Dette spillet skal hjelpe barn å knekke lesekoden

Gründer Daniel Senn har satt seg et ambisiøst mål. Innen 2020 skal ingen barn i Norge slite med å lære seg å lese.

Å lære seg bokstavene, og deretter sette dem sammen til ord, er for mange barn en utfordrende oppgave, som krever mye repetisjon og mengdetrening. Resultater fra nasjonale prøver viser ifølge at hver fjerde femteklassing er på laveste mestringsnivå i lesing.

Da Daniel Senn fikk en sønn med nedsatt hørsel, begynte han å lete etter alternative måter å lære å lese på. Å finne noe som engasjerte barna viste seg å være vanskelig, så Senn bestemte seg for å ta saken i egne hender.

UNGE SPILLUTVIKLERE: Aksel (6) og Leon (4) er ikke bare årsaken til at Poio ble til. De har også stemmene til noen av figurene i spillet, som også er tydelig inspirerte av Aksels tegninger. Her sammen med pappa Daniel Senn.
Les hele

Sammen med sønnene Leon (4) og Aksel (6) har han utviklet en leseapp, som kort tid etter lansering er tatt i bruk av tusenvis av norske familier.

– Guttene mine vokser opp i en digital tid, der de behersker mobil og nettbrett som den største naturlighet. Jeg søkte etter morsomme og lærerike apper som kunne lette lesetreningen, men de tilbudene jeg fant hadde en typisk læreboktilnærming. Det virket ikke særlig motiverende på hverken Leon eller storebror Aksel.

Senn begynte derfor å lage enkle brettspill, for å se hva de to guttene lot seg engasjere av. Sammen med barna har han skapt et eventyrunivers bestående av lekne karakterer, hemmelige oppdrag, lyder og bokstaver. Vanskelighetsgraden tilpasses brukeren.

LÆRERIKT: Senns eldste sønn Aksel var rask med å knekke lesekoden gjennom spillet. Leon på fire år kan allerede kjenne igjen flere bokstaver og ord.
Les hele

– Jeg mener det er mulig å gjøre lesetreningen mye mer intensiv, ved å skape en positiv og morsom læringsopplevelse, der rask progresjon og mengdetrening er nøkkelen til mestring. Målet vårt er at ingen barn i Norge skal slite med å knekke lesekoden innen år 2020.

– Jeg sa tidlig i denne prosessen at jeg skulle endre SSB-statistikken, som i dag er trist å lese. Det har vært en sentral drivkraft for oss gjennom hele utviklingen av Poio, legger han til.

Overveldende respons

Rett før sommerferien ble lesespillet Poio endelig lansert, etter nesten to år med utvikling og brukertesting. Allerede fra den første uken har spillet vært på topplisten til norske App Store.

Spillet lar barna lære bokstaver, ord og setninger gjennom lek og eksperimentering. Etter hvert som barnet forstår sammenhengen mellom bokstavene og ordene, blir leseoppgavene mer utfordrende. Til slutt skal barnet kunne lese en eventyrbok med 300 ord på egenhånd.

– Det vi ser er at mange av barna som sliter med å lære seg å lese, først og fremst sliter med motivasjon. Poio er bygget opp så det skal skape mestringsfølelse og leseglede, noe jeg tror har stor effekt. På den måten knekker barna lesekoden raskere, og assosierer lesing med noe positivt, snarere enn noe de er nødt til å lære seg.

KONSENTRERTE: Tvillingene Even og Alva (8) har brukt mye tid med spillet Poio de siste ukene, og mamma Mette Falnæs har merket stor effekt.
Les hele

Knakk koden med Poio

En av dem som har latt seg imponere av Poio er Mette Falnæs fra Stavanger, mamma til tvillingene Alva og Even (8), og Ask (14). Mens Alva tidlig fattet interesse for bokstaver og ord har Even kviet seg for å ta i en bok, og lesetreningen har vært et ork.

– Even knakk lesekoden på veldig kort tid, etter at han begynte å spille Poio. Det er åpenbart at dette er mye mer lystbetont for ham enn å lese en bok. Som mamma er det ganske fantastisk å se at han plutselig synes lesing er en kjekk opplevelse, sier Falnæs.

Hun forteller at både Alva og Even kan sitte lenge med spillet, uten å gå lei.

– Vi har forsøkt en del spill og apper tidligere, men de har blitt for kjedelige. Poio har mer fokus på lek, motivasjon og belønning. Barna blir litt lurt til å lese, og opplever mestring når de skjønner at de faktisk leser et ord.

Da tvillingene hadde spilt spillet i noen uker, kom boken om trollet Poio og «leslingene» i posten. Det ble en spesiell opplevelse for trebarnsmoren.

– Even satte seg ned og leste boken med en gang. Det var helt fantastisk å se. Han kjente igjen alle karakterene fra spillet, og syntes det var veldig stas. Og Alva kom løpende og sa «mamma, mamma, jeg har laget denne boken!». Hun har jo sett boken bli til underveis i spillet, forklarer Falnæs.

Hun forteller at hun er imponert over at både Alva og Even opplevde mestring og leselyst gjennom spillet, selv med ulikt utgangspunkt.

Språkprofessor: – Grundig og gjennomtenkt

Margareth Sandvik, professor ved institutt for barnehagelærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus, forteller at apper kan være gode læringsarenaer for språk hos barn. Hun har selv testet Poio, og er imponert.

– Poio er en veldig grundig, gjennomtenkt og omfattende app. Det er tydelig at det ligger mye jobb bak den, og både den pedagogiske planen og grafikken og animasjonene er grundige.

Hun mener Poio skiller seg ut fra andre språkapper ved at den har et tydelig spillkonsept, og at den i tillegg er estetisk utformet, med et vakkert og spennende eventyrunivers.

– De har klart å fange barnets interesse ved at de kastes rett ut i noe de ikke forstår, og må finne ut av oppdragene underveis. På den måten blir nysgjerrigheten og drivkraften holdt ved like hele veien.

Sandvik tror appen vil fungere godt som verktøy for både barnehagen, på skolen og i hjemmet.

– I den nye rammeplanen for barnehagen står det at de voksne skal legge til rette for at barna leker, lærer og skaper gjennom digitale uttrykksformer. Det gjør de absolutt her, ved at de skaper denne boken som et skjult oppdrag underveis i spillet.