Klimaendringene er vår tids store utfordring, men sammen kan vi gjøre noe med det. Storebrand mener at de kan få pengene dine til å vokse ved å investere dem i selskaper som bidrar til å gjøre verden til et bedre sted.

– Kort sagt så tror vi at det som er bra for verden, er bra for lommeboken din, sier konserndirektør i Storebrand Kapitalforvaltning, Jan Erik Saugestad.

Men vi er nødt til å gjøre verden bedre ganske raskt. Klimaforskerne har i et halvt århundre forsket på og stilt spørmål om hvordan menneskenes utslipp påvirker kloden. Nå vet vi svaret: kloden har blitt varmere, og det er vår skyld, noe blant annet denne studien viser.

Det største problemet er at vi mennesker stadig slipper ut klimagasser i atmosfæren som gjør at kloden varmes opp. Dette er et av problemene Storebrand tar stilling til når de investerer 1,1 millioner nordmenns pensjonspenger i selskaper verden over. Storebrand vil at dine penger, skal være gode penger. De mener derfor at ved å investere i selskaper som hjelper verden i riktig retning, kan du få bedre avkastning på sparepengene dine.

Spar bedre: Sjekk hvilken sparing som passer for deg på storebrand.no


Produsert av VG Partnerstudio

h2 minitittel:

H1 Eventyreren som lurte alle

Bilder fra verden rundt tegner dystre fremtidsutsikter: Isbjørner som svømmer desperat rundt etter isflak å hvile på, stadig mer ekstremt vær og synkende fiskebestand.

At planeten vår er i forandring er et faktum flere har begynt å innse, og mange tar til orde for at vi må innse at klimaendringene er et problem. Nå sist under skolestreikene, der flere hundre tusen barn og unge gikk i tog for klimaet. Problemet er likevel at når det snakkes om klimaet og bærekraft, så faller mange av.

Det blir for stort, for abstrakt, for upersonlig.

Slik påvirkes Norge

Norge er foreløpig ikke hardest rammet av klimaendringene, men også her på berget merker vi gradvis forandringene. I store deler av landet har det blitt varmere somre, mer regn, høyere havnivå, mildere vintre og minkende isbreer, ifølge rapporten «Klimarisiko og norsk økonomi» som ble lagt frem av Klimarisikoutvalget i desember 2018.

I rapporten skriver utvalget at varmere klima kan føre til mer tørke, og at kombinasjonen av tørke og økt forekomst av torden og lynnedslag vil gi økt skogbrannfare.

– Norge påløper ikke den største fysiske risikoen. De endringene vi eventuelt står overfor bør vi være i stand til å håndtere. Det vi i utvalget er mest bekymret over er det som kan skje på lang sikt: Virkningen for Norge av den fysiske klimarisikoen i andre land, sier leder av Klimarisikoutvalget, Martin Skancke.

Les mer: Hva er «Gode penger»?

Han fortsetter:

– Når områder rundt om i verden blir ubeboelige tvinger det mennesker på flukt, og vi kan gå i møte tider med mye migrasjon. Det vil også påvirke matprisene våre hvis maten vi importerer blir dyrere som følge av dårligere produksjonsvilkår.

Les også: – Vi vil ikke tjene penger på noe som går på bekostning av fremtiden vår


Martin Skancke, leder av Klimarisikoutvalget.
Foto: VG Partnerstudio

Tre scenarier for fremtiden

Noe av det Klimarisikoutvalget er mest bekymret for, er de selvforsterkende mekanismene vi setter i gang dersom temperaturen fortsetter å øke.

– Et eksempel på dette er isen rundt pol-områdene. Den reflekterer i dag mye av varmen fra atmosfæren bort fra kloden igjen. Dersom den smelter vil havet absorbere varmen og havet blir varmere. Det vil kunne ta lang tid før vi ser effekten av denne smeltingen i form av en økning i temperaturen, sier Skancke.

– Selv om vi skulle lykkes i klimapolitikken så vil altså temperaturen fortsette å øke, og det er det vi må ta høyde for i dag. Vi må bli et nullutslippssamfunn.

Klimarisikoutvalget skriver i rapporten at de ser for seg tre mulige fremtidsbilder for planeten vår. Det ene er et scenario hvor vi er både flinke og heldige.

