Ekspertene: Pensjonsgrepene du bør ta nå

Tar du de rette grepene nå, kan du øke pensjonen din betraktelig, ifølge ekspertene. Her er deres beste råd.

  • Hans Petter Treider
Publisert:

– Pensjon blir bare viktigere og viktigere fordi mange lever et langt liv som pensjonist.

Det mener økonomisk rådgiver Carsten O. Five. Han er tilknyttet Pensjonistforbundet der han er prosjektleder for Økonomitelefonen.

Er du blant dem som synes pensjon er et komplisert og uoversiktlig tema, er Fives klare råd:

– Søk hjelp hos fagfolk slik at du gjør de rette valgene.

Vi har bedt to pensjonseksperter – Øyvind Røst i KLP og Stian Revheim i DNB – om å se på hvilke nye lover og regler som er på trappene når det gjelder pensjon.

En av de viktigste nyhetene, er at dersom du går med på å si fra deg fripoliser med avkastningsgaranti, og i stedet gå inn på en avtale om fripoliser med investeringsvalg, så skal du kunne kreve en økonomisk kompensasjon for dette.

Størrelsen på kompensasjonen skal reflektere verdien av renten som fripolisen garanterte deg.

SØK HJELP: Sliter du med å forstå reglene og ordningene? -Søk hjelp hos folk som kan pensjon, oppfordrer økonomisk rådgiver Carsten O. Five.

Høres det teknisk og komplisert ut? Vi tar det skritt for skritt, så prøv å heng med:

Har du sluttet i en jobb i det private næringslivet som hadde ytelsespensjon, eller arbeidsgiveren din har endret pensjonsordningen for sine ansatte, kan du ha en såkalt fripolise. Den består av pensjonsrettighetene du har opparbeidet deg i perioden du var ansatt. Har du vært ansatt i flere bedrifter, kan du ha flere fripoliser. Verdien utgjør summen som hver enkelt arbeidsgiver har satt inn for deg til pensjon. I tillegg kommer den garanterte avkastningen og eventuelt overskudd. Fripolisene har et minimum avkastningsgaranti, i de fleste tilfeller rundt 3–4 prosent i året, og kan bli tildelt overskudd utover dette.

Jo eldre fripolisene dine er, jo større er sannsynligheten for at de har en høy garantert rente. Med dagens historisk lave rentenivå, er dette god butikk for deg.

For pensjonsleverandøren (altså selskapet du har pensjonen din i, som f.eks. DNB, Storebrand, Gjensidige o.l.) er det derimot dårlig butikk. Pensjonsleverandøren vil derfor ikke ha noe imot om du sier fra deg avkastningsgarantien og i stedet går inn på en avtale om en fripolise med investeringsvalg. Da er avkastningen avhengig av hvordan aksjefondet som pensjonspengene dine er plassert i, gjør det: Går fondet bra, kan du innkassere en hyggelig fortjeneste. Går det ikke bra, kan du se langt etter en brukbar avkastning.

Økonomisk kompensasjon

Øyvind Røst er pensjonsøkonom i Kommunal Landspensjonskasse (KLP), et selskap som leverer tjenestepensjon til offentlig sektor, samt finans- og forsikringstjenester. Han understreker at en fripolise med avkastningsgaranti i mange tilfeller har en betydelig verdi, og at det bør ligge noen klare forutsetninger i bunnen før man velger å gjøre om denne til en fripolise med investeringsvalg:

  • Du bør få en god kompensasjon for rentegarantien
  • Det bør være flere år til du vil starte utbetalingen fra fripolisen
  • Du bør sette pengene i aksjefond
  • Du må tåle risikoen med at aksjemarkedet svinger, og at du kan tape penger

– Blir man kompensert med et brukbart beløp for rentegarantien, kan investeringsvalg bli attraktivt. Da bør pengene plasseres i aksjefond. Et langsiktig perspektiv er viktig. Skulle markedet oppleve et krakk, eller det skulle bli noen år med dårlig avkastning, bør det likevel være nok tid til at du kan få en tilstrekkelig høy avkastning slik at du kan ta igjen det tapte, forteller Røst.

