Isens dronning

Om bord i privatflyet fra Paris, på natten søndag 12. oktober 1969, legger Sonja Henie hodet på skulderen til sin tredje ektemann Niels Onstad. Og dør, 57 år gammel.

Med dette er historien om Norges største stjerne gjennom tidene over. Altfor tidlig. En fortelling om Oslo-jenta som endte opp som verdens største kunstløper og filmstjerne. En fortelling om stor suksess – men også om kontroverser, en kontrollerende far, mange menn, mye alkohol – og mye penger.

I filmen om den norske OL-helten og divaen Sonja Henie, som har premiere 25. desember, går filmskaperne bak den blankpolerte fasaden.

Her kan du kjøpe billetter til filmen!

11-åring til OL

På vinterisen på Frogner stadion, en riktig kald dag, står en seks år gammel jente. Hun har nettopp fått sine første danseskøyter, og vil ingenting annet enn ut på isen hvor storebror Leif allerede skøyter rundt. Følelsen av å gli over den hvite isen skal være med å forme den lille jentas enorme målbevissthet – og gjøre henne til verdens beste. Kanskje gjennom tidene.

LETT PÅ TÆRNE: Sonja på isen som 12-åring, det samme året hun deltok i vinterlekene for første gang. Foto: AP

Under faren Wilhelms målrettede regi og styring, vokser Sonja Henie opp på Frogner i Kristiania. Allerede som niåring tas datteren ut av skolen. Faren har bestemt seg for at jenta skal nå toppen, og vier all sin tid til å følge henne opp.

Som den yngste nordmann noensinne, kun elleve år gammel, blir hun påmeldt sitt første olympiske mesterskap, vinterlekene i Chamonix i 1924.

PÅ TRENING: Sonja og broren Leif i Wien. Foto: Scanpix

Til farens forargelse blir ikke Sonja tatt på alvor, og havner sist. Men den lille jenta skulle raskt vise verden at hun var verdt mer enn en åttendeplass.

Frogner Stadion, år ukjent

Publikumsyndlingen som gjorde nazihilsen

Bare ett år etter nederlaget i vinterlekene i Chamonix viste Sonja hva hun var god for, og medaljene rant inn. Fem norgesmester-titler på rad, den første som 12-åring i Moss.

Foto: NTB Scanpix

Kun tre år senere følger hennes første av totalt tre OL-gull, og mellom 1927 og 1936 tar hun ti verdensmesterskap og seks europamesterskap.

Sonja Henie er og forblir en publikumsyndling – der hun danser på isen og leker seg gjennom krevende øvelser og koreografier. Det store smilet hennes på slutten av hver øvelse smelter ikke bare det norske publikummet. I Tyskland har hun allerede fått kallenavnet «kleines Häschen» – «harepus». Men under OL i Garmisch-Partenkirchen i 1936 – som i ettertid har blitt omtalt som «naziolympiaden» – skulle den perfekte fasaden og historien om isens dronning begynne å slå sprekker.

Naziflagget svaier ved siden av de ulike deltakernasjonenes flagg, og idet Sonja hilser på Adolf Hitler rekker hun armen i været, og sier med fast og tydelig stemme; «heil». Norsk presse stiller spørsmålet alle lurer på: «Er Sonja nazist?».

NAZI-HILSEN: Inne på isen under OL i Garmisch-Partenkirchen heiset Sonja hånden opp og uttalte et klart og tydelig «heil». Foto: Sonja Henies fotoarkiv/Henie Onstad Kunstsenter

Ifølge Sonjas bror svarte hun slik på kritikken som haglet i 1936:

Hvordan kan de si noe sånt? Nazi-schmazy. Hitler er Tysklands leder. Jeg viste respekt for Tyskland, ikke for nazistene. Jeg vet ikke engang hva en nazist er

Kritikken stilner etter hvert. Hitler hadde på denne tiden fortsatt ikke startet andre verdenskrig, og man stilte ikke flere spørsmål rundt hennes omgang med Hitler før flere år senere.

