Løsningen som gjør norsk skog mer klimavennlig

Den norske gjødselprodusenten Yara produserer et av Norges billigste klimatiltak.

8. oktober i år kom den skremmende rapporten fra FNs klimaforskere. Budskapet er klinkende klart: Vi må iverksette flere tiltak raskere, og klimautslippene må ned mellom 40 og 50 prosent innen 2030. Skoggjødsel er en viktig del av løsningen.

– Jeg tror ikke mannen i gata er klar over skogens viktige rolle i klimasammenhengen, sier skogkonsulent i Viken Skog SA, Atle Veddegjerde.

EKSPERT: Som skogkonsulent jobber Veddegjerde med å informere om hvorfor norsk skog bør gjødsles. Han håper flere skogeiere vil begynne. Foto: YARA

EKSPERT: Som skogkonsulent jobber Veddegjerde med å informere om hvorfor norsk skog bør gjødsles. Han håper flere skogeiere vil begynne. Foto: YARA

Fra gjødselbøtte på armen til gjødselhelikopter

Det knaser i barnåler og små kongler når Veddegjerde tråkker gjennom skogen. I skyggen av tette tretopper går han i velkjent terreng.

Som 16-åring gikk han rundt med en bøtte på armen og gjødslet skogen for hånd. I dag er det hovedsakelig helikopter som sprer mineralgjødsel over tretoppene. Befaringer og digitale verktøy sørger for at gjødslingen foregår så nøyaktig som mulig. Den må skje i god avstand til bekker og vassdrag, og jordsmonnet må være egnet.

Arveskog:

Viderefører farens og farfarens verk

– Når vi gjødsler den best stelte skogen øker vi produksjonen av fornybart tømmer, karbonbindingen i skog og verdien på tømmeret, sier skogeier og rådgiver i Norges skogeierforbund, Ingeborg Anker-Rasch og fortsetter:

«Skoggjødsling er både et viktig klimatiltak og bidrar til grønn verdiskaping».

VERDIFULLT: – Skog er viktig for mange, og da er det viktig å ta vare på og bruke skogen på en bærekraftig måte, sier Ingeborg Anker-Rasch, rådgiver i Norges skogeierforbund. Foto: KRISTOFFER HUNSTAD/GEELMUYDEN KIESE

VERDIFULLT: – Skog er viktig for mange, og da er det viktig å ta vare på og bruke skogen på en bærekraftig måte, sier Ingeborg Anker-Rasch, rådgiver i Norges skogeierforbund. Foto: KRISTOFFER HUNSTAD/GEELMUYDEN KIESE

– Jeg håper kunnskap om fotosyntesen blir like selvfølgelig som brunost på brødskiva

Anker-Rasch går i fotsporene til både faren og farfaren, og høster i dag av deres tidligere arbeidsinnsats. For henne har skogen personlig verdi. Hun tror flere endelig har fått øynene opp for hvor viktig skogen er, sett i en klimasammenheng.

– Flere forstår betydningen av å kunne erstatte sort karbon med grønt karbon. Nye bygninger bygges i tre, tre brukes som energi, og nå kan til og med griser spise flis i stedet for soya fra Brasil, sier hun.

– Skogen er fantastisk. Derfor håper jeg det å ha kunnskap om fotosyntesens betydning blir like selvfølgelig som å ha brunost på brødskiva.

– Klimaeffekten er enorm

Ifølge Norges skogeierforbund har skoggjødsling ingen negativ effekt på miljøet, når alt gjøres riktig. Det har derimot effekten til et kinderegg, ifølge dem.

Ved hjelp av gjødsling kan skogen binde fem ganger mer CO2.

Potensialet for skog som kan gjødsles i Norge, tilsvarer utslippene fra 170.000 biler. Det utgjør gjødsling av et område på størrelse med nesten hele Oslo kommune, forklarer Yaras gjødselekspert, Ole Stampe.

– Den positive klimaeffekten av skoggjødsling er enorm. Dette er et av de mest effektive klimatiltakene vi kan gjøre i Norge, forklarer han.

EFFEKTIVT: Yara leverer gjødsel til bønder over hele Norge, samt i utlandet, forteller Yaras gjødselekspert, Ole Stampe. Foto: YARA

EFFEKTIVT: Yara leverer gjødsel til bønder over hele Norge, samt i utlandet, forteller Yaras gjødselekspert, Ole Stampe. Foto: YARA

Dette er Yara

  • Yara ble grunnlagt i 1905 og med oppfinnelsen av mineralgjødsel, bidro selskapet til å løse problemet med økende matmangel i Europa.
  • Selskapet har i dag en verdensomspennende tilstedeværelse med over 17000 ansatte og salg til mer enn 160 land.
  • Yaras misjon er å sørge for mat til verdens befolkning og å verne om jordkloden på en ansvarlig måte. 
  • I Norge har Yara gjødselfabrikker på Herøya i Porsgrunn og i Glomfjord i Nordland. Mineralgjødsel inneholder næringsstoffer som også finnes naturlig i jorden.

Øker plantenes CO2-opptak

Forklaringen på den positive klimaeffekten ligger i fotosyntesen, en prosess noen vil huske fra naturfagstimene på skolen. Grønne blader og barnåler tar opp karbondioksid fra luften. Ved hjelp av sollys, vann og næringsstoffer, omdanner bladene karbondioksidet til oksygen og sukker. Tilføres næringsstoffer i form av gjødsel, øker CO2-opptaket i bladene betraktelig.

– Alt har en sammenheng, sier Veddegjerde.

LUNSJ I DET FRI: Veddegjerne har mang en gang tatt lunsjen ute i det fri. Når matpakken åpnes i den lille pausen tenker han ofte på de store spørsmålene. Foto: YARA

LUNSJ I DET FRI: Veddegjerne har mang en gang tatt lunsjen ute i det fri. Når matpakken åpnes i den lille pausen tenker han ofte på de store spørsmålene. Foto: YARA

«Vi mennesker påvirker alt. Vi kjører bil og flyr uten å tenke over vår påvirkningskraft. Vi må verne skogen og samtidig bruke den. Men vi kan bidra positivt, blant annet ved å gjødsle».

Swipe for å se hvordan skoggjødsling gjøres:

Les også: Visste du at mineralgjødsel ble til ved et uhell?

Les flere historier om hvordan Yara utvikler innovative løsninger som sørger for mat til verdens befolkning og verner om jordkloden.

VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet.
© VG | Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Dette er VG Partnerstudio

Bilde av Gard Steiro

I samarbeid med utvalgte annonsører utvikler VG Partnerstudio AS innhold av høy kvalitet, som publiseres på VGs plattformer.

Innholdet fra VG Partnerstudio merkes tydelig og med annonsørens logo, så leseren klart kan oppfatte at innholdet er betalt for og produsert sammen med en annonsør.

Aksjeselskapet VG Partnerstudio er et separat produksjonsselskap uten tilknytning til redaksjonen. Ingen i studioet jobber samtidig i redaksjonen i VG.

VGs samfunnsoppdrag og rolle som uavhengig redaksjonell gransker påvirkes derfor ikke av VG Partnerstudio.

Gard Steiro

Ans. redaktør og adm. direktør