Superpiloten som lurte Escobar i fella

Da storsmugleren Barry Seal ble tatt, fikk han i stand en avtale med DEA og CIA om å senke det beryktede Medellín-kartellet mot å slippe fengsel. Det skulle han aldri gjort.

25. juni 1984: På en lurvete flystripe ved Managua i Nicaragua lander et stort fly kalt «The Fat Lady». Flyet er installert med skjulte kameraer. En svært dyktig og storvokst pilot med kraftige kinnskjegg lar med stødige hender hjulene treffe bakken.

Flere menn venter på ham, med en stor forsendelse piloten skal ha med seg tilbake til USA. Helt uvitende om at det blir tatt bilder av dem, begynner de å laste 600 kilo kokain inn i flyet.

En av dem er iført en stripete skjorte og en karakteristisk bart. Hans navn er Pablo Escobar – kokain-kongen som ikke skydde noen midler på vei til å bli en av verdens rikeste og mest fryktede menn.

Koste hva det koste vil … overleve gjør han ikke.

Det skal ha vært narkobaronens ord da bildene senere ble lekket, ifølge sønnen Juan Pablo Escobars biografi «Min far».

American Made

Filmatiseringen av det utrolige livet til den narkotikasmuglende CIA-informanten Barry Seal (spilt av Tom Cruise) har Norgespremiere 25. august.

Les mer

Privat så han kanskje like mye ut som en 120-kilos støvsugerselger i hvit dressjakke og stripete slips, men Barry Seal er beskrevet som alt fra piloten som kunne fløyet et kjøleskap, til en tjukkas som trodde han var James Bond der han gikk rundt med pilotbriller og grønn kjeledress. Av kona Debbie omtales han som kjekk, karismatisk og alltid leende, og på gravstøtten er det inngravert «En rebelsk eventyrer, lik de som i gamle dager gjorde Amerika stort».

Her er den utrolige historien om dopsmugleren som lurte Pablo Escobar.

BILDENE SOM FIKK HAM DREPT: Barry Seal (v.) tok bildene til høyre for amerikanske myndigheter under et «undercover-oppdrag». Dessverre for Seal ble de offentliggjort, hvilket førte til at Pablo Escobar fikk beordret ham drept. 19. februar 1986 ble Seal tatt av dage i hjembyen Baton Rouge, Louisiana. Foto: Splash News \/ NTB Scanpix

BILDENE SOM FIKK HAM DREPT: Barry Seal (v.) tok bildene til høyre for amerikanske myndigheter under et «undercover-oppdrag». Dessverre for Seal ble de offentliggjort, hvilket førte til at Pablo Escobar fikk beordret ham drept. 19. februar 1986 ble Seal tatt av dage i hjembyen Baton Rouge, Louisiana. Foto: Splash News / NTB Scanpix

Fryktet kartell

Betegnelsen «Det gale 80-tallet» forteller mye om tingenes tilstand i Miami og Florida, på en tid som beskrives som vidåpen for innførsel av narkotika. Beliggenheten helt sør-øst i landet, med milevis av kystlinjer, elver, øyer og sumpområder og med manglende beskyttelse av grensene, ble utnyttet grovt.

Med colombianernes inntog fløt det enorme mengder narkotika og særlig kokain Kokain
Et alkaloid som finnes i bladene til den søramerikanske kokabusken (Erythroxylon coca). På verdensbasis har det narkotiske stoffet over 18 millioner brukere, ifølge FN.
Stoffet har har to hovedvirkninger. Den ene er å øke nivået av katekolaminer (adrenalin, noradrenalin, dopamin) samt serotonin i synapser innenfor og utenfor sentralnervesystemet. Disse økningene kan forklare virkninger som: Sentralnervøs stimulering (med økt våkenhet, økt selvfølelse, nedsatt appetitt), rusfølelse (med hevet stemningsleie, intens lykkefølelse, kritikkløshet), karkontraksjon, rask puls, blodtrykksstigning, temperaturøkning og utvidelse av små luftrørsgrener.
Den andre hovedvirkningen er å hemme permeabilitetsøkningen for natriumioner i perifere nerver. Dette kan forklare kokainets lokalbedøvende effekt.
Kokainmisbruket i Norge synes å ha tiltatt fra midten av 1990-årene, men man har ingen sikre tall for prevalensen.
inn til USA, med stadig smartere metoder. I dokumentarfilmen «Cocaine Cowboys Reloaded» forteller blant annet Mickey Munday – «dopsmuglernes MacGyver» – og Jon Roberts sine historier om hvordan de slo seg stort opp på dop og kom i kontakt med personer fra Medellín-kartellet Medellín-kartellet
Medellín-kartellet var et nettverk av narkotikaprodusenter og smuglere, med opprinnelse i den colombianske byen Medellín. Kartellet var aktivt gjennom 1970- og 80-tallet, i Bolivia, Colombia, Mellom-Amerika, Peru og USA, samt Canada og Europa.
Det ble grunnlagt og drevet av Ochoa-brødrene Jorge Luis, Juan David, og Fabio, sammen med Pablo Escobar, George Jung, Carlos Lehder og José Gonzalo Rodríguez Gacha, med flere.
Da de var på topp skal de angivelig ha stått for over 80 prosent av verdens kokainmarked, og 84 prosent av markedet i USA.
Barry Seal smuglet narkotika for dem på 1980-tallet.
,styrt av Pablo Escobar, Ochoa-familien, Carlos Lehder og Jose Gonzalo Rodriguez Gacha med flere.

