15 økonomitips ungdom bør få før de flytter hjemmefra

To ferske økonomibokforfattere og en professor mener at ungdommer bør lære disse grunnleggende tingene om økonomi før de tar fatt på voksenlivet.

Selv om mer undervisning i personlig økonomi ble innført som en del av den nye læreplanen i 2020, så er de fleste enige om at barn og unge trenger å vite enda mer om det som er en svært viktig del av voksenlivet.

To av dem som mener at flere bør lære om økonomi fra en tidlig alder, er Jenny Lund og Beate Engelschiøn, som for en del er kjent som administratorer av Facebook-økonomigruppen Moneypenny Norge. De har brukt de siste tre årene på å lage et lettfattelig «oppslagsverk» om privatøkonomi, som har fått navnet Pengeboka.

Her tar forfatterne for seg ulike økonomitemaer en ungdom eller ung voksen trenger å vite noe om, som skatt, sparing, lån, budsjett, sommerjobb og husleie.

Rentes rente-effekt og frihet

– Dere har mange nyttige råd i boken deres, men hvilket mener dere selv er det viktigste?

– Jeg er veldig opptatt av rentes rente-effekten. Både fordi den er så sterk, og fordi jeg var over 30 år før jeg skjønte den ordentlig selv, forteller Engelschiøn.

Hun påpeker at dette med skattekort, feriepenger og budsjetter er noe man til slutt vil lære seg, men rentes rente-effekten kan man ende opp med å gå livet gjennom uten å forstå og dra ordentlig nytte av den.

Lund er enig med Engelschiøn i at rentes rente-effekten er viktig, men hun er også opptatt av at de unge bør få lære hvilken frihet du får ved å håndtere økonomi på en god måte.

– I dag forbinder mange penger med noe negativt, men det er viktig å vite at det å ha nok penger også betyr at du får muligheten til å gjøre det du liker, som å gå ut og spise, gå på kino eller dra på festival.

– Drivkraften min har vært at jeg skulle slippe å si at jeg ikke kunne være med på ting, fordi jeg ikke har penger til det, sier Lund

Økonomitips til ungdom del 1

Dette mener Pengeboka-forfatterne at ungdom bør kunne om økonomi før de flytter hjemmefra:

1. Forstå renters-rente-effekten. Jo tidligere du begynner, jo sterkere blir effekten over tid.

2. Sikre deg mot små og store kriser ved å bygge opp en bufferkonto. Det gir trygghet å vite at man alltid har penger i bakhånd.

3. Bruk mindre enn du tjener. Spar resten.

4. Lag gode rutiner i nettbanken, opprett avtalegiro og e-faktura for de faste utgiftene.

5. Unngå inkasso og kredittkort, betal regninger med en gang. Hvis du ikke har penger til hele regningen, ta kontakt med kreditor for å få til en nedbetalingsavtale.

6. Forstå hvordan skattekort fungerer, og lær deg hvordan du kan endre det. 

7. Opprett BSU-konto for sparing til bolig.

8. Ha forsikringer i orden. De viktigste er innbo- og eventuelt reiseforsikring. Du bør også prioritere uføreforsikring hvis du har råd.

9. For langsiktig sparing; invester i globale indeksfond. Unngå å følge med på svingningene, og la pengene stå.

10. Spar penger, men husk å nyte livet. Det går ikke i reprise.

Nederst i saken kan du lese ytterligere fem tips fra økonomiprofessor Ellen K. Nyhus.

Mer privatøkonomi i skolen

Engelschiøn skulle også ønske at hun på et tidligere tidspunkt hadde lært om viktigheten av å ha en bufferkonto.

– Jeg jobbet gjennom hele videregående, men sparte ikke en krone.

Hun fortalte at hun og mannen, som hun møtte som 19-åring, hadde en ulik tilnærming til økonomi, da de kom fra forskjellig sosioøkonomiske bakgrunner.

– Mitt forhold til penger var mer stressfylt, fordi vi ikke hadde så mye, mens han kom fra en familie med sterkere økonomi. Da bestemte jeg meg for at jeg ville skape økonomisk trygghet for meg selv.