HÅNDHILSTE: Etter en opptreden i Berlin i februar 1934 fikk Sonja Henie hilse på Adolf Hitler. Sittende til høyre er også nazipropaganda-ministeren Dr Joseph Goebbels. Foto: NTB Scanpix

HÅNDHILSTE: Etter en opptreden i Berlin i februar 1934 fikk Sonja Henie hilse på Adolf Hitler. Sittende til høyre er også nazipropaganda-ministeren Dr Joseph Goebbels. Foto: NTB Scanpix

«Sonja goes to Hollywood»

Etter ti år på danseskøyter kan Sonja virkelig kalle seg isens dronning. Hun har erobret de aller fleste seierspaller, og Sonja og faren bestemmer seg nå for å satse utenfor skøytehallen – nærmere bestemt på lerretet og i Hollywood. I likhet med idrettskarrieren skjøt også filmkarrieren fort fart.

Like etter sitt siste OL-gull signerte Sonja en turnékontrakt med den amerikanske manageren Arthur Wirtz, og med management i ryggen gikk Henie-familien til 20th Century Fox. Fox-sjefen Daryl Zanuck tilbød henne kun en mindre skøytescene i en musikal de skulle lage, men det takket Sonja raskt nei til. Ikke alle tør kalle Hollywoods mektigste filmsjef en drittsekk, men det gjorde Sonja.

En gjesterolle er ikke godt nok for dronningen av isen. Hun vil ha hovedrollen, og 75.000 dollar per film. Zanuck gir Sonja det hun vil ha.

Debutfilmen «One in a million» ble en kjempesuksess, og det samme ble oppfølgeren «Thin Ice» som ble sluppet i 1937.

Faksimile: IMDB

Faksimile: IMDB

Men alt er ikke bare seier og suksess i 25-åringens liv. Pappa Wilhelm får brått en blodpropp i lungen, og dør tre dager senere. I boken «Mitt livs eventyr» skriver Sonja selv:

Uten ham ville min karriere vært innholdsløs og kanskje ikke vært noen karriere engang. [...] Jeg har hatt verdens beste manager, promotør, overtrener, hjelper og far.

STOLT BLIKK: Sonja og pappa Wilhelm hadde et nært forhold takket være at Wilhelm fulgte opp Sonja og hennes karriere svært tett. Foto: Sonja Henies fotoarkiv/Henie Onstad Kunstsenter

STOLT BLIKK: Sonja og pappa Wilhelm hadde et nært forhold takket være at Wilhelm fulgte opp Sonja og hennes karriere svært tett. Foto: Sonja Henies fotoarkiv/Henie Onstad Kunstsenter

I sine memoarer delte hun med seg av vakre ord om sin far og sin sorg, men ifølge broren Leif fulgte en kaldere side av Sonja da Wilhelm døde. Noe av det første hun gjorde etter farens bortgang, var å ta med seg sin mor Selma til en bankboks familien hadde. Der løy hun til seg tilgang slik at hun kunne ta ut 150.000 dollar, for å unngå at pengene deres skulle beskattes. Selma skal ha blitt sjokkert over den kalde oppførselen til datteren. Det er imidlertid ikke det eneste som skulle sjokkere familien Henie i årene som kommer.

Mer penger og mye fester

– Hun var den første superstjernen i USA. Hun fylte alle arenaene hver kveld, og tjente mer enn Babe Ruth (baseball-legenden).

Det forteller Michael Wirtz, sønnen til Sonjas manager Arthur Wirtz, i en NRK-dokumentar.

Gjennom filmsuksessene, og de flotte is-showene som Wirtz satte opp, er Sonja på slutten av 30-tallet blitt svært opptatt og tilsvarende populær.

AUTOGRAF-JAG: Sonja Henie skrev ofte autografer til fansen sin. Her er hun utenfor nattklubben Macombo i Los Angeles. Foto: Everett Collection

AUTOGRAF-JAG: Sonja Henie skrev ofte autografer til fansen sin. Her er hun utenfor nattklubben Macombo i Los Angeles. Foto: Everett Collection

Med mer penger og større frihet etter Wilhelms død, tyr Sonja oftere til festing. Isblokker formet som svaner flyter rundt i bassenger, orkideer hentet med privatfly fra Hawaii pryder teltet som er satt opp ute i hagen.