FRYKTEDE: Pablo Escobar (til venstre) og Jorge Luis Ochoa (med sixpence) var to av de fryktede lederne i det berømte Medellín-kartellet, som i «glansdagene» angivelig stod bak 80 prosent av kokainen som ble konsumert. Her er de på tyrefekting i Medellín, Colombia i 1984. Foto: AP \/ Scanpix

FRYKTEDE: Pablo Escobar (til venstre) og Jorge Luis Ochoa (med sixpence) var to av de fryktede lederne i det berømte Medellín-kartellet, som i «glansdagene» angivelig stod bak 80 prosent av kokainen som ble konsumert. Her er de på tyrefekting i Medellín, Colombia i 1984. Foto: AP / Scanpix

Rafael Cardona Salazar – en kar beskrevet som glad i å fjerne deler av tobakken fra sigarettene og erstatte den med kokain for så å røyke dem – og Max Mermelstein fungerte som mellommenn. De kontrollerte kokainen fra Medellín, som ble estimert å ha vært om lag 80 prosent av totalen som ble bragt inn til USA.

Innførselen bidro også til en enorm «oppsving» i økonomi, kriminalitet og korrupsjon. Det var drap, opptøyer og lik med falske papirer som det ofte var nærmest umulig å identifisere. På et punkt var det så mange døde kropper at en kjøletruck ble leid inn for bistå allerede overfylte likrom.

Medellín-tilknyttede Griselda Blanco, «Kokain-dronningen av Miami» eller «Gudmoren», skal for eksempel være mistenkt for å ha sørget for over 200 drap.

Men Jon Roberts, som hevder han etter hvert hadde blant annet 100 hester, flere båter, helikopter med egen pilot, enorme pengesummer gravd ned i bakken, fjell-løver boende hos seg og en egen kar til å fikse det ødelagte i huset når han tapte veddemål på fotballkamper, forteller at de også jobbet med flere grupper, med tilhørighet andre steder i landet.

I Baton Rouge i Louisiana holdt nemlig en pilot med navn Adler Berriman «Barry» Seal til.

Barry var den beste piloten jeg har sett i mitt liv. Han hadde det mest utrolige opplegget jeg har sett. Han var fryktløs, 1000-1500 kilo kokain var som en vits for ham.

Jon Roberts

– Han jobbet ut fra Louisiana, landet på en vanlig flyplass, et lager. Han hadde ramper bakpå flyet og man kunne kjøre kjøretøy inn i dem, man kunne ha tonn inni der, utbryter Roberts entusiastisk i dokumentaren.

– Smugling var enkelt

Fredag 11. desember 1964 nevnes Barry Seal i avisen State-Times State-Times
State-Times er en lokal aftenutgave av avisen The Advocate, Louisianas største dagsavis. Avisen fokuserte spesielt på lokale nyheter i og rundt Baton Rouge. Siste utgivelse av utgaven var i 1991, mens hovedavisen, The Advocate, fortsatt er størst i delstaten.
De fulgte blant annet saken om Barry Seal tett, og er sett på som en viktig kilde til informasjon om den Baton Rouge-fødte smugleren i informanten.
i Baton Rouge. Under et portrettbilde av ham i uniform, annonseres det at han er utnevnt som pilot for Trans World Airlines TWA
Trans World Airlines var et av USAs største flyselskaper, grunnlagt i 1924. De fløy i glansdagene over hele USA, samt store deler av Europa og Asia. Etter flere år med økonomiske problemer, og tre konkursbegjæringer, ble selskapet overtatt av American Airlines. Barry Seal ble i 1964 ansatt som pilot hos dem.
.