OPPDATERT: Øyvind Røst er pensjonsøkonom i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og oppdatert på de siste endringene.

Han understreker at pengene bør settes inn i fond med høyere forventet avkastning enn den garanterte renten på fripolisen.

– Å ta ut penger som gir 3–4 prosent garantert avkastning, for så å plassere dem for eksempel i rentefond med 1–2 prosent rente, er neppe fornuftig selv om du får en kompensasjon for å si fra deg rentegarantien, føyer han til.

I skrivende stund er ikke denne nye loven vedtatt, men det vil den høyst sannsynlig bli i løpet av kort tid. I teorien vil den kunne gjelde fra 1. januar 2022. Men mest sannsynlig noe senere, slik at bransjen får tid til å forberede seg – blant annet til å utarbeide modeller for hvordan den økonomiske kompensasjonen skal beregnes.

Raskere og høyere utbetaling

Det vil sannsynligvis også bli vedtatt nye regler som åpner for en raskere og høyere utbetaling av fripolisene enn det som frem til nå har vært mulig.

I dag er grensen på 0,3 G årlig. (G står for Grunnbeløpet i folketrygden, og er i år på 106.399 kroner. Beløpet justeres 1. mai hvert år og blir fastsatt etter trygdeoppgjøret). 0,3 G er med andre ord litt i underkant av 32 000 kroner. Når den nye loven trer i kraft, vil innehaveren av en fripolise og pensjonsleverandøren i fellesskap kunne gjøre avtale om en årlig utbetaling som utgjør 1,5 G. Det betyr 159 598,50 kroner.

Hva er fordelene med dette?

– Har hytta eller huset behov for en kostbar oppgradering, så kan pengene brukes til det. Har du et stort ønske om å reise jorden rundt, så kan også disse pengene være med på å oppfylle den drømmen. Er du syk, og vet at du ikke kommer til å leve i så mange år, vil du også kunne sikre at arvingene dine får pengene ved å ta dem ut nå. Dør du uten at alle pengene er tatt ut, er de tapt, understreker pensjonsøkonom Øyvind Røst i KLP.

Og hva er ulempene?

– At man lever over evne, og ikke tar innover seg at når pengene er brukt opp, så er denne inntektsstrømmen faktisk slutt. Dersom du lever lenge, kan dette bli utfordrende. For å si det enkelt: Er du kandidat for Luksusfellen, bør du la pengene bli stående der de er. Er du rasjonell, kan du velge en raskere utbetaling for å få tilgang til dem, mener Øyvind Røst, og legger til:

– Vær klar over at både du som fripoliseeier og pensjonsleverandøren din uavhengig av hverandre skal få anledning til å bestemme at utbetalingen skal utgjøre inntil 1 G på årlig basis. Vær også klar over at fripolisen ikke belastes med formuesskatt, dersom du betaler det.

For ordens skyld: Pensjonen som fripolisen gir, kommer i tillegg til alderspensjonen og eventuelt andre inntekter du måtte ha. Den kan utbetales fra du fyller 62 år, og senest når du fyller 75 år.

Pensjon fra første krone

Rett før sommerferien i år la regjeringen Solberg frem et forslag til lovendringer som gir alle ansatte i privat sektor rett til pensjon fra første krone. Loven ble vedtatt og kan i teorien bli en realitet allerede i 2022.

Loven i korte trekk:

  • Frem til nå har det vært valgfritt for bedriftene å betale pensjon til ansatte for de første 106 399 kronene man tjener (1G). Etter at den nye loven trer i kraft, blir pensjonen beregnet fra første krone.
  • Frem til nå har pensjonen blitt beregnet fra man er 20 år gammel. Denne aldersgrensen senkes til 13 år, og vil sørge for at ungdommer som er i jobb, vil tjene til pensjonen fra arbeidsgiver på samme måte som man gjør i folketrygden.
  • Frem til nå har de som har vært ansatt i en stilling som har vært mindre enn 20 prosent, ikke hatt krav til pensjon. Denne grensen blir fjernet, og man skal få pensjon uansett stillingsbrøk.