Engelschiøn, som også har lang erfaring som økonomisk rådgiver i Nav, er tydelig på at økonomiopplæring i større grad bør være et ansvar for skole og samfunn.

– Det blir for enkelt å si at det er foreldrenes ansvar, da det ikke er alle som har like gode forutsetninger for å lære bort dette. Det er voksne også som mangler basiskunnskaper om økonomi, så denne boken er myntet også på den gruppen.

– Samtidig så har vi voksne et klart ansvar for å prøve å få de unge til å forstå at det for eksempel er viktig å spare til egen bolig, sier Engelschiøn.

– Noen blir overveldet

– Tror dere mange unge blir demotiverte når de leser i mediene om skyhøye boligpriser og at det blir stadig viktigere å sette av penger til sin egen pensjon?

– Ja, jeg tror at noen blir overveldet og vil distansere seg fra temaet. Men derfor har det også vært viktig for oss å vise at en krone her og en krone der – det blir penger av det til slutt, sier Engelschiøn.

For å lære ungdom om betydningen av rentes rente-effekt og av tid med sparing, er det i boken blant annet brukt et eksempel hvor man får se en graf som viser hvor mye en sum kan vokse på 40 år. Men Lund understreker at det for mange unge nok er bedre å ha mer kortsiktige spareplaner, som for eksempel en reise eller festival i sommerferien.

– De unge trenger ikke å bli verdensmestere i sparing, og de må ikke alltid tenke ti eller flere år frem i tid. Jeg tror det skjer noe med motivasjonen når de kommer over den første kneika, og ser at de har klart å spare opp en liten sum.

– Mange å sammenligne seg med

De to ferske forfatterne er fullstendig klar over at de retter seg mot en målgruppe hvor konkurransen om oppmerksomheten er veldig stor. Og de vet også at en del unge blant annet trekkes mot influencere som viser frem rikdom og som kommer med «gode råd» om hvordan du kan bli rik raskt uten å måtte jobbe så mye.

– Ønsket om å bli rik er noe både ungdom og voksne har og alltid har hatt. Forskjellen er jo at mens vi før slapp unna med å sammenligne oss med de som hadde mer penger i nabolaget, så må du i dag sammenligne deg med hvordan folk i hele verden – med helt andre forutsetninger og bakgrunn enn deg selv – har det, sier Engelschiøn.

Hun og Lund er opptatt av at penger ikke skal være nok en ting ungdom skal mestre eller være flink til, og i boken er de opptatt av at hver enkelt kan fokusere på hva de selv har og hva de ønsker å oppnå.

– Må få lov til å tabbe seg ut

Det forfatterne imidlertid synes er positivt med økonomi-innhold i sosiale medier, er at det kanskje kan gjøre temaet mindre tabubelagt og lettere å snakke om.

– Men vi formidler også at selv om vi ser noen har dyre ting, så vet vi ikke hvordan disse er blitt finansiert. Vi voksne har jo også et ansvar her, når vi «flasher» det vi har av fine eiendeler, påpeker Engelschiøn.

Selv om mange unge er miljøbevisste og kjøper blant annet klær brukt, er det også en del som føler på et press for å ha de nyeste og dyreste klærne og tingene. Et utslag av dette kan være at en del unge pådrar seg kredittkort- og forbrukslånsgjeld i ung alder.

– Som økonomirådgiver har jeg sett hvor uheldig det kan være at 18-åringer får tilsendt kredittkort i posten fra banken, eller at forbrukslånsbankene driver aggressiv markedsføring mot de unge av typen: «Ønsker du å dra til London, men mangler penger?».

– Samtidig er det greit at vi lar ungdommene få muligheten til å prøve seg frem og tabbe seg litt ut også med penger, mener Engelschiøn.

Slik lærer Pengeboka-forfatterne barna om økonomi:

Beate Engelschiøn:

• Jeg er opptatt av at barn skal ha sin egen økonomi fra ung alder. Mine barn er nå 11 og 13, og de har hatt sitt eget bankkort fra de var 6–7 år. 
• De får lommepenger og må disponere pengene sine innenfor et rammeverk som er tilpasset deres alder.
• Hos oss har vi også hatt felles spareprosjekter for familien, vi har blant annet spart opp pantepenger og kjøpt en kano for dem, og til sommeren må barna tjene opp sine egne lommepenger til en utenlandsferie.