Foto: Splash News / NTB Scanpix

Seal, som skal ha fløyet alene for første gang som 15-åring, ble som 26-åring den yngste til å ha fløyet et Boeing 747-fly da han jobbet for TWA. Han fløy også i forbindelse med Vietnam-krigen, for å nevne noe.

I 1972 ble han arrestert da han og fire andre solgte eksplosiver – angivelig på vei til anti-Castro-aktivister – til en «undercover» agent, og selv om saken ble droppet fikk han ikke fortsette i selskapet. I stedet begynte han å kjøpe og selge fly, og forretningene førte ham til Sentral- og Sør-Amerika.

– Jeg kjøper og selger fly over hele verden. Det har jeg gjort i mange år og jeg tjener veldig godt på det. Jeg kommer i kontakt med alle mulige myndighetspersoner utenfor USA og alle typer mennesker, uttalte Seal senere i et intervju gjort med John Camp fra WBRZ-TV i Baton Rouge.

Søndagsskolelærere er ikke de eneste som kjøper fly. Dopsmuglere kjøper fly. Våpensmuglere kjøper fly. CIA CIA
Central Intelligence Agency ble opprettet i 1947, for å samordne alle deler av den amerikanske regjeringens etterretningsvirksomhet. CIA har tre hovedoppgaver: 1. Innsamling, vurdering og formidling av opplysninger om fremmede stater. 2. Kontraspionasje i oversjøiske land. 3. Hemmelig politisk intervensjon og psykologisk krigføring utenfor USA.
kjøper fly. Sandanista-ene Sandanista
Den sandinistiske nasjonale frigjøringsfront er en sosialistisk bevegelse i Nicaragua, oppkalt etter opprørslederen Sandino og stiftet i 1961. Høytstående medlemmer av den sandanistiske regjeringen, de styrte i Nicaragua i perioden 1979-90, skal angivelig ha hatt forbindelser med Medellín-kartellet og lagt til rette for narkotikasmuglingen deres. Sandanistaene var av Ronald Reagan og USA ansett som en trussel, på grunn av sin sosialistiske overbevisning og bidrag til narkotikahandel. Amerikanerne skal ha kjempet mot dem gjennom å supplere den revolusjonære bevegelsen Contras med våpen og penger
kjøper fly. Jeg selger fly til folk som ikke engang vet hvor de skal eller hva de skal med dem, akkurat som en bilselger. Han kan fort selge en fluktbil til et bankran. Han vet ikke at det er dit bilen skal.

Men basert på Seals eget vitneutsagn til «The President´s Commission on Organized Crime» The President´s Commission on Organized Crime
En statlig, amerikansk kommisjon som eksisterte under Ronald Reagan-administrasjonen. Den ble opprettet i 1984 og tok for seg blant annet smugling av kokain, hvitvasking av penger og gambling. Kommisjonens siste rapport ble utgitt i 1986 (publisert i 1987) og ble avviklet i etterkant av dette.
, ble en tekst om ham senere publisert. Der medgir han å ha fraktet kokain fra Colombia til USA i over sju år på slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-tallet.

Han skal ha blitt rekruttert som pilot av en venn som jobbet for Jorge Ochoa, og endte senere opp med å jobbe direkte med kartellets ledelse.

– Jeg begynte med marihuana, men gikk raskt over til kokain på grunn av hvor enkelt det var og hvor mye profitt det var, sier han selv – velartikulert – i avhøret.

Der forteller Seal detaljert om fremgangsmåten, om hvordan han gjennom bestikkelser kunne ta av og lande uforstyrret i en rekke land og om hvordan han unngikk radaren på vei hjem (se egen faktaboks).

– Smugling var så enkelt, så lukrativt. Jeg har landet hemmelig i omtrent alle sør-amerikanske land som finnes. Det er ikke noe problem om du har de nødvendige kontaktene og dollar med deg, sa han til panelet – som ble opprettet av Ronald Reagan i 1984.

Videre forklarte han om nattbriller, utstyr til kryptering av telefoner og høyteknologisk utstyr for å sende beskjeder.

Jeg tror ikke det finnes en eneste paramilitær gruppe som er bedre utstyrt enn mine tidligere kollegaer.

Den best betalte smuglerturen skal ifølge ham selv ha vært verdt 1,5 millioner dollar. Seal vitnet senere om at han hadde tjent om lag 50 millioner dollar.

Slik smuglet han tonnevis av kokain inn i USA

Kart over steder som nevnes i teksten

Ifølge Barry Seals eget vitneutsagn til «The President´s Commission on Organized Crime», var dette hans foretrukne fremgangsmåte:

Han returnerte alltid til basen i Louisiana om natten, og den mest brukte ruten var over Yucatan Peninsula – ikke den mer kontrollerte Yucatan-kanalen – og rett over Sentral-Amerika over den østlige delen av Honduras, og så videre til et utall flystriper og -plasser i det nordlige Colombia.