– Heldige i den forstand at vi ikke utløser disse selvforsterkende mekanismene i klimasystemet. Flinke i den forstand at vi raskt utvikler teknologi som hjelper oss å adressere noen av disse problemene, sier Skancke.

I det andre scenarioet er vi ikke like flinke, men desto heldigere.

– Vi er ikke så flinke i klimapolitikken, men vi reddes av en teknologisk utvikling som gjør det mulig for oss å hente CO2 ut av atmosfæren for så å lagre det trygt.

Det tredje scenarioet er skumlere. Der har vi ikke vært like heldige og ikke like flinke.

SCENARIO A

Den globale oppvarmingen når en topp godt under
2 ºC rundt midten av århundret og synker gradvis mot 1,5 ºC i 2100. For at dette skal gå må CO2-utslippene kuttes kraftig før 2030, og nå null rundt 2050. Skog må brukes for å gradvis fjerne CO2 fra atmosfæren.

Viktige klimateknologier som fornybare energiløsninger, el-transport og karbonfangst- og lagring skaleres hurtig opp på 2020-tallet, samtidig som vi endrer våre levesett, for eksempel ved at vi spiser mindre kjøtt og dermed unngår de tilhørende klimagassutslippene.

SCENARIO B

Det andre scenarioet tar for seg en sen innstramming av klimapolitikken, som følge av en reaksjon på en økning i ekstremværhendelser. I løpet av 2020-tallet vil det intreffe dødelige hetebølger i storbyer som Chicago, Beijing og Sao Paulo. Sør-Europa, Sør-Afrika og det vestlige Sahel-beltet opplever tørke, og Asia opplever omfattende oversvømmelser.

En varmere klode fører også til alvorlige skader eller ødeleggelse av økosystemer som korallrev og tropisk regnskog. Arter utryddes i et kraftig tempo, og økt vannstress og behovet for areal til matproduksjon presser matprisene oppover, som igjen fører til sult og fattigdom. På 2020-tallet vil helse- og livskvaliteten for mange mennesker bli redusert. Samtidig vil antallet som lever i fattigdom øke markant.

SCENARIO C

Det tredje scenarioet kan komme til å inntreffe dersom det ikke skjer noen endringer i klimapolitikken. Økosystemer som korallrev og skoger ødelegges. Tørkeperioder inntreffer og rammer områder som Midtvesten i Nord-Amerika, Øst-Europa og Russland samtidig.

Tropiske sykloner med ekstrem styrke og stormflo ødelegger lavtliggende kystområder, som deler av Florida og Bangladesh. Fattigdom, sult og konflikt øker vesentlig i omfang. Over tid vil også værsystemene og havsirkulasjonen endres, og mye av livet på land og i vann dør ut.

Mangel på mat- og vannsystem, ekstremvær og hetebølger gjør deler av jorden ulevelig. All is smelter, og havet stiger flere titalls meter over noen århundrer. Det er høyst usikkert om det vil være mulig for menneskeheten å tilpasse seg slike endringer.


Sparepengene dine kan bidra

Vi lovet en god nyhet også.

Når politikere, næringslivet og forbrukere drar i samme retning, er makten og muligheten for endring stor. Når det gjelder livsstilsendringer, kan hver enkelt av oss gjøre flere ting for å bidra. Vi kan for eksempel justere hva vi spiser, reise mer kollektivt når det lar seg gjøre og redusere unødvendig strømbruk. Hvordan du plasserer sparepengene dine har også betydning for klimautviklingen.

Storebrand mener at du kan få sparepengene dine til å vokse, til å bli gode penger, mens du også bidrar til å gjøre verden til et bedre sted. For gode penger handler ikke bare om klima, det handler om å investere i selskaper som bidrar til å nå FNs bærekraftsmål.

Vil du også spare bedre? Sjekk hvilken sparing som passer for deg

Foto: FN

Storebrand forvalter pensjonen til 1,1 millioner nordmenn. Så mye som to tredjedeler av det du ender opp med å få i pensjon kan komme fra avkastningen på pensjonspengene dine.

