Emil (20) har økonomisk verge – men fikk nesten kredittkort

Psykisk utviklingshemmede Emil Gullberg var bare en BankID-signering unna å få et kredittkort i posten. Nå lurer foreldrene på hvordan de kan unngå at dette skjer igjen.

En dag i mars i år klikket Emil Gullberg (20) seg inn på en annonse for kredittkortet re:member fra Entercard. Her søkte han om kredittkort – uten å høre med foreldrene først.

– Jeg tenkte bare at her kan jeg få penger, forteller Gullberg da vi møter ham på en kafé på Lillestrøm stasjon sammen med bonusfar Thomas Hornsletten.

Gullberg er en av over 40.000 voksne nordmenn som, av ulike årsaker, har verge. Men da banken skulle gå gjennom hans kredittkortsøknad, sjekket de ikke om han hadde verge – slik de kunne gjort. Og de har ikke tilgang digitalt til å se hva vergemålet innebærer – slik de burde få, ifølge Finans Norge.

20-åringen fra Fetsund på Romerike har en lettere psykisk utviklingshemning, men bortsett fra det er han som de fleste andre unge mennesker: Han opplever at det er mange fristelser der ute som koster dyrt, og det blir vanskelig å få arbeidsavklaringspengene fra Nav til å strekke til. 

Har økonomisk verge

En mulighet til å få et kort med X antall tusen kroner på ble dermed vanskelig å motstå for Emil. Diagnosen hans gjør imidlertid at det er vanskelig å forstå opplysninger om begreper som tilbakebetaling og renter. Og det er også dette som gjorde at moren like etter 18-årsdagen til Emil søkte om å få bli økonomisk verge (se faktaboks) for ham.

Men det å klikke seg inn på en kredittkortannonse på nett og legge inn de nødvendige opplysningene klarte altså Emil helt fint på egen hånd.

Moren til Emil ønsket ikke selv å stille til intervju, men har godkjent at vi skriver saken.

– Å shit, hva har jeg gjort nå

– Vi oppdaget at Emil hadde søkt om kortet ved at det kom inn en melding om kredittsjekk via hans Digipost som er registrert på min kones mailadresse, forteller Emils bonusfar Thomas Hornsletten.

Da tok han en nærmere sjekk i e-post-korrespondansen til Emil, og han oppdaget at det der lå flere purringer om BankID-signering på et kredittkort fra re:member.

– Han hadde heldigvis ikke signert ennå. Nå bor Emil hjemme hos oss, men dersom han hadde bodd i en bolig for seg selv, kunne han ha skaffet seg kortet før vi oppdaget det, og da kunne det ha ballet på seg.

Foreldrene ønsker helst ikke å ta fra Emil muligheten til å signere med Bank-ID, da han da også ville mistet muligheten til for eksempel å logge inn på HelseNorge eller Nav på egen hånd.

– «Å shit, hva har jeg gjort nå», tenkte jeg da, sier Emil om øyeblikket da foreldrene fortalte hva de hadde oppdaget på datamaskinen hans.

– Først tenkte jeg at det var dumt at det ikke gikk, men så sa Thomas at et kredittkort blir litt som et lån. Så det var bra jeg ikke signerte, for da hadde jeg kanskje skyldt penger nå.

Vergeopplysninger via Folkeregisteret

Etter oppdagelsen valgte Emil å slette mail-korrespondanse om kredittkortet, så nøyaktig hvor mye penger det var snakk om på kredittkortet, vet ikke familien.

Thomas visste at banker kan få informasjon om vergemål via Folkeregisteret, men kundebehandler hos Entercard fortalte ham at dette ikke var noe de kunne finne ut av.

Da Dine Penger først tar kontakt med kommunikasjonsavdelingen i Entercard, gjentar de dette i en e-post:

Nemlig at det ikke finnes offentlige register for å avdekke vergemål.

De skriver videre at vergemål kun kan «avdekkes i tilfeller der vergehaver har frivillig kredittsperre» og at vergemål er noe som «normalt avdekkes om f.eks. vergen tar kontakt med finansforetaket».

Ifølge informasjonsdirektør i Finans Norge Tom Staavi har imidlertid banker tilgang til opplysninger om hvem som har verge via Folkeregisteret. Men de har ikke tilgang til opplysninger om rammene for vergeoppdraget digitalt.

– Finans Norge anførte i vårt høringssvar til endringer i vergemålsloven i mars 2022 at vergemål må inntas eksplisitt, slik at bankene får tilgang til denne informasjonen digitalt. Dette er per i dag ikke fulgt opp fra lovgivers side, sier Staavi.

Entercard: – Vi vil se over prosessene våre

Statens sivilrettsforvaltning, som har overordnet ansvar for vergemålsordningen, bekrefter at finansforetakene kan se informasjon om vanlig vergemål hos folkeregisteret. Finansforetakene kan derimot ikke se om en person er fratatt rettslig handleevne – den informasjonen er det løsøreregisteret som sitter på.

Etter at Dine Penger har informert Entercards kommunikasjonsavdeling om muligheten for å innhente informasjon om vergemål, understreker kommunikasjons- og bærekraftssjef Alexander Caple at de alltid avslår personer med verge som ikke har rett til å inngå avtaler.

– Vi kommer til å se over våre prosesser for å se om vi digitalt kan hente inn informasjon om det er personer som har verge, men som ikke har blitt fratatt retten til å inngå avtaler.