Ifølge Seal betalte Ochoa-operasjonen colombianske myndigheter bestikkelser fra 10.000 til 25.000 dollar pr flyvning, for et «vindu», for eksempel en spesiell tid, posisjon eller høyde, øremerket for smuglerflyets tur gjennom colombiansk luftrom.

Ble ikke denne betalingen gjennomført, risikerte flyet å bli stoppet av colombianske myndigheter. Seal ankom normalt Colombia ved daggry. Flyet hans ble lastet med kokain og fylt med drivstoff innen en time, enkelte ganger innen femten minutter, og han returnerte umiddelbart til USA».

Han benyttet to rimelig enkle metoder for å unngå å bli stoppet på tilbaketuren. Begge var effektive på grunn av den store mengden helikoptertrafikk mellom Gulf-statene og de flere hundre oljeriggene.

Først, ved midten av Gulfen på vei tilbake, bremset Seal flyet nedtil 110-120 knop og ble slik oppfattet som et helikopter på radaren, i stedet for et fly. Og nummer to, når han var om lag 80 mil utenfor den amerikanske kysten, senket han flyet til 150-300 meters høyde for å blande seg med helikoptertrafikken og vekke enda mindre mistanke.

Etter å ha entret amerikansk luftrom, dro han videre til forhåndsavtalte posisjoner inne på fastlandet. Posisjonene ble plukket ut med navigasjonssystemet Loran C, og når han kom lengre inn i landet ble han normalt møtt av et helikopter. Sammen fløy de til et droppunkt. Seal slapp av kokainen med fallskjermer, helikopteret plukket opp kokainen og overleverte den videre til ventende biler som i sin tur fraktet den til Miami. Seal kunne så lande sitt dopfrie fly på hvilken som helst flyplass i nærheten.

Byttet til fiendens side

Myndighetene i Louisina skal hele tiden ha visst at Seal var involvert i kriminalitet, lenge uten å greie å få noe håndfast på ham.

Men så, i februar 1983 skjedde det. Seal ble tatt i Florida, da en tidligere partner hadde innlemmet ham i en sak om Quaaludes – et stoff populært kalt «disco biscuits» – og han lå an til å måtte sone en lang fengselsstraff.

Det var Seal, beskrevet som en «soldier of fortune», ikke særlig interessert i. Derfor tilbød han seg å gjøre en avtale, men ble avslått både av DEA DEA
Drug Enforcement Administration ble opprettet i 1973 og er en amerikansk føderal enhet med oppgave å bekjempe all form for ulovlig håndtering av narkotika og legemidler. De var svært synlige og delaktige i kampen mot Medellín-kartellet på 1980- og 90-tallet, og stod, sammen med CIA, bak ideen og gjennomføringen av å la Barry Seal ta bilder med skjult kamera under en av hans smuglerturer.
i Miami og U.S. Attorney-kontoret i Baton Rouge.

Ifølge The Philadelphia Inquirer stoppet ikke det ham, så i stedet skal han ha fløyet rett til Washington og fortalt om sitt liv som smugler og sin vilje til å få til en avtale til visepresident George W. Bush (den eldre) sin «Task Force».

De ringte DEA-kontoret i Miami: Seal var i gang igjen. Nå på jobb for fienden, mot sine gamle kolleger.

Men ifølge The Inquirer skal det ikke ha gått knirkefritt med en gang, etter at DEA-agentene fikk ham ut av dommen på ti år, som han i utgangspunktet var dømt til å sone.

Seal ville gå etter Medellín-kartellet, som DEA ikke hadde klart å få noe på, for å holde seg ute av fengsel. I april 1984 fløy han til Colombia for å sette i stand en forsendelse med 1500 kilo, med Jorge Ochoa og Pablo Escobar. Omtrent en måned senere krasjet Lockheed Lodestar-flyet hans idet han var i ferd med å ta av fra en rullebane nord-vest i Colombia.

Lasten – med 1500 kilo kokain – var for tung. Men Seal overlevde styrten og skal ha posert på et fotografi på toppen av vraket. Kartellet skaffet ham et nytt fly, og med 664 kilo om bord, satte han kursen mot Louisiana, med en planlagt tanking på militærflyplass i Managua i Nicaragua. Når han så forlot Managua etter at mørket hadde senket seg – i strid med portforbudet – ble flyet hans skutt på av Sandanista-ene, og han måtte foreta en nødlanding.

