Mari trykker seg inn. Der møter hun et album med 179 bilder. Av seg selv. De er publisert for to måneder siden og er sett over 105.000 ganger.

– Jeg kjente igjen bildene. De var jo mine.

Klassisk spam, tenker «Mari». Hun heter egentlig noe annet, men vil være anonym. Facebook-profilen som skriver til henne har et åpenbart falskt navn. Ingen bilder, ingen venner.

Så kaster jenta i starten av 20-årene et ekstra blikk på selve lenken. Den fører til en pornonettside. Blant tegnene står det noe hun kjenner igjen:

Hvordan har noen fått tak i disse bildene?

De har bare én ting til felles. De er lagret som minner på Snapchat. Her lagrer hun alt, selv bilder hun aldri sender til noen. Så kommer hun på e-postene som hun har mottatt fra Snapchat – varsler som hun først ikke trodde var så viktig å sjekke. Hun må ha blitt hacket.

Mari er på jobb da hun oppdager de lekkede bildene. Først tror hun det er tull. Så får hun sjokk. Tenker at dette bare er noe som skjer med andre. Håper ingen hun kjenner har sett dem. Så kommer panikken, tårene og tanken:

Over halvparten av norske foreldre er bekymret for unges sikkerhet på nett. De er redde for at barna både skal få uønsket oppmerksomhet og private bilder på avveie, viser en undersøkelse gjennomført av Penetrace for Telenor.

I dag har mer eller mindre alle unge en mobil, og de bruker den akkurat som oss voksne. For tenåringer kan det være spennende å dele intime bilder med noen man liker, men det kan få store konsekvenser om de spres videre.

Og det er et tydelig press om å dele: Nesten halvparten av norske tenåringer er blitt spurt om å sende nakenbilder av seg selv. De har også opplevd å motta slike bilder, viser tall fra Medietilsynet. Samtidig vet bare fem prosent av foreldre at barnet deres har mottatt denne typen bilder.

Med Telenor får du flere sikkerhetstjenester inkludert i ditt abonnement. Se alle abonnement og hva som er inkludert her.

I virrvarret av følelser og tanker sender Mari e-post til pornonettsiden. Hun har et ess i ermet: På mange av bildene er hun under seksuell lavalder.

Mari kommer også på at hun kan få hjelp gjennom Telenor-abonnementet sitt. Tjenesten Nettslett er lansert i samarbeid med HELP Forsikring og er nå inkludert i alle Telenors privatabonnement. Her får du et støtteapparat som hjelper deg hvis du blir utsatt for netthets eller opplever at privat innhold kommer på avveie.

Få timer etter at hun tar kontakt via Nettslett, får hun bistand av en dedikert advokat, som også tar kontakt med pornonettsiden.

– Det var godt å ha en advokat på min side som kan loven og som har vært med på dette før. Det hjalp å føle at jeg ble tatt på alvor og at jeg ikke stod alene i en krise, forteller Mari.

Etter tre dager tas bildene ned.

– Det var som en vekt forsvant av skuldrene mine, forteller hun.

Hun kunne ha gått under jorda. Ikke orket å håndtere kaoset. Gitt opp. Etter å ha fått kjenne på hvordan det er å få private bilder på avveie, er Mari klar i sitt råd til andre:

Hun har også gjort noen digitale grep:

– Jeg har satt på tofaktorautentisering på sosiale medier. Og hvis det kommer et sikkerhetsvarsel, går jeg inn og bytter passord. Jeg sjekker også jevnlig hvilke enheter jeg er logget på og logger ut av ukjente enheter.

Mange unge trenger i dag veiledning og grenser på nett for å vite hvordan de skal behandle andre og takle ubehagelige opplevelser. Mens terskelen for å dele egne bilder kan være høy, er det lettere å dele andres bilder videre.

Samtidig kan det være vanskelig og skamfullt å snakke med foreldre om deling av intime bilder. Mange er redde for å få kjeft. Dette forteller leder av Kors på halsen, Nelli Kongshaug.

Kors på halsen er en tjeneste hvor alle opptil 18 år kan snakke, chatte eller maile anonymt med en voksen om både stort og smått. I fjor besvarte de i underkant av 21.500 henvendelser. I samtalene om ting som skjer digitalt, var bildedeling gjengangeren.

Kongshaug mener det er viktig at foreldre engasjerer seg i hva barna gjør digitalt, fordi bildedelingskulturen har blitt en stor del av norske barns liv. Det er høye forventinger til å dele et bilde, og det gjelder å handle raskt hvis et bilde havner på avveie. 

– Mange unge vet ikke konsekvensene av å både dele egne og andres bilder videre. Vi må derfor snakke med dem om hvordan de kan si nei på en god og trygg måte uten å kjenne på den dårlige samvittigheten overfor den andre personen. 

Her er hennes beste tips til hvordan du kan snakke med barnet ditt om bildedeling:

- Når barnet ditt får mobil, er det viktig å snakke om mulighetene og ansvaret som ligger i det. Som forelder har du ansvar for å lære barnet at det som utgangspunkt er straffbart å ta, ha eller dele nakenbilder eller film av noen som er under 18 år, og at det ikke er greit å mase eller presse andre til å sende intime bilder. Det er heller ikke lov å sende seksualiserte bilder til noen under 16 år eller andre som ikke har gitt samtykke til det. Barn trenger å lære at disse reglene også gjelder i små, lukkede grupper.

- Vær åpen og nysgjerrig, still gjerne barnet spørsmål som kan starte en god samtale: «Hva tenker du?» «Hva ville du gjort?»

- Lytt! Det er noe av det viktigste du gjør. Det er også viktig at man ikke tar beslutninger uten at barnet er med på det.

- Ikke rett pekefingeren! Du kan ikke forvente at barnet ditt vil dele noe med deg hvis det på forhånd vet det vil få kjeft. Gå inn i samtalen med åpent sinn og prøv heller å sette deg inn i hvorfor unge gjør som de gjør.

- Ta praten når dere gjør noe hyggelig sammen, så slipper dere å stirre hverandre inn i øynene. Det blir ofte ubehagelig for begge to. Vær forberedt på hva du vil snakke om i stedet for å kaste deg ut i det der og da. Det er ikke sikkert du er rustet for reaksjonen til barnet.

- Hva hvis barnet ditt har fått et bilde på avveie og ikke forteller det til deg? Da er det viktig å være forsiktig i tilnærmingen. Still spørsmål slik at barnet får mulighet til å forklare. Det samme gjelder hvis barnet ditt har delt noen andres bilde videre.

Les mer om Nettslett her