Det hele så ut som noe hentet fra et filmsett. Sonja sparte ikke på noe, og alle de store stjernene var der.

Med større stjernefokus blir også Sonja mer kravstor. Hun vil hele tiden være best, og mener også at hun bør få mest penger. Hun går til 20th Century Fox og krever nå tre filmer i året i fem år, og 160.000 dollar per film. Dersom Zanuck vil beholde sin store stjerne, har han ikke noe annet valg enn å gå med på kravene. Den unge Frogner-jenta er nå den best betalte filmskuespilleren i verden.

VINTERFILM: Sonja Henie og Tyrone Power i «Thin Ice» fra 1937. Foto: Everett Collection/Scanpix

Men det er bare for en periode at kinopublikummet synes Sonjas filmer er spennende. Handlingen foregår alltid om vinteren, og det blir etter hvert vanskelig å lage filmer rundt hennes talent. De blir rett og slett for like, og allerede i 1940 er hun borte fra listen over de største trekkplastrene i Hollywood.

Mens karrieren får et lite fall, opplever Sonja litt hell på hjemmebane. Som 28-åring gifter hun seg med forretningsmannen Dan Topping. Topping er fra en rik familie, men har ikke tilgang til pengene selv. Han får kun utbetalt penger av sin mor hver uke, og når han går tom går han til Sonja og ber om mer. Det er heller ikke små beløp han ber om. Én gang får han 100.000 dollar for å støtte fotballklubben sin.

EKTEMANN NUMMER EN: Den første gangen Sonja giftet seg var det med Dan Topping. Foto: Avisutklipp fra Sonja Henies fotoarkiv/Henie Onstad Kunstsenter

Sonja begynner etter hvert å irritere seg over at han ber henne om penger. Hun er av den oppfatning at det er mannen som skal forsørge kvinnen. Det skal vise seg å ødelegge ekteskapet.

Foto: AP

Foto: AP

Foto: AP

Foto: AP

OKKUPERT: Her marsjerer tyske tropper opp Karl Johans gate i Oslo i 1940. Foto: Scanpix

Krigen kommer

I Oslo er et nazi-flagg hengt opp utenfor Stortinget, og landet – der hun lærte å gå på skøyter – er i krig.

All verdi på norsk jord er nå i tyskernes eie, og Sonja – som nå er bosatt i USA – står i fare for å miste huset på Landøya. Hushjelpen hjemme i Norge får beskjed om å sette frem det signerte bildet fra Adolf Hitler på pianoet innenfor entrén, i håp om at tyskerne skal la huset være i fred. Da de tyske soldatene kommer inn i huset på Landøya snur de raskt på hælen når de ser et portrett av deres fører, med en personlig hilsen til Sonja.

PERSONLIG HILSEN: Fotografiet er skrevet til Sonja Henie, fra Adolf Hitler, og datert 1936. Vi har ikke klart å tyde hele teksten. Kan du? Send oss ditt forslag på vgps@vg.no. Foto: Sonja Henies fotoarkiv/Henie Onstad Kunstsenter

På samme tid får Sonja en rekke forespørsler fra Norge, blant annet fra de norske kadettene i «Little Norway» som ber om bidrag fra superstjernen. Hun skylder på at hun som amerikansk statsborger må forholde seg nøytral i krigen, og hun sender ikke penger til sine landsmenn i Norge. Kritikken mot Sonja hagler nok en gang.

Hvorfor bidrar hun ikke i krigen mot tyskerne? Hvorfor velger hun ikke side?

Det er først når amerikanerne bestemmer seg for å engasjere seg i andre verdenskrig, at hun vil hjelpe til. Men bidragene kommer for sent. Det er hennes første avslag og nøytraliteten som blir husket.

USAs deltakelse fører til Sonjas store glede til en kort oppblomstring i filmkarrieren med «Sun Valley Serenade», hvor hun spiller en norsk flyktning. De to påfølgende filmene er også krigsrelaterte, men de bringer inn så lite penger at Fox sier opp kontrakten. Etter to mindre filmer for andre selskaper er filmkarrieren til Sonja Henie over. I 1945 sier hun seg også ferdig med ektemannen, og de skiller seg. Nå må 33-åringen satse alt på is-showene sine dersom hun skal beholde stjernestatusen og den ekstravagante livsstilen.