Dermed havnet han to dager i fengsel. Federico Vaughan, som angivelig hadde tilknytning til regjeringen, fikk ham ut. Vaughan skal ha vært kartellets kontakt i Nicaragua.

Seal dro hjem til USA og skaffet seg et større fly. Et Fairchild C-123 lastefly som han ga kallenavnet «The Fat Lady». DEA og CIA utstyrte det med et skjult, fjernstyrt kamera. Med livet som innsats skulle han snart oppfylle en del av avtalen han hadde inngått.

«Den første lasten på seks hundre kilo kokain, pakket i store sekker av presenning, ble satt opp til kvelden mandag 25. juni 1984, med et fly som Seal selv skulle føre. Hverken pappa eller «El Mexicano» (Gacha) var klar over at de hadde gått i fella. Mens de og Federico Vaughan, en ansatt ved det nicaraguanske innenriksdepartementet, ventet på at soldatene skulle begynne å laste dopet om bord i flyet, begynte Seal å ta bilder. Og på de bildene kan man se at de hjelper de nicaraguanske soldatene med innlastingen. Flyet tok av uten problemer, med infiltratøren bak spakene, på vei for å levere forsendelsen og bildene. Faren min og «El Mexicano» fløy med sitt, uten den minste anelse om katastrofen som nærmet seg».

Dette kan man lese i boken til sønnen, som for øvrig endret navn til Juan Sebastian Marroquin Santos i voksen alder, og som pasifist har jobbet for forsoning og tilgivelse overfor barna til alle dem som ble ofre for narkoterroren faren hans var ansvarlig for på 80- og 90-tallet.

Den amerikanske regjeringen håpet at de nå endelig skulle få bevis for påstandene sine og hjelpe president Reagan med å diskreditere den nicaraguanske regjeringen. Bildene Seal hadde tatt ble senere brukt av Reagan i en TV-tale, der han fastslo at den nicaraguanske regjeringen var «tungt involvert i narkotikasmugling».

THE WAR ON DRUGS: USAs tidligere president Ronald Reagan overrekker sin kone, Nancy Reagan, en penn for å underskrive et stort lovforslag i kampen mot narkotika. Førstedamen var sentral i narkotikakampanjen «Just Say No». Et par år før dette bildet ble tatt, gikk Ronald Reagan «live» på riksdekkende fjernsyn for å fortelle om bildene Barry Seal hadde tatt av blant annet Pablo Escobar. Foto: AP \/ NTB Scanpix

THE WAR ON DRUGS: USAs tidligere president Ronald Reagan overrekker sin kone, Nancy Reagan, en penn for å underskrive et stort lovforslag i kampen mot narkotika. Førstedamen var sentral i narkotikakampanjen «Just Say No». Et par år før dette bildet ble tatt, gikk Ronald Reagan «live» på riksdekkende fjernsyn for å fortelle om bildene Barry Seal hadde tatt av blant annet Pablo Escobar. Foto: AP / NTB Scanpix

Problemet for Barry Seal, var at da bildene etter hvert havnet i offentligheten, var det ikke vanskelig for Escobar og de andre å forstå hvem som hadde tatt dem. Mannen som dokumenterte smuglingen med livet som innsats, vitnet i flere saker og bidro til å tiltale 17 personer – inkludert førsteministeren i Turks- og Caicosøyene – og som var kronvitnet mot Jorge Ochoa som på det tidspunktet satt fengslet i Spania og ventet på å bli utlevert til USA, hadde fått en pris på hodet.

Han var det viktigste vitnet i historien til U.S. Drug Enforcement Administration (DEA). Han gikk fra å være et vidunderbarn av en pilot i en småby, til våpenhandler, narkotikasmugler til «undercover» narkotikainformant.

– Han var god til alt han gjorde også. Som dopsmugler tjente han millioner. Som informant mot det mektigste narkotikakartellet i verden, var han uvurderlig for DEA. For lederne av kartellet, var han verdt 500.000 dollar død og én million om han ble overlevert levende.

Ordene tilhører Jack Hooks, som var talsmann for DEA i Miami, og er gjengitt av The Philadelphia Inquirer.

Samtidig som han hadde denne avtalen og hjalp myndighetene i Miami, arbeidet man i Louisiana fortsatt med å bygge en sak mot ham. De ville bure ham inne for blant annet skatteunndragelse og hvitvasking, og nektet å gå med på noen avtale.

Det var da Seal valgte å gå til John Camp for å fortelle om sin rolle offentlig, for å legge press på dem for å få til en avtale. Uten å informere DEA tok han til og med Camp og et kamerateam med på en «undercover» narkotikahandel i Miami.

