Operasjon Martin Red

  • Filmen «Den 12. mann» er den
  • dramatiske historien om
  • 12 sabotører som blir
  • overrasket av tyske soldater.
  • Elleve blir drept.
  • Bare den 12. slipper unna.

Britiske militærmyndigheter ga militæraksjonen kodenavnet Martin Red. Den kostet elleve nordmenn livet. De falt for tyske kuler eller ble pint i hjel av Gestapos bødler på norsk jord. Aksjonen hadde utelukkende vært omtalt som en tragedie, gjemt langt nede i militærhistorien, om ikke den tolvte soldaten hadde unnsluppet. Han het Jan Baalsrud, og ble en legende.

Dette er historien om de elleve som døde – ikke om den ene som overlevde. Om ham skal vi fortelle siden. Dette er historien om heltemot og forræderi, tyske sadister og norske torturofre som heller døde enn å røpe sine hemmeligheter – og om mannen som fikk ti flasker brennevin og tre spekepølser for å selge sine landsmenn.

Les del to av historien om Jan Baalsrud og hans flukt fra tyskerne her.

?
X
KRIGSHELTENE FUNNET
To år etter at åtte menn fra fiskekutteren «Bratholm» ble skutt på Grønnåsen skytebane, blir de gravd opp, identifisert og sendt hjem til soldatenes hjemsteder.
  • Tra___XXX Tromsø,
  • tirsdag 21. no__XX august 1945

Åtte menn i en massegrav

Ti tyske Gestapo-torturister kryper rundt på alle fire, mens norske soldater og politi står og ser på. De graver i jorda med fingrene. Over Grønnåsen skytebane i Tromsø brer det seg en eim vitner beskriver som en «søt, ekkel lukt». Gradvis kommer et grusomt syn frem der nazistene møysommelig graver.

Først en arm. Så et hode. Etter hvert åtte forvridde menneskekropper. To og to sammenbundet med kjetting eller tau. Henrettet av tyskerne.

KRIGSHELTENE FUNNET: To år etter at åtte menn fra fiskekutteren «Bratholm» ble skutt på grønnåsen skytebane, blir de gravd opp, identifisert og sendt hjem til sine hjemsteder.

KRIGSHELTENE FUNNET: To år etter at åtte menn fra fiskekutteren «Bratholm» ble skutt på grønnåsen skytebane, blir de gravd opp, identifisert og sendt hjem til sine hjemsteder.

Journalisten fra lokalavisen Nordlys sparer ikke leserne for mye dagen etter.

«Lukten blir verre. Solen har tittet fram og nå begynner fluene også å komme. Oppløsningsprosessen er langt framskredet, men de gamle fillene og skoene synes å ha holdt seg bra. De hvite kraniene griner mot en, på en er underkjeven borte.»

Blant de døde ligger også en tom brennevinsflaske. Det stemmer med hva vitner til henrettelsen hadde beskrevet: De tyske soldatene fikk drikke seg til mot før henrettelsen, og flere av dem hadde benyttet muligheten.

Likfunnene dokumenteres av militærfotografen, før de åtte døde menneskene legges i bårer. Nå venter den formelle identifiseringen, før kremering. Men alle på stedet vet hvem de er: Åtte norske krigshelter. På kirkegården i Tromsø er flere levninger gravd frem. Snart skal alle urnene sendes til soldatenes hjemsteder for en «hederlig begravelse», som Nordlys skriver.

?
X
EN SISTE TOKT
Dette bildet er kun ett av få som finnes av fiskekutteren «Bratholm». Her ligger den i land i Ålesund.
  • Scalloway på Shetland,
  • onsdag 24. mars 1943

En desperat plan

I kveldingen høres motorslagene fra en fiskekutter på vei ut fra havnen i Scalloway på Shetland
X
Shetlandsgjengen
Shetlandsgjengen var det populære navnet på en gruppe norske sjøfolk som opererte båttrafikk mellom Shetland, Skottland og Norge under krigen. Skipsmannskapet på Bratholm hørte alle til i gruppen, som hadde det offisielle navnet «Norwegian Naval Independent Unit». I alt omkom 44 medlemmer av Shetlandsgjengen på farefulle oppdrag.
. «Bratholm» med registreringsnummeret M-172-HØ er på vei mot Nord-Norge. Om bord er fem soldater fra Kompani Linge
X
Kompani Linge
Kompani Linge var navnet på en gruppe norske spesialsoldater, utdannet i England. Kompaniet var oppkalt etter skuespilleren Martin Linge, som falt under et raid mot Måløy i 1941. Medlemmene opptrådte enkeltvis eller i mindre grupper, som regel 2–4 mann, og de utførte saboatsjeoppdrag og lærte opp norske motstandsfolk. Først da krigen var slutt, opptrådte Kompani Linge samlet, og da for å oppløse seg.
, hvorav en kjentmann som har vært i Tromsø og rekognosert bare måneder tidligere og sju sjøfolk som skal føre soldatene trygt over havet.