– Denne avkastningen forventer vi at vokser på best mulig måte i lønnsomme bedrifter som klarer å produsere mer, for flere, uten å drive uansvarlig og bruke opp jordens dyrebare ressurser, forteller konserndirektør for Storebrand Kapitalforvaltning, Jan Erik Saugestad.

Les mer: Hva er «Gode penger»?

– Kort sagt så tror vi at det som er bra for verden, er bra for lommeboken din

Jan Erik Saugestad, konserndirektør for Storebrand Kapitalforvaltning

«– I pose og sekk»

Spare- og pensjonspengene dine er ikke låst inne i et digert bankhvelv, uten mulighet til å gjøre nytte for seg. De reiser rundt på verdens børser og investeres i selskapene som vi møter hver eneste dag, som Apple, Disney og Puma. Halvparten av pengene på verdens børser er nettopp pensjonspenger.

– For oss handler det om å investere disse pengene i selskapene vi tror kan gi deg både i pose og sekk: En bedre pensjon, og en god verden å gå av med pensjon i.

– Vi tror altså på å bruke makten som penger har, og vi skal bruke innflytelsen investeringskapitalen gir oss. Det kan vi gjøre både ved å stille krav og forsøke å påvirke selskaper som ikke bidrar til bærekraftig utvikling, og ved å investere i de selskapene som virkelig er en del av løsningen.

Portrettintervju med Saugestad: Denne mannen gjør pengene dine gode

Slik påvirker Storebrand

Her kommer et eksempel: De fleste palmeoljeselskapene i verden er utelukket av Storebrand. Det betyr at det ikke er aktuelt å investere i dem. Produksjonen av palmeolje har de siste årene ført til en global klimakrise.

Men det er ikke produktet i seg selv som er miljøfiendtlig, det er atferden til produsentene. Palmeolje som produkt er bærekraftig: Hele frukten brukes, og sammenlignet med annen vegetabilsk olje, produseres det mer palmeolje per kvadratmeter.

– Hvis man klarer å stoppe avskoging og dårlige arbeidsforhold, så er palmeolje i seg selv et bærekraftig produkt, sier Saugestad.

Derfor jobber Storebrand aktivt med å påvirke selskaper til å ta hensyn til miljøet og menneskerettigheter, i tillegg til at de utelukker verstingene.

Les mer: Problem palmeolje: Slik bidrar vi til å løse det



Vil finne fremtidens finansielle vinnere

Selskapene som utelukkes av Storebrand bryter med det de kaller «Storebrandstandarden». Utelukkingen skjer på bakgrunn av kriterier som alvorlig klima- og miljøskade, brudd på folkerett og menneskerettigheter, korrupsjon og økonomisk kriminalitet og produksjon av tobakk eller kontroversielle våpen.

– Vi krever at menneskerettigheter blir tatt hensyn til. Vi vil ha likestilling og anstendige forhold på fabrikkene. Vi har strenge kriterier på korrupsjon og hvitvasking. Og vi ønsker nye og innovative teknologiske løsninger, slik at samfunnet kan utvikle seg videre i en positiv retning.


DSC09566.jpg

Jan Erik Saugestad. Foto: VG Partnerstudio

DSC09566.jpg

«Løsningsselskapene» er ifølge Storebrand selskaper som evner å tilpasse sin virksomhet til en verden i endring, og som har teknologien, strategien og løsningene som kan dytte verden i riktig retning.

– Selskaper som er gode på bærekraft er bedre posisjonert for å tjene penger i en verden som endrer seg i tråd med FNs bærekraftsmål og Parisavtalen, sier Saugestad.

Han fortsetter:

– Vi kan ikke utelukke oss til en bedre verden. Selskapene med gode løsninger på de globale utfordringer mener vi er gode investeringer. Det er også slik at vi vil fremheve de gode eksemplene og signalisere at dersom flere selskaper gjør som dem, er det aktuelt for oss å investere i dem også.

I tillegg til at Storebrand plukker ut de beste selskapene å investere i, og utelukker de verste, så handler mye av bærekraftstrategien om å benytte deres posisjon som eiere til å påvirke selskaper til forbedring.