Det virket mot sin hensikt og gjorde folk irriterte, men likevel kom en avtale etter hvert i stand. Dommer Frank Polozola i Baton Rouge gikk med på at han ikke skulle få mer fengselstid enn han var dømt til i Fort Lauderdale. 30. oktober 1985 sto han igjen foran dommer Norman C. Roettger i Florida, som hadde gitt ham ti år forrige gang.

– Løfter om samarbeid betyr ingenting for meg i det hele tatt. Den eneste gangen jeg lar noen gå helt fri … er når samarbeidet når det nivået at de setter sitt liv i fare. Og når de gjør det, mener jeg de bør belønnes tilstrekkelig, skal Roettger har sagt ifølge The Inquirer.

FAMILIBILDE: Barry Seal sammen med kona Debbie og deres tre barn, Aaron, Christine og Dean. Bildet skal være tatt i 1981. Foto: Splash News \/ NTB Scanpix

FAMILIBILDE: Barry Seal sammen med kona Debbie og deres tre barn, Aaron, Christine og Dean. Bildet skal være tatt i 1981. Foto: Splash News / NTB Scanpix

Som sagt, så gjort. Seal ble dømt til tre års prøvetid, etter å ha inngått en avtale om strafferabatt. Det ble svært dårlig mottatt i Louisiana, og dommer Polozola skal ifølge avisen ha uttalt følgende i retten den 20. desember 1985:

Om jeg hadde den fjerneste ide, den minste ide, om at Mr. Seal ikke ville få fengselsstraff i Florida, ville jeg ikke under noen omstendigheter akseptert denne avtalen.

– Slik jeg ser det, er dopsmuglere som deg, Mr. Seal, den nedrigste, mest avskyelige typen jeg kan tenke meg. Etter min mening, burde mennesker som deg være i fengsel, Mr. Seal. Du burde utføre hardt arbeid, å jobbe i den varmeste solen eller på de kaldeste dager ville ikke være nok for folk som deg.

Dommer Polozola kunne ikke sende Seal i fengsel, men kunne avgjøre vilkårene for prøvetiden. Han ble gitt en bot på 35.000 dollar, fikk ikke lenger ha livvakter, han måtte ha tillatelse fra dommeren til å forlate Baton Rouge og som en del av prøvetiden bo i seks måneder på et senter for Frelsesarmeen, der han måtte innfinne seg mellom klokken 18:00 og 07:00 hver kveld og natt.

OM BORD: Barry Seal avbildet sammen med det som skal være hans eldste sønn, Dean, rundt 1985. Ett år senere var «El Gordo» (spansk for den feite mannen) skutt og drept på oppdrag fra Pablo Escobar. Foto: Splash News \/ NTB Scanpix

OM BORD: Barry Seal avbildet sammen med det som skal være hans eldste sønn, Dean, rundt 1985. Ett år senere var «El Gordo» (spansk for den feite mannen) skutt og drept på oppdrag fra Pablo Escobar. Foto: Splash News / NTB Scanpix

Vel vitende om at Medellín-kartellet hadde utlovet en dusør for enten å få ham drept eller overlevert, ble Seal bekymret for sin egen sikkerhet. I loggen fra rettssaken, delvis gjengitt av avisen Morning Advocate i Baton Rouge, kommer det frem at han ikke ønsket vitnebeskyttelse med tanke på familiesituasjonen. Videre kan man lese følgende dialog:

Seal: Jeg har ikke noe skytevåpen og jeg har ingen plan om å skaffe det heller. Men jeg ønsker livvakter.

Polozola: Vel, livvaktene dine er nødt til å være uten våpen.

Seal: Hvorfor det? Om de har lisens til å bære dem?

Polozola: Ta sjansen, du, Mr. Seal. Ta sjansen. Ha livvakter med våpen og ta sjansen. Om det er et brudd på vilkårene, om det er brudd på loven, er alt jeg kan gjøre å advare deg og Mr. Ungelsby (Seals advokat) om at det kan være ulovlig besittelse (av et våpen av en dømt forbryter) om folk rundt deg har våpen, dersom du kontrollerer de folkene og de våpnene.

Med Seal dømt til å bli værende på samme sted over lengre tid, ble «jobben» enklere for de som var ute etter å ta ham. Som det eneste vitnet mot Ochoa, i tillegg til å ha tatt bildene av Escobar, var de naturligvis svært interesserte i akkurat det.

Colombianerne fortalte Max at denne fyren er en tyster, og at vi var nødt til å ta ham fordi han fortalte alt om oss. Max kom til meg, sier Jon Roberts i «Cocaine Cowboys Reloaded».