Foto: Everett Collection

Foto: Everett Collection

Ville ha alt av inntekter

Inne i Madison Square Garden, en av verdens mest ikoniske sportsarenaer, flyr Sonja rundt på isen gjennom et av showene sine. På plass er også Sonjas nye ektemann, Winthrop Gardiner Jr. Til forskjell fra Topping vil han ikke ha penger av Sonja, men han er heller ikke det hun ønsker: Han gir henne hverken penger, makt eller kjærlighet, og tar i stedet kontrollen over bedriften.

NYTT BRYLLUP: I 1949 giftet Sonja seg med Winthrop Gardiner Jr, som her skjærer bryllupskaken med sabel. Foto: Scanpix

Sonja er tidvis svært takknemlig for sin nye mann, og hun gir ham mange dyre gaver. En ny Cadillac og et privatfly er blant dem. Selv bestiller han seg en stor yacht, bygget av den beste båtbyggeren i Tønsberg. Men han betaler ikke for den. I stedet kommer det til slutt så mye regninger til villaen i Beverly Hills at Sonjas mor, Selma, til slutt betaler for båten. Gardiner skal ha lovet å betale Selma tilbake for båten, men de pengene ser hun aldri, ifølge Sonjas bror, Leif.

Med Gardiner bak roret på skuta «Sonja Henie AS» skal det skje forandringer. Han mener at manager Wirtz tar en større andel av show-inntektene enn han burde. Det finnes ikke noe sannhet i det, men Gardiner overbeviser Sonja om at hun bør få alt av inntekter. Hennes grådighet gjør henne lett å overtale. Etter 16 år er samarbeidet mellom Sonja og Wirtz over. Det skal med tiden vise seg å koste mye.

Foto: Sonja Henies fotoarkiv / Henie Onstad Kunstsenter

Foto: Sonja Henies fotoarkiv / Henie Onstad Kunstsenter

Ny start på egne ben

Uten Wirtz i ryggen må Sonja begynne på nytt, og skaffe alt hun trenger til isshowene sine selv. Lyskastere, flyttbar skøytebane, skøyteantrekk og et crew å gjennomføre showet med, samt utstyr som kan frakte alt rundt. Det kostet en formue.

De reiser rundt og opptrer for fulle hus, men i mindre byer enn det Wirtz klarte å arrangere. Så kommer de til Baltimore. Mens publikum strømmer inn i salen for å sette seg, hører de plutselig en forferdelig knakelyd. I det folket snur seg mot lyden, ser de tribunen forsvinne. Rett ned i bakken, med mennesker og alt. Det blir ikke noe show den kvelden.

Over 230 mennesker havner under massene og blir skadet. Dårlig håndverk og snekkere som kom fulle på jobb ble oppgitt å være grunnen til dramaet.

ETTER AVLYST SHOW: Her står Sonja i restene av tribunen i Baltimore. Foto: Scanpix

ETTER AVLYST SHOW: Her står Sonja i restene av tribunen i Baltimore. Foto: Scanpix

Men ingenting stopper Sonja Henie. Ei heller hennes tilhengere. Dagen etter kommer det 7000 mennesker som vil se henne stå på skøyter.

Å sette opp show på egen hånd, og ikke minst betale for det hele ut av egen lomme, viser seg å bli en dyr affære. De ansatte skal betales og fraktkostnadene er dyre. Flere ganger ankommer de arenaer som viser seg å være for små. De kveldene blir det dermed hverken show eller inntekter.

Kjøp billetter til filmen her

Nye turnémuligheter

Sonja fortsetter å tape penger, og når tilbudet om å sette opp noen show i Canada dukker opp kan ikke Sonja gjøre annet enn å takke ja. Alle i den lille byen i St. Andrews vil se henne, og manager Morris Chalfen ser at det fortsatt ligger muligheter i talentet. Hun blir tilbudt en to år lang kontrakt med europaturné. Paris blir erobret, og det samme blir flere andre storbyer.

