Livet med et
sviktende hjerte

Den for mange ukjente sykdommen hjertesvikt koster mange nordmenn livet hvert år, og kan være verre enn en kreftdiagnose. Med riktig behandling kan man likevel leve godt og lenge, mener ekspertene.

Av VG PARTNERSTUDIO

Som følge av eldrebølgen frykter hjerteprofessor Lars Gullestad ved Universitetet i Oslo en kommende «hjertesviktepidemi». Nå ønsker en rekke eksperter at denne potensielt dødelige sykdommen settes på dagsorden.

– Vi ser at flere får hjertesvikt når de blir eldre, og om få år vil vi stå overfor en eldrebølge. Mange av disse vil trolig dø eller lide av hjertesvikt. Det betyr at vi må behandle flere enn vi gjør i dag, noe som igjen vil koste samfunnet enorme summer, sier Gullestad.

Han forteller at den vanligste årsaken til hjertesvikt i Norge er åreforkalkningssykdom.

– Dette rammes gjerne eldre av, men også yngre kan få hjertesvikt. Spesielt hvis de er overvektige, røyker, spiser usunt eller har lav fysisk aktivitet. Hos disse forutgås hjertesvikt ofte av hjerteinfarkt, men første symptom kan også være et sviktende hjerte.

Tor oppdaget hjertesvikten ved en tilfeldighet

Tor Kongsteien (77) ble lagt inn på sykehus med en vanlig lungebetennelse og sendt hjem som hjertesviktpasient. Han er en av mange nordmenn som er utsatt for hjertesvikt - uten å vite det selv.

– Det handler ikke om hvordan jeg har det, men hvordan jeg tar det, sier Tor Kongsteien, mens han atter en gang tar på seg de hvite snekkerbuksene fulle av malingsflekker. I en hall på Framnæs i Sandefjord jobber han med å få «Måken» klar til sjøsetting - den lille seilbåten som er Tors store lidenskap og hobby.

HJERTESVIKTPASIENT: Tor Kongsteien har gjort tilpasninger i hverdagen som gjør at han i dag lever godt med hjertesykdommen.

HJERTESVIKTPASIENT: Tor Kongsteien har gjort tilpasninger i hverdagen som gjør at han i dag lever godt med hjertesykdommen.

For to år siden ble 77-åringen diagnostisert med hjertesvikt. Den alvorlige hjertesykdommen ble oppdaget ved en tilfeldighet, da Tor ble syk få dager etter han hadde mønstret av seilskuten Christian Radich i Atlanterhavet.

Reisen ble avsluttet på Kanariøyene, og den erfarne seileren satte kursen mot Norge med fly.

– Siste kvelden dro vi på en bar i Las Palmas. Det begynte å regne, og jeg rakk ikke skifte før hjemreisen, så jeg ble sittende våt på flyet. Kort tid etter jeg kom hjem ble jeg lagt inn på sykehus med lungebetennelse.

Foto: VG PARTNERSTUDIO

Foto: VG PARTNERSTUDIO

På sykehuset kom den uventede beskjeden fra hjertelegen: Tor har hjertesvikt, og han har hatt det en stund. Hjertet hans pumper ikke tilstrekkelig med blod ut til kroppen, og han er alvorlig syk, uten å vite det.

– Jeg hadde overhodet ikke hørt om hjertesvikt, og skjønte ikke helt hva det var. Det jeg raskt forsto var imidlertid at jeg, en gammel mann, ikke sto først i køen for å få et nytt hjerte, sier han, og fortsetter:

– Gud vet hva som hadde skjedd hvis jeg ikke hadde fått lungebetennelse.

Tor Kongsteien (77)

Tor hadde ikke merket noe til at han var syk, men registrerte at han ble unormalt andpusten. I tillegg var beina litt hovne.

Ikke lenger den store og sterke i familien

Kroppen til Tor setter i dag begrensninger for hva han kan gjøre, og han orker ikke lenger å gå på rypejakt eller felle trær og kløyve ved på hytta.

Med riktig tilrettelegging av kosthold og aktiviteter, medisinering og tett oppfølging fra hjertepoliklinikken ved Sykehuset i Vestfold lever han likevel godt med sykdommen.

«MÅKEN»: I en hall på Framnæs i Sandefjord står den lille seilbåten til Tor og venter på å bli sommerklar.

«MÅKEN»: I en hall på Framnæs i Sandefjord står den lille seilbåten til Tor og venter på å bli sommerklar.

– Jeg tar mange korte pauser i løpet av dagen. Det er en stor endring å ikke skulle være den store og sterke i familien lenger. Jeg kan bli litt sur og sint av det, men det må jeg bare leve med, sier han, og fortsetter:

– Det tok tid å avfinne seg med at kona mi må gå først i terrenget, og kanskje til og med bære sekken, når vi går tur. Det var tungt å svelge.

