun i London som koreograf på en musikal. Hun er med i årets sesong av Robinson og på sosiale medier ser alt tilsynelatende bra ut.

Men det er ikke alltid at bildet fra utstiden stemmer.

Fullt kjøleskap - tom konto

Lønnen strekker ikke lenger til. Voss forteller at hun alltid har klart seg greit, men det siste året har lommeboken blitt tommere og tommere.

– Nå er jeg plutselig fattig.

Det sitter litt langt inne å innrømme det, forteller hun. Hun liker ikke å klage. Det finnes jo alltid folk som har det verre.

– Jeg har fullt kjøleskap, men har ingen penger på kontoen.

Er du en av dem som sliter med økonomien? Får du sosialhjelp eller minsteytelse som ikke strekker til? Har du tatt opp forbrukslån for å ting til å gå rundt? Ta kontakt med DinePenger journalist her.

I et innlegg på Facebook, som senere ble gjengitt av Drammen 24 skriver hun at det tilsynelatende ikke er synd på henne.

«Sannheten er at jeg har minus 9 kroner på kontoen to uker i måneden, jeg har ikke har nedbetalt danseavgiften på nærmere 5000 kr enda (og semesteret er over om en måned)», skriver hun.

Hun får det alltid til, men det krever mye.

«Når jeg fyller inn på fattigdomskalkulatoren til Kirkens Bymisjon, så lever jeg på 5000kr under fattigdomsgrensa. I MÅNEDEN!!!» skriver hun.

Stor pågang

Flere ting har skjedd med den norske økonomien det siste året. Renten har blitt hevet seks ganger, inflasjonen er høy og matprisene har steget med 12 prosent.

Frivillige organisasjoner melder om økt pågang av folk som trenger hjelp.

– Det er tydelig at det er mer barnefamilier, og mer lavlønnsgrupper. Men det er klart at de som har det vanskelig i utgangspunktet, har fått det enda vanskeligere, sier daglig leder i Matsentralen Norge, Per Christan Rålm.

Han forteller at de kommer til å dele ut mellom 10 og 11 millioner måltider i år. Det er en økning på 35 prosent.

– Vi er bekymret for hvordan desembermåneden vil bli.

Selv om det finnes hjelp, er det ikke alltid like lett å gå dit.

– For noen er det flaut å hente mat. Vi har flere som formidler litt mer anonymt. Man avtaler for eksempel å møtes på en parkeringsplass, sier Rålm.

Voss har selv lånt sesongutstyr til barna fra Kirkens Bymisjon. Utenom det har hun ikke benyttet seg av hjelp fra frivillige organisasjoner som å hente matposer.

– Man tenker at jo at det er ikke for meg, det er for de som er fattige. Men så er jeg det selv.

Det er ikke alltid like lett å se hvem som sliter økonomisk. Voss forteller at hun ikke tror det synes på henne at det er trangt økonomisk. Nettopp det kan gjøre det vanskeligere å be om hjelp.

– Jeg gjør alt for at det ikke skal synes. I hvert fall sånn at barna ikke skal merke det.

Vanskelig å endre vaner

Professor Ellen Katrine Nyhus ved Universitetet i Agder forklarer at folks økonomiske situasjonen virker inn på hvordan man har det psykisk.

– Forskning viser jo at det i verste fall kan bidra til at man kan utvikle depresjon for eksempel. Man kan bli veldig nedstemt av å ha dårlig råd, og plutselig ha det verre enn før. Noen skammer seg også over å ha dårlig råd sier Nyhus.

Hun underviser i forbrukeratferd, atferdspsykologi og atferdsøkonomi.

Dersom du er den eneste i vennegjengen som sliter økonomisk, er også dette en belastning, forteller hun. Da kan det sosiale presset til å bruke penger føles sterkere enn før. 

– Det er vanskelig å legge om vaner. Hvis man har hatt vaner man ikke har råd til lenger kan man føle på sorg av å måtte gi opp noe som har gitt glede.

For Voss er det viktig å være sosial. Kinoturer, kafébesøk og middager på restaurant har alltid vært en kostnad for henne, men nå har det blitt en luksus hun ikke kan ta seg råd til.

– Et rikt sosialt liv er god psykisk helse. Det å være med venner og være ute er kjempeviktig for meg. Jeg er jo redd for at når det blir dyrere så blir jeg bare sittende hjemme.

Hun har tidligere jobbet som danser og har muligheten til å ta på seg ekstraoppdrag for å tjene mer penger.

– Men man vil jo ikke bare jobbe hele tiden for å overleve. Jeg vil jo være sammen med ungene og.