– Etter å ha hentet kontaktene mine, «The Spaghetti Boys», i New York og over to dager vist dem hvor Barry Seal bodde, hangaren hans og alt annet, hadde jeg ennå ikke sett Barry. Omtrent en uke senere sa gutta mine at den som dreper ham, blir tatt. Max gikk til Rafa og Rafa gikk av hengslene. Det var ingenting jeg kunne gjøre. Max falt i unåde hos dem fordi han ikke klarte å ta seg av det, og han prøvde å gi meg skylden. En stund var colombianerne rasende på meg, og jeg var redd jeg skulle bli drept selv, tilføyer Roberts.

Den tidligere partneren til Seal forteller at Favito Ochoa senere kom til ham, uten å legge skjul på at de var misfornøyde med at han ikke var mann for oppgaven.

– Jeg fortalte igjen at hvem som enn gjør det, blir tatt. Han dro tilbake og de bestemte seg – med sin egen dumskap som alltid – for at «vi gjør det selv». Og det gjorde de.

Barry Seal veide mellom 110 og 130 kilo, og iført en rød skjorte med brede krager ble han på kvelden 19. februar 1986 skutt med en MAC-10 maskinpistol på vei ut av sin hvite Cadillac utenfor Frelsesarmeen-huset.

HER BLE BARRY DREPT: På parkeringsplassen utenfor dette bygget, hvor Barry Seal jobbet i forbindelse med soningen\/samfunnstjenesten sin, ble den amerikanske smugleren og informanten Barry Seal skutt og drept 19. februar 1986. Foto: Splash News \/ NTB Scanpix

HER BLE BARRY DREPT: På parkeringsplassen utenfor dette bygget, hvor Barry Seal jobbet i forbindelse med soningen/samfunnstjenesten sin, ble den amerikanske smugleren og informanten Barry Seal skutt og drept 19. februar 1986. Foto: Splash News / NTB Scanpix

«Faren min fikk straks beskjed da drapet var blitt utført, men to dager senere fortalte «Chuchilla» (Juan Carlos Ortiz Escobar, Pablos nevø) at leiemorderne var blitt arrestert på vei til flyplassen i Miami. De kunne vente seg en lang straff. Faren min hadde fått drept et vitne beskyttet av det amerikanske rettssystemet, og han visste at det kunne få alvorlige konsekvenser også for ham. Men hevnlysten hadde vært sterkere enn frykten for konsekvensene, for Seal hadde forrådt ham», skriver Juan Pablo Escobar i boken «Min far».

Innen 48 timer etter Seals død ble flere colombianere arrestert. Tre av dem, Luis Carlos Quintero-Cruz, Bernardo Vasquez og Miguel Velez, ble funnet skyldig i overlagt drap og dømt til livstid i fengsel. Sistnevnte døde i 2015, mens de to andre fortsatt sitter fengslet ved David Wade Correctional Center i Louisiana.

Spekulasjoner og teorier

I en rekke bøker og artikler trekkes Seal inn i den ene mer spektakulære sammenhengen enn den andre, og teoriene og spekulasjonene er sprikende. Én kobler ham til CIA årevis før han ble tatt, andre påstår det slett ikke var Escobars kartell som tok livet av ham, men at det var en dekkoperasjon av amerikanske myndigheter. Det blir også hevdet at han ut fra sin nye base i Mena i Arkansas fløy våpen til Contra-gruppen som kjempet mot Sandanista-regjeringen, og kokain tilbake til USA, med og for CIA.

«Seals medsammensvorne sier han assisterte programmet som utstyrte Contra-ene. En sier han fløy DC-6-ere fra Ilopango Air Base i El Salvador til Aguacate-basen til Contra-ene i Honduras. Andre er vage om hvorvidt Seal fløy selv eller bare hjalp til med å skaffe fly og piloter til de hemmelige flyvningene», kan man lese i Holly Sklars bok «Washington´s War on Nicaragua».

En annen spesiell kobling – som rett nok er omtalt på nokså troverdig vis, er at «The Fat Lady», brukt av Seal da han fotograferte Escobar, seks måneder etter hans død ble skutt ned av Sandanista-ene, med Eugene Hasenfus som den eneste overlevende av besetningen på tre som skal ha vært på vei med våpenforsyninger til Contra-gruppen.

– Det vi har her er en massiv dekkoperasjon, skal Bill Alexander, en kongressmann i Arkansas, ifølge Daily Express ha uttalt i forbindelse med en FBI-høring i 1989.

Tidligere FBI-agent Del Hahn, som var en del av gruppen som etter hvert fikk Seal ned på jorda, skyter imidlertid ned den ene påstanden etter den andre i sin bok «Smuggler´s End: The Life and Death of Barry Seal» fra 2016.