Jenny Lund:

• Barn og ungdom er forskjellige, og har blant annet ulikt forskjellig modenhetsnivå, noe man må ta hensyn til.
• I vår familie har vi ventet litt lenger med bankkort, og i stedet lært dem om pengenes verdi gjennom å bruke mynter.

Digitalisering gjør det vanskeligere

Økonomiopplæring av barn er ikke noe det blir brukt mange forskningskroner på i Norge, men for et drøyt tiår siden hadde professor ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder Ellen K. Nyhus et prosjekt som handlet om nettopp dette.

Og resultatene fra forskningsprosjektet gjør at hun er helt enig med Pengeboka-forfatterne i at det bør enda mer privatøkonomi inn i undervisningen i norske skoler.

– Fordi det er så stor variasjon i hvor mye foreldre lærer barna sine om økonomi.

Nyhus legger til at digitalisering og kort- og mobilbetaling gjør det ekstra vanskelig å lære barn om penger.

– Når vi nesten ikke bruker kontanter lenger, blir det vanskelig for barn å forstå pengestrømmer – det blir veldig usynlig. Barn har alltid lært seg ved å observere, men det er så mye nå som ikke kan observeres, sier Nyhus.

– Føler seg litt rike

Nyhus mener foreldre bør tegne og forklare for barna hvor pengene kommer fra, og anbefaler at de bør få mer innsikt i husholdningsøkonomien fra ung alder.

– Det er mange som blir overrasket over hvor mye for eksempel mat og abonnementer koster når de flytter hjemmefra.

– Bør foreldre også i større grad lære barna om aksjer og fond?

– Det kan jo være lurt hvis foreldrene har kompetanse til å forklare investeringer på en god måte. Det er en del unge som kaster seg ut i veldig risikofylte investeringer, og da hadde det vært en fordel om de visste at risikoen er lavere ved investering i aksjefond.

– Det foreldre i alle fall bør gjøre, er å oppfordre flere jenter til å tenke på avkastning på sparepengene. Men de må forklare barna på en god måte, slik at de kan tilstrekkelig om temaet til at de kan ta risikoen ved investering, sier Nyhus.

En konkret utfordring professoren ser for studenter som har flyttet hjemmefra for første gang, er at de får ujevne utbetalinger fra for eksempel sommerjobber eller ved at utbetalingene er litt større i starten av semesteret.

– Da er det lett for at de føler seg litt rike, så noe som er viktig å lære barna før de flytter ut, er å budsjettere.

Tips for ferske studenter: Lag «digitale syltetøyglass»

Siden studenter gjerne får ujevne utbetalinger (for eksempel fra sommerjobb eller ved semesterstart), kan det lønne seg for dem å lage en konto i banken («digitale syltetøyglass») for hver måned, og fordele pengene utover.

Da kan de for eksempel sette av litt penger til de månedene de trenger penger til hjemreise eller en ferie.

Kilde: Ellen K. Nyhus

Økonomitips til ungdom del 2

Dette mener Ellen K. Nyhus ungdom bør kunne om økonomi før de flytter hjemmefra:

11. Sette opp budsjett. Det kan være lurt å vise barna SIFOs referansebudsjett, så har de en konkret kilde å gå til. Ved hjelp av SIFO-budsjettet kan de også lære om følgekostnader av for eksempel et bilkjøp (forsikring, dekk, service osv.)

12. Involver ungdommene i husholdningsøkonomien slik at de vet hvor mye gulosten og mobilabonnementet faktisk koster.

13. Vis hvordan nett- og mobilbank fungerer i praksis, som for eksempel AvtaleGiro eller hvordan du setter opp et fast trekk.

14. Riktig og trygg bruk av kredittkort. Det er et smart produkt og blant annet sikrere ved nettkjøp, men det kan bli en dyr fristelse. Tips barna om at når de bruker kredittkortet, bør de overføre penger fra brukskontoen til kredittkortkontoen med én gang.

15. Betydningen av sparing og avkastning. Vis hva renten på sparekontoen betyr for avkastning på pengene, og lær dem gjerne om hvordan de kan finne beste rente ved hjelp av Finansportalen.