Tor Kongsteien (77)

På utsiden er det umulig å se at mannen, som gjerne tar sykkelen til og fra kystlaget – en times tur langs havnen i Sandefjord, lider av en alvorlig og potensielt dødelig hjertesykdom.

­– Mitt tips til andre i samme situasjon er å holde deg i aktivitet og gjøre så mye du hæler. Det nytter ikke å sette seg i en stol og si at man er syk, sier han.

TOK GREP: Tor Kongsteien (77) er glad for å være et eksempel på at det går an å leve godt med hjertesvikt dersom man behandler det riktig og gjør de livsstilsendringene som trengs.

Følelsen av å drukne på land

Mange blir livredde når de hører ordet hjertesvikt, men med riktig behandling og tilrettelegging kan man leve både godt og lenge med diagnosen, ifølge kardiologisk sykepleier Kari Korneliussen.

– Kunnskapen om hjertesvikt er generelt dårlig i befolkningen. Det er svært mange som blander hjertesvikt, hjertestans og hjerteinfarkt.

Kari Korneliussen, kardiologisk sykepleier

Korneliussen er kardiologisk sykepleier med fordypning i hjertesvikt, og har fulgt opp Tor Kongsteien ved hjertesviktpoliklinikken på Sykehuset Vestfold.

Hun kan fortelle at hjertesviktpasienter er den pasientgruppen som har flest sykehusinnleggelser på medisinske avdelinger i den vestlige verden. Flertallet av pasientene er kvinner og menn over 65 år, men hun har også fulgt opp småbarnsfedre i 40-årene.

EKSPERT: Kari Korneliussen, kardiologisk sykepleier ved Sykehuset Vestfold. Foto: FEBER FILM

EKSPERT: Kari Korneliussen, kardiologisk sykepleier ved Sykehuset Vestfold. Foto: FEBER FILM

Den yngste personen hun har vært borti som ble innlagt med nedsatt hjertepumpefunksjon var bare 25 år.

– Å få et stort hjerteinfarkt som fører til hjertesvikt, eller en akutt hjertesvikt av annen årsak, er gjerne dramatisk, og ofte forbundet med mye angst, utrygghet og stress. Mange blir svært engstelige når de hører ordet hjertesvikt, og vi bruker mye tid på å bearbeide opplevelser og trygge pasientene, sier hun.

Korneliussen forklarer at det finnes ulike grader av hjertesvikt, og at betydelig nedsatt hjerte-pumpefunksjon har de samme prognosene som de mest alvorlige kreftsykdommene.

– Ved hjertesvikt inntreffer kompensasjonsmekanismer som gjør at kroppen blant annet holder igjen på vann og salt. Dersom du får for mye væske i kroppen, kan det føre til hovne ben og problemer med å legge deg flatt fordi du blir tungpustet, sier hun, og legger til:

– I verste fall kan du få vann i lungene og få store problem med å puste.

Kari Korneliussen, kardiologisk sykepleier

Sykepleieren, som sammenlikner det med en følelse av å drukne, forteller imidlertid at man ser mindre av dette i dag, fordi man er blitt flinkere til å følge opp hjertesviktpasienter.

Overlege: - Dødeligheten ved denne sykdommen er større enn for de aller fleste kreftformer

Et av de vanligste symptomene for hjertesvikt er tungpust, forteller professor og kardiolog Lars Gullestad.

– Ved hjertesvikt pumper hjertet mindre blod rundt i kroppen, det vil si at oksygentransporten rundt til vevene blir redusert. Når dette skjer orker man mindre, blir fortere sliten og blir lett tungpustet, sier han og legger til:

– Den hyppigste formen for hjertesvikt hos unge er hjertemuskellidelse, som kan manifestere seg ved at de kollapser eller dør plutselig. Slik hjertesykdom er ofte arvelig med genmutasjoner som ikke oppdages før etter de har falt om.

De vanligste årsakene til hjertesvikt er diabetes, høyt blodtrykk og usunn livsstil - altså ting man selv kan forebygge.

Morten Grundtvig er overlege og faglig leder i Norsk hjertesviktregister, som har som formål å bidra til å høyne kvaliteten innen hjertesviktbehandling i Norge. Han mener det er på tide å sette den alvorlige folkesykdommen på dagsorden.

– I USA regner man med at fra år 2000 til 2037 vil antallet personer med hjertesvikt mer enn dobles - mye på grunn av livsstilen, sier han.

Grundtvig forteller at vi ikke har sikre tall for dette i Norge, men han er ikke i tvil om at antallet som får diagnosen hjertesvikt vil øke betydelig også her til lands.