Chalfen vil legge turneen innom Oslo, men Sonja nøler.

Nei, de liker meg ikke i Oslo. Jeg kan ikke dra dit. Jeg burde ha gjort mer for Norge under krigen. Det er derfor de ikke liker meg.

Tenk om ingen kommer for å se henne opptre? Men hun blir overtalt. Showet skal til Oslo. Sonja skal hjem for første gang på lenge.

Idet hun står klar for å gå ut på isen i Jordal Amfi er hun nervøs. Så nervøs at hun skjelver. Lyset slås av. Sonja glir ut på isen. Overalt rundt henne ser hun små lys. Tilskuerne på Jordal har tent alt de har av fyrstikker og lightere. Sonja blir lettet. Lyset slås på, og hun setter i gang. Mottakelsen er denne kvelden større enn da hun vant VM på hjemmebane i 1925. Hun føler publikums begeistring, og hun trenger den mer enn noen gang. 30 kvelder på rad selger hun ut Jordal Amfi med isshowet, og folket strømmer til hovedstaden fra alle landets kanter. Da teppet faller den siste kvelden har 350.000 mennesker sett henne på isen.

Trøbbel på hjemmebane

Vel tilbake etter europaturneen slår ekteskapet med Gardiner sprekker. Ifølge Sonjas sekretær Dorothy Stevens skal Sonja ha fått vite at han hadde med seg en annen kvinne til huset sitt på Hawaii, og hun vil ha hevn. Ettersom det er hun som har innredet Gardiners hus på Long Island utenfor New York, mener Sonja at hun har rett på møblene, så hun renser huset helt tomt. Gulvteppene er det eneste som ligger igjen. Ikke engang toalettpapir skal ha vært å finne igjen i huset. Sonja er fornøyd.

Jeg skulle ønske jeg kunne ha vært der når han og den tispa kommer inn i huset og oppdager at de må knulle på gulvet.

Foto: AP

Foto: AP

Foto: AP

Foto: AP

Full på isen i Rio

Året er nå 1956. Sonja er blitt 44 år gammel og hennes andre ekteskap er over. Heller ikke på isen går ting som hun ønsker. Samtidig som hun blir eldre, avtar også interessen for den norske stjernen. Men Sonja nekter å gi seg. Hun må bare finne et publikum som ikke har sett henne i sin storhetstid. Valget faller på Sør-Amerika. Det viser seg fort at forsøket er en fiasko. Sør-amerikanerne er mer interessert i tyrefekting, og turneen ender opp som et eneste stort pengesluk.

Hun er heller ikke den beste på isen lenger. Hun får ikke til de store, flotte hoppene hun er kjent for. Nå kommer hun seg knapt to desimeter opp fra isen. Hun har også begynt å drikke. Mye.

LATIN-INSPIRERT: Sonjas show hadde ofte en godt koreografert dans på isen. Her i en tyrefekting-koreografi. Foto: Scanpix

LATIN-INSPIRERT: Sonjas show hadde ofte en godt koreografert dans på isen. Her i en tyrefekting-koreografi. Foto: Scanpix

Ofte er det så vanskelig for Sonja å følge musikken at det ender opp med at dirigenten må følge henne og hennes bevegelser. Så kommer de til Rio de Janeiro, og her går det fullstendig galt. Full og utslitt faller Sonja på isen, og blir pepet ut av publikum.

Sonja tar nederlaget tungt. Skøytekarrieren er over – hva nå? Hennes nærmeste blir bekymret. Hun har også begynt å snakke om selvmord.

Se på meg. Jeg er gammel. Ingen elsker meg. Dere så alle hvordan de behandlet meg. Jeg ble buet ut. Det er over.

Gråter ikke da moren dør

Skipsrederen Niels Onstad blir mannen som redder Sonja ut av marerittet. Han vil gifte seg med Sonja, og slik blir det. Uten film- og skøytekarrieren kan Sonja legge fokuset andre steder, og gjennom Niels finner hun en ny lidenskap: kunst. Sammen reiser de rundt i Europa for å finne nye kunstverk som kan passe inn i samlingen deres.