Hvem har ansvaret?

For bonusfar Thomas har det også vært viktig å finne ut av hvem som hadde fått ansvaret, dersom Emil hadde fått kredittkortet og brukt alle pengene. Måtte de som pårørende ha tatt alt ansvar, eller må kortutsteder også ta sin del av ansvaret?

Ifølge Finans Norge er innhenting av informasjon om kunden en naturlig del av bankens onboardingsprosess.

– Men pliktene etter vergemålsloven ligger hos vergen. Dersom en person er eller blir satt under vergemål, er det vergens ansvar å informere banken om dette, sier informasjonsdirektør Staavi.

På generelt grunnlag legger Staavi til at før det inngås en kredittavtale, skal kredittyteren (i dette tilfellet Entercard) foreta en forsvarlig kredittvurdering, og det skal innhentes tilstrekkelige og relevante opplysninger.

– Dersom banken burde ha skaffet seg opplysninger som de ikke har gjort, kan dette føre til en lemping av ansvaret.

Videre er det slik at en såkalt «avtalerettslig disposisjon» kan være ugyldig dersom den er motivert eller påvirket av sinnslidelse.

– Det er imidlertid ikke mulig for oss å si noe om hvordan en eventuell diagnose eller eventuell lemping av ansvar slår ut i denne konkrete saken, da det kommer helt an på sakens omstendigheter, sier Staavi.

Gir ikke begrensninger

I Emils tilfelle er det snakk om et vanlig vergemål, og ikke et vergemål med fratagelse av rettslig handleevne.

Sivilrettsforvaltningen informerer om at siden vergemål er en frivillig velferdsordning, som ikke gir noen begrensninger i personens egen rett til å handle, kan en person med verge handle fritt uten at vergen involveres. Det er dermed ikke vergemålsloven som avgjør hvem som ville fått ansvar i et slikt tilfelle.

– Vi kan ikke uttale oss om praksis hos finansforetakene eller regelverk for deres virksomhet. Vi kan heller ikke svare på om kredittkortutsteder kan ha et ansvar etter annet regelverk, sier avdelingsdirektør Line Schei Mogenstad i Sivilrettsforvaltningen.

Forbrukerrådet: – Bør kontakte vergen

Fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet sier at etter hans syn bør banken kontakte vergen, i de tilfellene der banken vet at lånsøker har verge.

– Det er i tråd med godt bankhåndverk å forstå hva som er bakgrunnen for vergemålet. Det gjelder uansett om lånesøker er fratatt sin rettslige handleevne eller ikke. 

Jensen påpeker at en slik kontakt kan gi opplysninger som er viktige for bankens kredittvurdering, og at bankene som vil hovedregel gjøre så gode kredittvurderinger som mulig.

– Det er vanskelig å forstå at det skal være krevende eller fremmedartet for en bank å ta kontakt med en verge, sier Jensen.

Som et eksempel trekker han frem at det ikke er uvanlig at personer som prøver å tøyle egen spilleavhengighet, oppnevner en økonomisk verge. Og at dersom vergemålet ikke har noen betydning for bankene, vil vedkommende fortsatt være like sårbar.

– I tilfeller hvor banken har unnlatt å ta enkle grep for å forhindre eventuelle økonomiske tap, kan dette utlede et ansvar for banken. Her bør det utledes strengere krav til å undersøke hvorfor lånesøker har verge. Det vil også være i bankenes interesse, mener Jensen i Forbrukerrådet.

Mange fristelser

Til Dine Penger sier Emil at han er sikker på at han ikke kommer til å klikke seg inn på flere kredittkortreklamer, men Thomas frykter at det også i fremtiden kan bli vanskelig for bonussønnen å motstå fristelsen – og det finnes hundrevis av muligheter der ute.

– Hvilke råd har dere til pårørende og familier som opplever lignende utfordringer?

– Fratagelse av rettslig handleevne kan benyttes som en siste utvei dersom andre tiltak ikke er tilstrekkelig. Det er det domstolen som beslutter etter egne vilkår, sier Schei Mogenstad i Sivilrettsforvaltningen.

Frivillig kredittsperre

Et annet – og langt mindre drastisk – tiltak er å registrere en frivillig kredittsperre hos kredittopplysningsforetakene.

Ved å sperre deg selv – eller den du er verge for – mot kredittvurdering, kan du ikke få opprettet nye forbrukslån eller kredittkort.

Ifølge nettsidene til Finans Norge må du selv opprette kredittsperre hos alle selskapene som utfører kredittvurderinger. Det gjøres ved å logge inn med BankID på selskapenes nettsider. De vanligste selskapene er Tietoevry, Experian, Bisnode/Dun & Bradstreet og Creditsafe.

Bonusfar Thomas er imidlertid usikker på om kredittsperre er det riktige i deres situasjon, da de ikke ønsker å frata Emil muligheten til å bestille ulike abonnementer, for eksempel.

– Det jeg ideelt sett kunne tenke meg, er at bankene får en klar plikt til å sjekke om kredittsøkere har verge, og at det da blir sendt informasjon til vergen og at denne så kan være med på å godkjenne en eventuell søknad.

Er du opptatt av økonomi? I VGs magasin Arv får du 100 sider om fremtidsfullmakt, testament og arvefordeling. Det kan bestilles i vår nettbutikk (fri frakt!)