– Med tanke på at enkelte bærekraftspørsmål, som klimaendringer, ikke kan løses av investorer og selskaper alene, formidler vi også synspunktene våre om disse presserende spørsmålene til regjeringer og myndigheter, forteller Saugestad.

Les også: Exit-strategien: Veien til null kull

Innen 2026 skal Storebrand trekke alle investeringer i kull, og på veien dit ønsker vi å påvirke flest mulig i samme retning.

Men hva er grunnen til at Storebrand velger å trappe ned, fremfor å trekke seg ut av kull med én gang? Ifølge Storebrand kan den positive effekten bli sterkere om man gir selskapene tid til å fase ut kull, i stedet for å utelukke dem. I tillegg jobber Storebrand med å mobilisere andre investorer til å bli med på en utfasing, for å skape en større klimaeffekt.

– Å selge oss ut av selskaper er det siste vi ønsker. Men vi oppfordrer selskapene til å kvitte seg med kull, og dersom de ikke gjør det, selger vi oss ut, sier han.

– I utgangspunktet er vi opptatt av å få til en endring. Vi ønsker at selskaper med inntekter fra kull skal vurdere risikoen og søke nye investeringsmuligheter i fornybar energi, sier Saugestad.




At Storebrand jobber for en bærekraftig portefølje er ikke noe nytt. Det har Storebrand gjort siden midten av 90-tallet.

– I over 20 år har Storebrand vist en evne til å ta frem nye og bedre løsninger for kundene våre. Som Norges største private pensjonsleverandør har vi ett oppdrag: Å skape langsiktig god avkastning på pensjonen til over en million nordmenn.

Derfor tenker Storebrand langsiktig, ansvarlig og bærekraftig når de investerer pengesekken på over 700 milliarder, og det er det «Gode penger» handler om. De skal gjøre sin del for å bidra til at vi, og kommende generasjoner, får en bedre pensjon, og en god verden å gå av med pensjon i.









Storebrand tar vare på spare- og pensjonspengene til 1,1 millioner nordmenn. Med over 700 milliarder til forvaltning, er de den største private kapitalforvalteren i Norge.

Storebrand investerer spare- og pensjonspengene i selskapene de tror kan gi deg både i pose og sekk: En bedre pensjon, og en god verden å gå av med pensjon i.

Storebrand utelukker selskaper som ikke drar verden i riktig retning, investerer i selskaper som posisjonerer seg for fremtiden og bidrar til å oppfylle FNs bærekraftsmål, og påvirker selskaper de investerer i ved å være aktive eiere som stiller klare krav.

Storebrand er én av få kapitalforvaltere i Norden med en egen avdeling med bærekraftanalytikere. I over 20 år har de jobbet med å utelukke, investere i og påvirke børsnoterte selskaper over hele verden.

Pensjonspenger utgjør halvparten av pengene på verdens børser, og sparepengene dine kan gjøre en forskjell. Hvis Gode penger er viktig for deg, start med å stille spørsmål om hvordan pengene dine investeres.

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, investeringsrisiko samt kostnader ved forvaltning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kursfall.

Storebrand tar vare på spare- og pensjonspengene til 1,1 millioner nordmenn. Med over 700 milliarder til forvaltning, er de den største private kapitalforvalteren i Norge.

Storebrand investerer spare- og pensjonspengene i selskapene de tror kan gi deg både i pose og sekk: En bedre pensjon, og en god verden å gå av med pensjon i.

Storebrand utelukker selskaper som ikke drar verden i riktig retning, investerer i selskaper som posisjonerer seg for fremtiden og bidrar til å oppfylle FNs bærekraftsmål, og påvirker selskaper de investerer i ved å være aktive eiere som stiller klare krav.

Storebrand er én av få kapitalforvaltere i Norden med en egen avdeling med bærekraftanalytikere. I over 20 år har de jobbet med å utelukke, investere i og påvirke børsnoterte selskaper over hele verden.

Pensjonspenger utgjør halvparten av pengene på verdens børser, og sparepengene dine kan gjøre en forskjell. Hvis Gode penger er viktig for deg, start med å stille spørsmål om hvordan pengene dine investeres.


Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, investeringsrisiko samt kostnader ved forvaltning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kursfall.

VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet.
VG Partnerstudio
©2019 VG | Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)