ET TREDJE EKTESKAP: Sonja og Niels Onstad fant hverandre etter at Sonjas skøytekarriere tok slutt. De giftet seg i 1956 i New York. Foto: Scanpix

Mens Sonja og Niels var ute på en av sine mange kunstreiser, gikk familien Henie sakte, men sikkert i oppløsning. Sonja og Leif var ikke lenger på talefot, etter at Sonja hadde startet en stor krangel fordi hun mente at Leifs ranch egentlig var hennes. Leif hadde også skilt seg fra kona Gerd og giftet seg på nytt, og Sonja var rasende over at han hadde forlatt hennes tre nevøer - så glad som hun var i «the boys».

Moren Selma er blitt gammel og syk, og hun føler seg overflødig der hun sitter alene i Sonjas hus i Beverly Hills. Hun har et dårlig hjerte, og kjøres inn og ut av St. Johns hospital. Sonja får telefoner fra sekretæren sin om at de trenger penger til sykehusregningene, og skal ha blitt sint over at moren kostet henne så mye penger.

Etter at Selma hadde viet hele sitt liv til datteren og hennes drømmer, følte hun seg nå sviktet. For Sonja var moren blitt et spøkelse fra fortiden.

Da det nærmet seg slutten for Selma, reiste Sonja til slutt hjem til USA. Men det ble ikke noen hyggelig siste stund. På hver sin side av Selmas seng satt Sonja og Leif og kranglet, før de til slutt ble bedt om å forlate rommet. Og der, med sine barn på hvert sitt rom, døde Selma.

Sonja gråter ikke når hun får beskjeden. I stedet ber hun, ifølge NRK-dokumentaren, sekretæren Dorothy om å gå tilbake inn til morens rom og ta av Selma alle smykkene, og bringe dem tilbake til Sonja. De er hennes nå, mener hun.

Foto: Scanpix

Foto: Scanpix

Dør om bord på et fly

Etter Selmas død flyttet Sonja og Niels tilbake til villaen i Delfern Drive, hvor de fylte veggene med kunst fra topp til tå. Huset på Landøya og Niels’ hus i New York var også fulle av kunst, og de bestemte seg for å vise frem den flotte samlingen. De holdt utstillinger i Oslo, Stockholm og London, og i august i 1968 fikk vandreutstillingen sitt permanente hjem. Da sto Henie-Onstad kunstsenter ferdig på Høvikodden utenfor Oslo. Bygningen, kunsten og penger til drift var en gave fra ekteparet.

I KONGELIG SELSKAP: Kong Olav, kronprins Harald og kronprinsesse Sonja var til stede under åpningen av Henie-Onstad kunstsenter i 1968. Foto: Scanpix

I KONGELIG SELSKAP: Kong Olav, kronprins Harald og kronprinsesse Sonja var til stede under åpningen av Henie-Onstad kunstsenter i 1968. Foto: Scanpix

Sonja og Niels fortsatte å reise rundt i Europa på jakt etter ny kunst, men Sonja begynte etter hvert å bli dårlig. Hun følte seg ofte svak og trøtt, og legene fortalte Niels at Sonja hadde fått leukemi, blodkreft. Sonja fikk kun høre at hun var blodfattig, og at det ikke fantes noen grunn til engstelse.

Men under en tur til Paris skal sykdommen vise seg å ta overhånd. Sonja føler seg plutselig veldig syk. Hun trenger en blodoverføring, og Niels bestiller et privatfly som skal ta dem hjem til Oslo.

Så begynner et kappløp med tiden. Sonja må ha nytt blod, og det fort. Turen hjem til Oslo vil ta flere timer. Hvorfor søker de ikke hjelp på et sykehus i Paris?

Kanskje Sonja vil hjem? Hjem til Norge. Hjem til Landøya.

Når flyet er i lufta legger hun hodet sitt på skulderen til Niels, og sovner. Det tar en stund før han forstår at hun har sovnet inn for godt. Det er søndag den 12. oktober 1969. Sonja ble 57 år gammel.

Skøyteverdenen hadde mistet noe enestående. Norge hadde mistet sin største stjerne.