– De som ikke har hatt pensjonsopptjening i det hele tatt, eller kun hatt obligatorisk tjenestepensjon (2 prosent sparing av lønn over 1 G), er de som kommer best ut av dette. For eksempel vil en 35-åring med 500 000 kroner i lønn, kunne forvente seg 30 prosent høyere utbetaling fra en obligatorisk tjenestepensjon etter innføringen av den nye loven. Det er en betydelig sum penger.

Det forteller Stian Revheim, som arbeider som pensjonsekspert i DNB.

– Når du skal starte i en jobb, eller bytte jobb, så sjekk pensjonen din. Det er en ekstremt stor forskjell på hvilke pensjonsavtaler ulike arbeidsgivere tilbyr, oppfordrer Revheim.

Individuell pensjonssparing

Det vil også kunne komme endringer i betingelsene for de som har såkalt Individuell pensjonssparing (IPS). Per i dag kan man spare inntil 40 000 kroner i året med denne ordningen. Spareordningen gir deg en skattefordel på 22 prosent fra første krone, og sparer du det maksimale beløpet på 40 000, gir det deg altså en skattefordel på 8 800 kroner i året.

SJEKK OPP: -Det er en ekstremt stor forskjell på hvilke pensjonsavtaler ulike arbeidsgivere tilbyr, forteller pensjonsekspert Stian Revheim i DNB.

Da finansminister Trygve Slagsvold Vedum la frem statsbudsjettet sist måned, var IPS-ordningen fremdeles på plass, men det maksimale sparebeløpet var redusert til 15 000 kroner. Det betyr at skattefordelen ved å låse disse pengene frem til pensjonsalderen reduseres til 3 300 kroner årlig.

– Selv om man ikke kan spare like mye som før i denne ordningen, vil man fremdeles sitte igjen med en ganske mye høyere pensjon ved å benytte denne muligheten, enn for eksempel å ha pengene på en aksjesparekonto. Men det kreves at man er rutinert, disiplinert, sparer i aksjefond, reinvesterer skattefordelen man får og dermed utnytter IPS-en fullt ut, forteller DNBs pensjonsekspert Stian Revheim.

En av betingelsene for å spare i IPS, er at pengene låses frem til man fyller 62 år. Deretter porsjoneres de ut frem til man fyller 80 år.

– Men hva om hele ordningen blir avviklet om noen år, og man for eksempel har 100 000 kroner stående. Hvis disse skal porsjoneres ut over 18 år – fra man er 62 og til man fyller 80 – vil jo de månedlige beløpene bare bli småpenger ...?

– Det er ikke godt å vite hva som vil skje med IPS fremover. Avvikles den, finnes det imidlertid en unntaksregel som sier at du kan ta ut pensjonen din såpass konsentrert at du i det minste får 0,2 G i året, altså drøyt 21 000 kroner, opplyser Stian Revheim.

Dobbelt opp med AFP

Har du AFP (Avtalefestet pensjon) og offentlig tjenestepensjon, har du per i dag muligheten til å tjene 15 000 kroner i året uten at det blir noen avkorting av AFP-en. Denne summen – som kalles toleransebeløpet – har ikke blitt justert på mange år. For kalenderåret 2022 blir den økt til 30 000 kroner i tariffavtalte ordninger. Der AFP ikke er tariffavtalt, men lovbestemt, må Regjeringen og Stortinget vedta endringer i toleransebeløpet.

– Bryter du inntektsgrensen, blir pensjonen regnet om. Du kan derfor tape penger dersom du tjener litt over 30 000 kroner, slår pensjonsøkonom Øyvind Røst i KLP fast.

Fra du er 65 år, kan du få en AFP som beregnes etter andre regler, og som også har andre regler for kombinasjon av inntekt og pensjon. Noen velger å kombinere AFP med deltidsjobb. De har det samme toleransebeløpet. Jobber du i en 50-prosentstilling, får du AFP for de resterende 50 prosentene. Stillingsprosenten melder du inn på forhånd. Viser det seg at du har jobbet i en 50-prosentstilling og har tjent mer enn toleransebeløpet – men har mottatt en AFP som er beregnet ut fra en 50-prosentstilling – blir AFP-en din redusert.