– Etter nesten 30 år med graving kan jeg ikke finne et eneste troverdig bevis på at Seal noen gang jobbet for CIA, utenom den ene gangen de puttet kameraer i flyet hans, sier han ifølge samme avis.

Og Hahn sparer ikke på kruttet når han omtaler den myteomspunne piloten.

– Barry Seal var ikke en Indiana Jones-aktig våghals som jobbet med CIA for å ta Medellín-kartellet. Han var en dopsmugler som fløy 7.700 kilo kokain til USA og ødela utallige liv, fastslår han og legger til:

– Han var en feit, rund, vaggende og kort fyr de colombianske narkobaronene kjente som «El Gordo» - den fete. Men jobbe for CIA? Det var bare i Barry Seals hode. Han var så arrogant at du ikke vil tro det. Han undervurderte Medellín-kartellet og overvurderte sin egen evne til å være lurere enn dem.

Mange detaljer? Trykk her for å se en oversiktlig tidslinje.

En grav i Colombia

23 måneder etter at han inngikk avtalen, døde Barry Seal uten å kunne fullføre vitnemålet mot Jorge Ochoa. I 1990 tilbød president Cesar Gaviria Trujillo dopsmuglere redusert fengselsstraff i Colombia, dersom de overga seg, hvilket Ochoa gjorde i 1991. Han ble løslatt etter å ha sonet en dom på fem og et halvt år, og døde av hjerteinfarkt på en klinikk i Medellín i 2013.

Etter ulike omstendigheter i hjemlandet ble Pablo Escobar likevel aldri utlevert til USA. Ifølge sønnen var det faren som kom opp med uttrykket «Vi foretrekker en grav i Colombia fremfor et fengsel i USA», og slik skulle det da senere også gå, da han ble skutt og drept i hjembyen i 1993, én dag etter sin 44. bursdag.

Kritiske til beskyttelsen

Statsadvokat Stanford O. Bardwell Jr. påpekte at Seal gjentatte ganger avslo ulike tilbud fra myndighetene om å bli satt under vitnebeskyttelse – en løsning Don Campbell, tidligere direktør for narkotikaprogrammet «The Organized Crime Drug Task Force» i Nevada, anså som umulig å gjennomføre for en mann med kone, flere barn, mor og svigermor.

– Seal gjorde noe intet annet levende menneske har klart, han bygget saker mot de mest betydningsfulle dopsmuglerne, uttalte Campbell, og fulgte opp:

Dette skulle aldri skjedd. Han skulle aldri vært i Baton Rouge. Han skulle vært et sted der han kunne vært beskyttet, der han kjente mennesker som kunne beskyttet ham.

Eller slik advokaten hans, Lewis Unglesby, ifølge samme avis i dagene etter drapet beskrev den livstruende situasjonen Seal befant seg i:

– Det ble diskutert og gjort kjent overfor statsadvokaten og hans assistent. Men de klarte ikke å komme over at de personlig mislikte ham, fordi han, dessverre, hadde vært en veldig suksessrik kriminell.

American Made

Filmatiseringen av det utrolige livet til den narkotikasmuglende CIA-informanten Barry Seal (spilt av Tom Cruise) har Norgespremiere 25. august.

Les mer
Annonsørinnhold
VG Partnerstudio

Dette er et kommersielt samarbeid mellom VG Partnerstudio og Universal Studios. Dette er innholdsmarkedsføring, og ikke journalistikk. VG Partnerstudio er en satsning underlagt VG som leverer innhold etter VGs kvalitetskrav og redaktøransvar, men innholdet er laget av innholdsprodusenter utenfor redaksjonen. VGs redaksjon har ingen rolle i dette samarbeidet. Derfor er VGs redaksjonelle produkt helt upåvirket av dette samarbeidet.

VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet.

Dette er VG Partnerstudio

Bilde av Gard Steiro

I samarbeid med utvalgte annonsører utvikler VG Partnerstudio AS innhold av høy kvalitet, som publiseres på VGs plattformer.

Innholdet fra VG Partnerstudio merkes tydelig og med annonsørens logo, så leseren klart kan oppfatte at innholdet er betalt for og produsert sammen med en annonsør.

Aksjeselskapet VG Partnerstudio er et separat produksjonsselskap uten tilknytning til redaksjonen. Ingen i studioet jobber samtidig i redaksjonen i VG.

VGs samfunnsoppdrag og rolle som uavhengig redaksjonell gransker påvirkes derfor ikke av VG Partnerstudio.

Gard Steiro

Ans. redaktør og adm. direktør