SMØREVETT: Vi vet alle at det er viktig å smøre seg, men vet vi egentlig hva vi smører oss med?

SMØREVETT: Vi vet alle at det er viktig å smøre seg, men vet vi egentlig hva vi smører oss med? Foto: VG Partnerstudio

Syv ting du bør vite om merking av solkrem

Har du noen gang stått med en solkrem i hånda og lurt på hva i all verden alle symboler og merking betyr? Og kan du fortsatt bruke solkremen du kjøpte på sydentur i fjor sommer?

Produsert av Schibsted Partnerstudio

De fleste av oss ser kun på faktor når vi velger solkrem. Men solkremens merking forteller oss faktisk mye mer enn det.

Christine Pernille Lødøen er farmasøyt hos Vitusapotek. Foto: Stein Sjølie

Christine Pernille Lødøen jobber som farmasøyt for Vitusapotek, og hun kan gi deg forklaringene du trenger for å vite at du velger riktig solkrem for deg og familien.

1. SPF

SPF er det samme som solfaktor og angir beskyttelsen mot UVB-stråler.

Mens UVA-stråler er aktive hele året og går gjennom hinder som for eksempel skylaget, er UVB-stråler de som gjør oss solbrente.

Det er kun lov å angi solfaktor med tallene 6, 10, 15, 20, 25, 30, 50 og 50+. I praksis betyr for eksempel faktor 30 at du tåler sola 30 ganger bedre enn uten noen beskyttelse.

– Den laveste solfaktoren vi selger hos Vitusapotek, er faktor 15. Jeg mener at de fleste bør bruke faktor 30 eller høyere, forteller farmasøyten.

Så til spørsmålet alle stiller seg: Blir man brun når man bruker høy faktor?

– Svaret på det, er utvilsomt ja! Riktignok tar det litt lenger tid, men brunfargen varer desto lenger, blant annet fordi du ikke flasser. I tillegg slipper du at huden blir skadet.

På forsiden av denne solkremtuben fra Cliniderm, finner du informasjon om 1. SPF (solfaktor), 2. Vannresistens og 3. Grad av beskyttelse.

2. Grad av solbeskyttelse

Produkter kan være merket med at de gir lav, medium, høy eller meget høy beskyttelse:

• Lav beskyttelse: SPF 6–10
• Medium beskyttelse: SPF 15–25
• Høy beskyttelse: SPF 30–50
• Meget høy beskyttelse: 50+

– Tommelfinger-regelen er at du skal bruke en håndfull krem for hver smøring av hele kroppen. I tillegg er det viktig at du smører godt ut – uavhengig om du bruker krem eller spray.

Mange liker å bruke en egen solkrem til ansiktet. Ifølge Lødøen kan det ha sine fordeler, men det er ikke noe du nødvendigvis må gjøre.

– Dersom du ikke har en sensitiv ansiktshud, kan du like gjerne bruke vanlig solkrem i ansiktet. På samme måte kan du bruke solkrem tilpasset ansiktet på resten av kroppen – beskyttelsen er den samme. Forskjellen ligger i at ansiktskrem har flere pleiende ingredienser.

Dersom du har sensitiv hud eller for eksempel plages med mye kviser, anbefaler Lødøen at du snakker med de ansatte på apoteket.

Det finnes mange gode produkter å velge mellom; velg en krem tilpasset sensitiv hud, uten allergifremkallende stoffer eller en oljefri krem som ikke tetter igjen porene.

Du finner ditt nærmeste Vitusapotek her

3. Vannresistens

Vannresistente kremer holder i to dukkerter på ca. 20 minutter hver. Er produktet ekstra vannresistent, holder det 4×20 minutter. Dette bør være valget til dem som liker å være mye ute i vannet.

– Som en generell regel anbefaler vi at du smører deg hver andre time, og oftere dersom du bader eller svetter mye.

4. Fotostabilitet

Dette forteller deg at solfilteret i kremen ikke brytes vesentlig ned av solen slik at beskyttelsen reduseres, men det er ikke satt noen felles EU-krav til hvor lenge filtrene varer før de brytes ned. Det er derfor viktig å smøre seg flere ganger i løpet av dagen.

På baksiden av solkremen finner du informasjon om 4. Fotostabilitet, 5. Ingredienser, 6. UVA og 7. Holdbarhet.

5. Ingredienser

Alle kosmetikkprodukter må ha en ingrediensliste. Navnene på ingrediensene er likt i alle EU-land. Felles språk gjør at de som er allergiske mot noen ingredienser, kan unngå disse.

Rekkefølgen på ingrediensene viser hva det er mest og minst av. Produktet inneholder mest av den ingrediensen som står først, og minst av den som står sist.

6. UVA

Vitusapotek har kun solprodukter som følger EU’s anbefalinger og inneholder beskyttelse mot UVA-stråler i tillegg til UVB.

UVA-strålene gjør oss ikke solbrente i like stor grad som UVB-strålene, men de er derimot aktive hele året, går igjennom skylag og vinduer og trenger dypere ned i huden. Disse strålene kan derfor føre til både hudaldring, solallergi, pigmentforandringer og hudkreft. Beskytt deg mot solens stråler hele året, råder Lødøen.

UVA-beskyttelsen skal være minst én tredjedel av solfaktoren (SPF) som produktet er merket med. Dette betyr at en solkrem med SPF 30, har UVB-beskyttelse på 30 og en UVA-beskyttelse på minimum 10. Jo høyere faktor, desto høyere UVA-beskyttelse.

SMØR UT: Det hjelper lite å legge på solkrem om du ikke smører det ordentlig ut. Foto: VG Partnerstudio

7. Holdbarhet

«12M» betyr at solkremen er holdbar i 12 måneder etter at produktet er åpnet. Noen produkter har også en best-før-holdbarhetsdato.

– Dersom kremen har skilt seg eller den lukter harskt, så bør du ikke bruke den. Det er ikke noe farlig i seg selv, men da kan man ikke lenger garantere at den beskytter så godt som at den sier den skal, forteller Lødøen.

Det er lurt å tenke på hvor du oppbevarer kremen, både på sommeren og ellers i året. Prøv å unngå å la den ligge i sola eller stående på et varmt badegulv hjemme. Oppbevares kremen i romtemperatur, kan produktet holde ut holdbarhetstiden.

Et tips er å skrive datoen produktet ble åpnet på flasken/tuben – slik at du lettere kan bedømme om innholdet er bra eller ei.

Dette gjør du om du blir brent

Noen ganger går det likevel galt, og du kommer hjem fra parken mer rød enn nøttebrun. Heldigvis finnes det råd som kan lindre smertene.

– Det første du bør gjøre, er å holde seg unna sola de neste dagene. Dersom du er hardt rammet, kan det hjelpe å smøre på en hydrokortisonkrem. Solbrenthet er en betennelsesreaksjon i huden, og en slik krem vil hjelpe, sier Lødøen.

Hun synes vi nordmenn generelt sett er for dårlige til å smøre oss.

– Vi er dessverre ikke så flinke som vi burde være. Selv om vi ikke har så mye sol her hjemme, er det et faktum at vi nordmenn er i verdenstoppen når det kommer til å få hudkreft. Det er ganske skremmende.

trackertracker