– Det henger sammen med alder, og vi vil få mange eldre som blir over 70 og 80 år. På den ene siden hjelper det veldig at mange har sluttet å røyke. Samtidig vil en overvektsepidemi forverre situasjonen ved at flere får sukkersyke, noe som igjen kan føre til hjertesvikt.

I likhet med sykepleier Korneliussen mener han befolkningens kunnskap om hjertesvikt er laber.

– Vi blir tutet ørene fulle av informasjon om kreft, men hjertesvikt blir ikke omtalt i nærheten av like mye – selv om dødeligheten ved denne sykdommen er større enn for de aller fleste kreftformer.

Overlege Morten Grundtvig

Grundtvig oppfordrer folk til å ta en blodprøve og en EKG hos fastlegen dersom de føler seg tungpustede og slitne av hverdagslige gjøremål.

– De som er ordentlig dårlige finner vi, men de som ikke er så dårlige er det mange av, og de finner vi ikke. De har likevel stor risiko for at det skal skje noe. Mange setter ned tempo, og skylder på at det er alderen som gjør dem tunge i pusten, når det egentlig kan være et symptom på alvorlig sykdom, sier han.

Kari var bare 49 år da hun fikk hjertesvikt: Gikk ubehandlet i ett år

Kari Tangstad (55) jobber som elevassistent på en skole i Tønsberg. Hun har to barn, et fosterbarn og tre hunder. Hverdagen er hektisk, men hun liker det sånn.

For seks år siden sa kroppen til Kari stopp. Da hadde hun gått ubehandlet med hjertesvikt i ett år.

– I ett år gikk jeg rundt og følte meg tungpusten og sliten. Jeg gikk til legen flere ganger, men til slutt følte jeg at jeg måtte slutte å klage for jeg var jo «bare» sliten.

FØLTE SEG SLITEN: Kari Tangstad (55) tok ikke symptomene på alvor, og hadde store skader på hjertet da legene endelig fant ut at hun lider av hjertesvikt. Foto: PETTER HOLSKJÆR 

FØLTE SEG SLITEN: Kari Tangstad (55) tok ikke symptomene på alvor, og hadde store skader på hjertet da legene endelig fant ut at hun lider av hjertesvikt. 
Foto: PETTER HOLSKJÆR 

Legene fant ikke ut av hva som feilte Kari, selv om hun følte at kroppen var på vei til å gi opp.

– Det er veldig frustrerende å gå rundt å ikke makte noen ting. Jeg bestemte meg for å gå til en ny lege, og han målte pulsen min til 30 slag i minuttet.

Kari Tangstad

Med den lave pulsen ble Kari lagt rett inn på sykehuset, men fordi hun hadde gått ubehandlet såpass lenge hadde hjertet tatt store skader.

– Det har vært mange tunge tak etter det som skjedde. Jeg har hatt blodpropp, ødelagt hjerteklaff og flere operasjoner. Jeg sliter fortsatt litt med å akseptere at jeg aldri kommer til å komme tilbake i den formen som jeg hadde, sier hun.

Sett i ettertid mener hun selv at hun skulle tatt symptomene på alvor.

– Jeg tror vi kvinner har lett for å sette oss i andre rekke, og at vi skyver bort følelsen av utmattelse. Men jeg har lært at hvis man føler noe er galt med kroppen, så stemmer det som regel.

LIVSGLAD: Kari Tangstad trives med en hektisk hverdag, og sliter litt med å akseptere at ting ikke lenger går like fort som før hun ble syk.
Foto: PETTER HOLSKJÆR

VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet.

Dette er VG Partnerstudio

I samarbeid med utvalgte annonsører utvikler VG Partnerstudio AS innhold av høy kvalitet, som publiseres på VGs plattformer.

Innholdet fra VG Partnerstudio merkes tydelig og med annonsørens logo, så leseren klart kan oppfatte at innholdet er betalt for og produsert sammen med en annonsør.

Aksjeselskapet VG Partnerstudio er et separat produksjonsselskap uten tilknytning til redaksjonen. Ingen i studioet jobber samtidig i redaksjonen i VG.

VGs samfunnsoppdrag og rolle som uavhengig redaksjonell gransker påvirkes derfor ikke av VG Partnerstudio.

Torry Pedersen
Ans. redaktør og adm. direktør

NO1605475676

Annonsørinnhold ?
VG PartnerstudioLes mer om annonsørinnhold i VG

Dette er et kommersielt samarbeid mellom VG Partnerstudio og Novartis. Dette er innholdsmarkedsføring, og ikke journalistikk. VG Partnerstudio er en satsning underlagt VG som leverer innhold etter VGs kvalitetskrav og redaktøransvar, men innholdet er laget av innholdsprodusenter utenfor redaksjonen. VGs redaksjon har ingen rolle i dette samarbeidet. Derfor er VGs redaksjonelle produkt helt upåvirket av dette samarbeidet