God påske:
Her er pensjonsvettreglene

Påsken er i gang, med påfølgende skiturer til fjells. Og skal du på tur, kan det være lurt å lese seg opp på fjellvettreglene. Men har du husket å lese deg opp på pensjonsvettreglene?

«Pensjonsvettreglene? Hva? Har de blitt helt snøblinde?»
Nei, vi har ikke det. Men det er faktisk ikke så dumt å tenke på pensjonen sin, slik at du kan nyte påsken ordentlig også etter at du har gitt deg som arbeidstaker. Og det kan være lurt å tenke på så tidlig som mulig.

Pensjon er faktisk ikke så vanskelig som du skulle tro, noe pensjonsrådgiver Øyvind Bendz Strøm forklarer i denne videoen:

Det er aldri for tidlig å starte egen pensjonssparing. Tvert i mot så kan det bli for sent. Jo tidligere du begynner, jo større blir pensjonssaldoen din takket være avkastning og rentes rente-effekten.

Fra du er 13 år gammel tjener du opp pensjon i Folketrygden, noe som betyr at sommer- og deltidsjobber du har hatt siden den gang, gir deg mer penger den dagen du skal pensjonere deg. Alle år med inntekt teller, og det lønner seg derfor å starte så tidlig som mulig. Det mener foredragsholder og pensjonsrådgiver i Storebrand, Øyvind Bendz Strøm.

Pensjon er faktisk lønn, bare at det er lønnen du får når du er ferdig med å jobbe. Selv om staten og arbeidsgiverne dine sparer for deg, lønner det seg å starte tidlig også med egen pensjonssparing. Da får pengene lang tid på å vokse, og du må i lengden spare mindre for å få en behagelig pensjonisttilværelse, sier han.

Les også: 2 av 3 vet ikke hva de har i pensjonssparegrisen

«Enda en utgift?», tenker sikkert mange når det kommer til pensjonssparing. Spesielt hvis det er mange år igjen til du skal tre ut av arbeidslivet. Men begynner du tidlig, så holder det å starte i det små. Og de aller fleste har råd til å spare en sum som ikke gjør vondt i lommeboken.

Hvis du som 30-åring starter å spare 20 kroner om dagen, eller i overkant av 7000 kroner i året, kan sparingen din vokse til rundt én million kroner innen du fyller 67 år – takket være avkastning og rentes rente-effekten. Enkelt sagt: For hvert år legges avkastningen du har opptjent til det du har spart. Du får rente både på de opprinnelige sparepengene og rentene du har fått tidligere år – såkalt rentes-rente. Dette betyr at sparepengene dine kan vokse raskere for hvert år som går.
Mer om dette her.

Sjekk hvilken pensjonssparing som passer deg

Synes du likevel at det er vanskelig å skulle spare til pensjon? Er du litt redd for å gå i fella og bruke pengene før du når pensjonsalder? Da kan nye IPS – individuell pensjonssparing – være noe for deg. Pengene du setter inn i IPS er låst til du fyller 62 år, og de må utbetales over en periode på minst ti år. Utbetalingene må også vare til du er minst 80 år, og utbetalingene skattlegges som alminnelig inntekt (22 prosent i 2019).

Les også: Kvinner strømmer til «rikmannspensjon»

Dersom du har mange år igjen til pensjonsalder, er det lurt å ha en stor andel av pengene dine i aksjer.

Jo høyere andel aksjer i pensjonen, desto høyere avkastning kan du forvente å få. Mer pensjon i aksjer betyr samtidig høyere risiko. Derfor vil det kunne svinge litt opp og ned, og derfor er det lurt å ha litt is i magen.

– Det er mange nordmenn som sparer i aksjer i dag, likevel er det fortsatt mange som tenker at man enten blir rik eller så taper man alt. Men det er ikke så svart-hvitt. Når børsfall, oljekriser og politiske overraskelser får mye spalteplass, er det lett å bli nervøs når det er snakk om sparing i aksjer og fond. Men da må du huske at Oslo Børs har hatt en årlig snittavkastning på ca 11 prosent de siste 30 årene. Selv etter det kraftige børsfallet i 2008, gikk det ikke mer enn tre år før nivået var høyere enn det var før børskrakket, sier Bendz Strøm.

