Slik kan regnskogen reddes

Anders Krogh dro til Amazonas på en enveisbillett for å finne et ukjent urfolk å leve sammen med. Under reisen oppdaget han at det er fra Norge han best kan hjelpe regnskogen.

Produsert av Schibsted Partnerstudio

Iquitos/Peru 1999: Idet sjøflyet skal gå inn for landing i verdens største by uten vei- og togforbindelse, ser 23-årige Anders på den mektige regnskogen som omkranser byen og tenker  «Der ute lever de. Endelig er jeg på vei!»

En guttedrøm er i ferd med å gå i oppfyllelse. Anders vil leve blant urfolk i regnskogen, i et samfunn som ikke har forandret seg på tusenvis av år. Men først må han finne en isolert indianerstamme. Og de må være villige til å ta imot ham, en fremmed fra en verden som er helt ukjent for dem. 

– I ettertid ser jeg at dette var naivt tenkt. Men denne reisen satte kursen for resten av livet mitt, og det jeg lærte ble svært viktig i arbeidet for å beskytte regnskogen, dyrelivet og urbefolkningen, sier Anders (46), som i dag er spesialrådgiver i Regnskogfondet.

– Det nytter å kjempe! I Regnskogfondet har vi både håp og tro på at vi skal kunne klare å redde regnskogen.

HER KAN DU STØTTE ARBEIDET MED Å BEVARE REGNSKOGEN
ET FRODIG GRØNT HAV AV TRÆR: Verdens største regnskog, Amazonas.

Jordas hjerte er i fare

Den evige grønne tropiske regnskogen dekket opprinnelig store deler av jorda langs ekvator, men de siste tiårene er over halvparten av den verdifulle regnskogen rasert. Hvert år forsvinner regnskog som tilsvarer et område på størrelse med Danmark.

Inntil 80 prosent av alle arter på landjorden bor i regnskogen, alt fra elefanter,  tigre og orangutanger til trær, planter og de minste innsekter.

Opprinnelig var jorden dekket av 14,6 millioner kvadratkilometer tropisk regnskog. I dag er 34 prosent helt borte, 30 prosent er skadet og bare 36 prosent står igjen som intakt regnskog.

Det anslås at minst 70 urfolksgrupper uten kontakt med omverdenen lever i Amazonas i dag. De aller fleste av disse bor i grenseområdene mellom Brasil og Peru, området Anders dro til som 23-åring. La oss gå tilbake til reisen hans i 1999.

STOR RESPEKT FOR URFOLKET: Anders Krogh ble imponert og inspirert av matsesenes kunnskap og livsstil.

Møtet med kattefolket

I Yavaridalen, på grensen mellom Brasil og Peru, finnes det folk som lever helt uten kontakt med omverdenen. Den vestlige delen av dalen ligger i Peru, og det er hit Anders skal. Han vet bare ikke hvordan han skal komme seg dit idet han lander i Iquitos . Men ryktet om «gringoen» som vil til kattefolket, som urfolket mayorunaene kalles, sprer seg raskt.

MATSESENE: Urfolket er også kjent som kattefolket, på grunn av stråene i ansiktet.

Etter to uker kommer Anders i kontakt med Moises Torres Vienna, en pensjonert oberst i den peruanske hæren. Moises er kjent i Yavariedalen og vil ta Anders med til en militær grensepost, ved inngangen til mayorunafolkets land.

– Han steiler når jeg møter opp på småflyplassen ikledd en badebukse, singlet og sandaler.  Sekken min er ikke større enn det du ville ha tatt med deg på en søndagstur, forteller Anders. 

Det er plastperlene han har med seg i sekken som gir han innpass hos mayorunaene, eller matsesene som de kaller seg selv. Anders håper de kan lede han videre til et ukontaktet naturfolk.

I pakt med naturen: Anders Krogh bor sammen med matsesene i over et år.

Urfolkets identitet svekkes

Selv om matsesene lever langt inn i verdens største regnskog, viser det seg at de ikke er uberørt av den verden Anders vil vekk fra. Misjonærer og kontakten med den militære grenseposten har gitt dem smaken på materielle ting. Ulovlig tømmerhogst er dessuten blitt et stort problem.

– Matsesene blir revet mellom to sterke følelser, lysten på materielle ting og ønsket om å bevare skogen - Titã - som de er glad i og avhengig av. De som gjør motstand mot hogst, blir hardt straffet.