– Det blir omtrent som en restskatt: surt å få, spesielt hvis man ikke er forberedt på det. Men systemet er lagd slik at det skal være rettferdig for alle. Det er også lagd slik at du kan justere fortløpende ved å melde fra om endret inntekt, nettopp for å hindre økonomiske overraskelser i forbindelse med et etteroppgjør, konkluderer Øyvind Røst.

Penger å tjene på EPK

Tidligere i år fikk 1,5 millioner nordmenn som er ansatt i privat sektor, opprettet Egen pensjonskonto (EPK). Her samles pensjonen som tidligere arbeidsgivere har spart for deg, sammen med det som nåværende arbeidsgiver setter av til deg. Målet med EPK er å gi kundene en rimeligere pris – samt bedre oversikt over egen pensjon. Her gis du også mulighet til å samle alle avtalene hos en selvvalgt pensjonsleverandør, og med det få mulighet til å ta egne valg når det gjelder hvilken type fond pensjonspengene dine plasseres i, og kanskje også få en enda rimeligere forvaltning enn den arbeidsgiver tilbyr. Ønsker du høyere avkastning og er villig til å ta høyere risiko for å oppnå det, så det det du som bestemmer det.

Hva er status nå – snart ett år etter at denne reformen ble rullet ut?

– I januar og februar hadde vi en økning på 90 prosent i antall kunder som skrudde opp aksjeandelen sin. I samme periode var det en økning på 130 prosent som startet egen pensjonssparing. Deretter har interessen falt, og nå er vi tilbake til omtrent det samme lave engasjementet som før reformen, forteller pensjonsekspert Stian Revheim i DNB.

Han har regnet på hvilken kostnadsbesparelse man kan forvente dersom man flytter et pensjonskapitalbevis på 50 000 kroner inn på EPK og samtidig øker aksjeandelen på den fremtidige pensjonssparingen fra eksisterende arbeidsgiver fra 50 til 100 prosent:

  • Månedlig lavere kostnad vil gi 270 kroner mer i pensjon i måneden
  • Økt aksjeandel på sparingen vil gi 4 400 kroner mer i pensjon i måneden

– Benytter man seg av de mulighetene som finnes, kan man påvirke sin fremtidige pensjon i betydelig grad, konkluderer Stian Revheim.

Publisert:

Les også

  1. Hallgeir Kvadsheim: Dette bør du gjøre med 4000 kroner i måneden

    Hilde kan spare 4.000 kroner i måneden, og lurer på hvor hun skal plassere pengene for å få mest igjen for det.
    Pluss content
  2. Sparegrepet som kan gjøre deg rik

    – Dette er den beste økonomiske beslutningen jeg har gjort i hele mitt liv, sier Hans Jørgen Haraldsen.
    Pluss content
  3. Slik blir dere lykkelige med hverdagsøkonomien

    – Vi har aldri kranglet om penger. Vi har et idiotsikkert system for…
    Pluss content
  4. Her øker du pensjonen mest

    Nå går reservasjonsfristen for Egen pensjonskonto ut. Det betyr at du kan tjene mye på riktige valg.
    Pluss content

Mer om

Pensjon

KLP

Individuell pensjonssparing (IPS)

DnB

Sparing

Fond

Storebrand

Fra andre aviser

  1. Eksperter: Pensjonsgrepene du bør ta nå

    Bergens Tidende
  2. Disse endringene trer i kraft fra i dag

    Aftenposten
  3. 15 grep for å spare penger på tampen av året

    Aftenposten
  4. Disse endringene trer i kraft fra i dag

    Bergens Tidende
  5. Overraskende oppdaget han en Nav-feil. Den ville gitt ham mindre pensjon, om den ikke ble korrigert.

    Aftenposten
  6. Gebyr for konkurranselovbrudd går ikke ut over kundene

    Aftenposten