Kort tid etter flyturen hjem til Norge ble Sonja gravlagt på høyden foran inngangen til Henie Onstad Kunstsenter. Ni år senere fikk hun selskap av Niels.

KJÆRLIG BLIKK: Sonja Henie og Niels Onstad på et bilde tatt ett år før Sonja døde. Foto: Aftenposten

KJÆRLIG BLIKK: Sonja Henie og Niels Onstad på et bilde tatt ett år før Sonja døde. Foto: Aftenposten

Se traileren til «Sonja»:

Kjøp billetter til filmen her

«Sonja»

«Sonja» er filmen om Sonja Henie, tidenes største kunstløper, som bestemmer seg for å dra til Hollywood i 1936 og bli filmstjerne. Regissør Anne Sewitsky har skapt filmen som skildrer Sonja Henies opp- og nedturer gjennom et alt for kort liv.

Filmen har premiere 25. desember. Kjøp dine billetter her!

Sonja Henie spilles av Ine Marie Wilmann, og i øvrige roller finner vi Eldar Skar som broren Leif Henie, og Pål Sverre Hagen som Niels Onstad. Irske Valene Kane spiller Sonjas personlige assistent.

Filmen er produsert av Maipo Film, med Cornelia Boysen og Synnøve Hørsdal som produsenter.

PÅ LERRETET: I Hollywood spilte Sonja i flere filmer i året. Her er skuespiller Ine Marie Wilmann i en scene som Sonja Henie. Foto: Maipo Film

SVART IS: Sonja Henie kom på ideen om å farge isen svart slik at den ga et speilbilde av hennes bevegelser på skøyter. Foto: Maipo Film

HOLLYWOOD-GLAMOUR: Ine Marie Wilman i rollen som Sonja Henie på en av hennes celebre fester. Til venstre Eldar Skar, som spiller broren Leif Henie. Foto: Maipo Film

JOBBET TETT: Sonja Henie jobbet tett og lenge sammen med sin personlige assistent. I filmen spilles assistenten av irske Valene Kane (th). Til venstre, Ine Marie Wilman, i rollen som Sonja. Foto: Maipo Film

BROREN: Eldar Skar spiller storebror Leif Henie i filmen om Sonja. Foto: Maipo Film

PRISVINNENDE: Ine Marie Wilman, som spiller Sonja i filmen, har tidligere vunnet Amanda for «Beste kvinnelige skuespiller» og Gullruten i klassen for beste kvinnelige skuespiller for «Det tredje øyet». Foto: Maipo Film

I ET FALL: Etter hvert som Sonja Henie ble eldre, var hun ikke lenger den beste på isen. Dette skildres i filmen. Foto: Maipo Film

PÅ VEI NED: Ine Marie Wilman og filmen om Sonja Henie skildrer både superstjernens opp- og nedturer. Foto: Maipo Film

Kildeliste

Store norske leksikon

Sonja Henie: «Mitt livs eventyr»
Utgitt i 1938, Gyldendal Norsk Forlag

Alf G. Andersen: «Som i en drøm - Sonja Henies liv» Utgitt i 1985, Chr. Schibsteds forlag

«Sonja Henie - Isens dronning»
NRK, produksjonsår 1992

En stor del av bokens kilde- og billedmateriale er velvillig stilt til disposisjon av Henie Onstad Kunstsenter.

VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet.
© VG | Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Dette er VG Partnerstudio

Bilde av Gard Steiro

I samarbeid med utvalgte annonsører utvikler VG Partnerstudio AS innhold av høy kvalitet, som publiseres på VGs plattformer.

Innholdet fra VG Partnerstudio merkes tydelig og med annonsørens logo, så leseren klart kan oppfatte at innholdet er betalt for og produsert sammen med en annonsør.

Aksjeselskapet VG Partnerstudio er et separat produksjonsselskap uten tilknytning til redaksjonen. Ingen i studioet jobber samtidig i redaksjonen i VG.

VGs samfunnsoppdrag og rolle som uavhengig redaksjonell gransker påvirkes derfor ikke av VG Partnerstudio.

Gard Steiro

Ans. redaktør og adm. direktør