Anders kjenner på sorg og fortvilelse. Det er ikke dette han leter etter.

På sporet av det langhårede folket

En jakttur med matsesene gir han unik kunnskap om en av Amazonas siste ukjente stammer, men også om de destruktive kreftene som truer dem.

Under jaktturen finner de stier og en leir. I et av husene finner en av kvinnene noe som ser ut som en hvit ulldott og en pinne til å rense et blåserør. Matsesene bruker ikke blåserør. De forstår at de er på sporet av en ukjent stamme, men lykkes ikke i å finne dem.

Møtet med en mann som heter Tomi blir et nytt vendepunkt. Han forteller at ukjente menn med langt hår og pannebånd er blitt sett på jakt ved Den sorte elven. Sammen legger de ut på en svært lang reise for å se om de kan klare å finne den ukjente indianerstammen.

DEN SORTE ELVEN: Her leter Anders Krogh etter det ukjente langhårede folket.

Narkobaroner og ulovlig tømmerhogst

Under denne reisen oppdager Anders for alvor hvor ille tømmerhogsten er, og når han oppdager kokabusker krever han svar på hva det er som foregår i området. Det han får vite overgår hans villeste fantasier.

– Hele grenseposten er som et narkokartell, og Franco, en av kjøpmennene der, er Perus største narkobaron. Kokainvirksomheten hvitvaskes med ulovlig tømmerhogst.

Senere får han vite at det er 11 menn som står bak lovbruddene, noen av dem er profilerte, offentlige figurer i Peru. De militære på grenseposten blir godt betalt for å se en annen vei.

ULOVLIG TOMMERHOGST: 8000 trær fra regnskogen fløt i elven.

På sporet av det langhårede folket

Anders gir ikke opp drømmen sin om å finne den ukjente indianerstammen. På tredje forsøk finner han og matsesene en leir som de mener er ment for et lengre opphold. Bålet i et av husene er fortsatt varmt, men det er ingen i sikte. Der og da forstår han at dette er et folk som ikke ønsker kontakt med omverdenen.

– De har åpenbart fulgt med oss hele tiden, og har rømt. Det stikker i hjertet mitt, hvorfor kan de ikke forstå at jeg kommer som en venn?
SÅ NÆRME! Anders finner hytter som det ukjente urfolket nylig har forlatt.

Kan gjøre mest nytte i Norge

Det går opp for Anders at hans drøm ikke er til det beste for urfolket. Det viktigste han kan gjøre, er å kjempe for urfolkenes rettigheter, regnskogen og dyrene ved å jobbe fra verden utenfor. Han reiser tilbake til Norge, og begynner å arbeide målrettet inn mot systemene som truer urfolk og regnskogen.

Før han reiser varsler han myndighetene og pressen om lovbruddene. Et par måneder senere slår peruanske militærstyrker til mot kokainkartellet, og det blir etter hvert innført 10 års forbud mot tømmerhogst i Yavaridalen. Bildene hans som viser sporene av den ukjente indianerstammen, blir en viktig dokumentasjon på deres eksistens.

ANDERS KROGH

Slik lykkes Regnskogfondet

Tilbake i Norge begynner Anders å jobbe i Regnskogfondet, som siden 2004 har jobbet for å sikre isolerte urfolk i Peru sin rett til å leve i regnskogen på sin måte. Sammen med partnerne sine har de opprettet flere urfolksreservater og bygget 11 vaktposter rundt deres leveområder.

Viktige milepæler

  • 2007: Etter Regnskogfondets innsats med å etablere kontroll rundt grenseområdene, var det ingen ulovlige tømmerhoggere igjen i området, og slik har det vært siden. Samme år ble et lovforslag som skal sikre urfolks rett til å leve uten kontakt med andre mennesker, vedtatt i den peruanske Kongressen.
  • 2017: Eksistensen til det langhårede folket ble anerkjent i Peru. Deres rett til beskyttelses gjennom to reservater i området be stadfestet.
  • 2021: Perus største urfolksreservat fikk endelig grønt lys. Urørt regnskog på størrelse med en fjerdedel av Danmark vernes, eksisterende tømmerkonsesjoner skal trekkes tilbake og kontaktede urfolk skal beskyttes.
tracker