Les også: Tre grunner til å plassere sparepengene dine hos Storebrand

Har du oversikt over pensjonen din? Flott – da ligger du bedre an enn mange andre nordmenn. Syv av ti svarer nemlig at de ikke vet hva de ligger an til å få i pensjon, ifølge Norske finansbarometer.

Har du ikke helt oversikt finnes det tre enkle steg du kan følge, som du også finner godt forklart i denne guiden.

Du kan også enkelt se all pensjonen din på ett sted allerede nå ved å logge inn på Storebrands pensjonskalkulator.

Det første steget til en bedre pensjon er å skaffe deg oversikt over pensjonstallet ditt, altså hva du kan regne med få utbetalt i pensjon den dagen du slutter å jobbe.

Det andre steget går ut på å se om du kan gjøre noe med pensjonssparingen du allerede har: kan du samle pensjonskapitalbevisene dine for å slippe doble og triple gebyrer? Og kan du endre spareprofil på innskuddspensjonen din?

Les også: Slik finner du pensjonspengene du ikke visste du hadde

Dersom du har fått full oversikt og sitter med et tall du mener du fint kan leve med, kan du si deg fornøyd. Dersom du sitter igjen og tenker at du gjerne skulle hatt litt til slik at du kan kose deg også på dine eldre dager, er det på tide å starte egen pensjonssparing.

Kom enkelt i gang i dag – sjekk hva du bør spare på storebrand.no

Selv om det lønner seg å starte tidlig med egen pensjonssparing, er det lurt å komme i gang selv om slutten på arbeidslivet nærmer seg. Begynn med å sjekke ditt pensjonstall, og se hvor mye Storebrand anbefaler at du sparer i måneden. Er du nysgjerrig på hva andre på din alder sparer i måneden, kan du lese denne saken.

Det er ingen skam å starte sent, men det kan koste deg mer i måneden. Da har du nemlig mindre tid til å rette opp det som kan vise seg å være et lavt pensjonstall – den samlede summen av pensjonspenger du skal leve av når du blir gammel.

Og før du tenker at du ikke trenger å spare til pensjon ettersom både staten og arbeidsgiver har spart for deg, bør du lese videre. For dagens 30-50-åringer får nemlig bare 56 prosent av dagens lønn - og enda mindre dersom de fortsatt har gjeld. Derfor kan det være lurt å starte en spareavtale selv også - så sikrer du at du har råd til å gjøre det du vil når du blir pensjonist.

Lurer du på hvor mye du må spare hver dag for å nå én million, så kan du ta en titt på videoen i denne saken.

Vil du også ha skattefordeler på din pensjonssparing? Sjekk hva du bør spare, og les mer om IPS på storebrand.no.

Hvis du lurer på hva du får i pensjon fra staten og fra arbeidsgivere, logg deg inn på Storebrands pensjonskalkulator «Ditt pensjonstall».

Skal du på tur i påsken? Da kan det være greit å lese over fjellvettreglene også. De finner du på UT.no!

Les også: La pensjonspengene dine redde skiføret

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, investeringsrisiko samt kostnader ved forvaltning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kursfall.

Lyst til å ta en påskequiz? Klikk på bildet under!

Annonsørinnhold

Dette er et kommersielt samarbeid mellom VG Partnerstudio og Storebrand. Dette er innholdsmarkedsføring, og ikke journalistikk. VG Partnerstudio er en satsning underlagt VG som leverer innhold etter VGs kvalitetskrav og redaktøransvar, men innholdet er laget av innholdsprodusenter utenfor redaksjonen. VGs redaksjon har ingen rolle i dette samarbeidet. Derfor er VGs redaksjonelle produkt helt upåvirket av dette samarbeidet.

VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet.
© VG | Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Dette er VG Partnerstudio

Bilde av Gard Steiro

I samarbeid med utvalgte annonsører utvikler VG Partnerstudio AS innhold av høy kvalitet, som publiseres på VGs plattformer.

Innholdet fra VG Partnerstudio merkes tydelig og med annonsørens logo, så leseren klart kan oppfatte at innholdet er betalt for og produsert sammen med en annonsør.

Aksjeselskapet VG Partnerstudio er et separat produksjonsselskap uten tilknytning til redaksjonen. Ingen i studioet jobber samtidig i redaksjonen i VG.

VGs samfunnsoppdrag og rolle som uavhengig redaksjonell gransker påvirkes derfor ikke av VG Partnerstudio.

Gard Steiro

Ans. redaktør og adm. direktør