Oppgavene de har fått fremstår i ettertid som urealistiske: Spreng radiotårnet på Bardufoss flystasjon! Senk de tyske sjøflyene i Tromsø! Etabler motstandsgrupper i området! Selv med mange tonn sprengstoff, våpen og ammunisjon i lasterommet skal de ha mer enn litt flaks for å lykkes – og for å berge livet.

Men en ordre er en ordre, og Linge-karene er topptrente og fulle av selvtillit. Kanskje vet de også at i det store krigsspillet er en håndfull menneskeliv et akseptabelt offer for at hundrevis, kanskje tusener av andre skal bli spart?

  • Senja og Toftefjord,
  • mandag 29. mars 1943

En dårlig start

Etter fem dager i sjøen når båten norskekysten. Planen er å sette ekspedisjonslederen, løytnant Sigurd Eskeland (42), og kjentmann Erik Reichelt
X
En hardt rammet familie
Erik Reichelts familie ble rammet hardt. Da krigen var over, hadde Reichelts mor mistet sin mann og begge sine to sønner. Eriks bror, Borti, ble henrettet av tyskerne på Trandum i 1944. Eriks far, Gerhard, omkom da skipet han var kaptein på ble torpedert av tyskerne i 1941. Eriks søster Mathilde overlevde krigen, så vidt. Hun ble arrestert i 1942, mishandlet og torturert av tyskerne før hun ble sendt til konsentrasjonsleiren Ravensbrück.
(25) av i Malangfjorden, slik at de kan ro de 30 kilometerne til Tromsø og etablere kontakt med lokale motstandsfolk. Men en tysk patruljebåt dukker opp, og Eskeland og skipper Sverre Kverhellen (37) endrer planen.

De fortsetter inn til Toftefjorden ved Rebbenesøy. På tre sider er de omgitt av høye fjellvegger, ut fjorden mot nord dekker holmer for innsyn. Det virker som et sted som gir perfekt skjul. De lar ankeret falle.

Det skulle vise seg å være en skjebnesvanger beslutning. Men det var bare den første i en kjede av hendelser som til slutt førte dem inn i katastrofen.

De elleve falne

  • Tr__XX Bromnes,
  • tirsdag 30. mars 1943

Angitt for 10 flasker brennevin

«Bratholm» var nå et annet sted enn planlagt. Men de var ikke langt unna landhandelen til Anaton Pedersen på Bromnes, og han stod på listen deres over folk de kunne stole på. Ved midnatt bestemte de seg for at Eskeland, Reichelt og maskinist Alfred Vik (23) skulle oppsøke Pedersen.

Men mannen som åpnet døra da de banket på om natten var ikke Anaton Pedersen. Den gamle handelsmannen hadde allerede vært død i to år, uten at noen i London var klar over det. I stedet var det handelsbetjent Håkon Sørensen
X
Håkon Sørensen
Sonet fire år av dommen på åtte års fengsel. Flyttet hjem til Bromnes. Bygget et nytt hus noen hundre meter sør for forretningen han hadde drevet under krigen. Bodde der sammen med sin kone, og døde barnløs i 1990.
som møtte dem.

Vi vet ikke hva som gjorde at Eskeland valgte å stole på ham. Men han fortalte Sørensen om oppdraget, og ba om hjelp. Han tilbød også 5000 kroner, tobakk og hvetemel i belønning. Men Sørensen takket nei. Han lovet imidlertid å holde tett om det som han nå visste, og soldatene snudde tilbake til «Bratholm».

Sørensen gikk imidlertid ikke til sengs. Han gikk til nærmeste telefon. Midt på natten vekket han damen på telefonsentralen:

«Gi meg lensmannskontoret på Karlsøy, takk!»

Dermed var aksjonen som skulle tilintetgjøre elleve av de tolv om bord på «Bratholm» i gang.

Som takk fra tyskerne for at han varslet, fikk Håkon Sørensen ti flasker brennevin, 30 pakker sigaretter, tre spekepølser, en kasse med matvarer og 5000 kroner.

  • Tromsø, Karlsøy og
  • Toftefjorden,
  • tirsdag 30. mars 1943

«Tyskerne kommer!»

Lensmann Sverre Hoel
X
Sverre Hoel
Etter krigen sonet lensmann Sverre Hoel fem av de 14 årene han var dømt til. Da han kom tilbake til Karlsøy, var det vanskelig å finne fast jobb, men etter hvert fikk han utbetalt opptjent pensjon fra sin tid som lensmann. Han døde 88 år gammel i 1975, etter å ha snublet i et gulvteppe. Han ble liggende på det kalde gulvet hele natta, og pådro seg en dødelig lungebetennelse før han ble funnet.
på Karlsøy hadde vært lensmann i 17 år, men ventet lenge med å bli NS-medlem. Først i 1941 hadde han betalt sine 76 kroner i kontingent, for å kunne beholde jobben. Han nølte imidlertid ikke da han fikk vite om «Bratholm».
Ble Sverre Hoel og Håkon Sørensen
X
Rettferdighet til sist?
Angiveren Håkon Sørensen og lensmann Sverre Hoel fikk etter krigen sin straff. Når dommen i den såkalte «Bratholmsaken» faller i Hålogaland lagmannsrett, dømmes Sørensen til åtte års tvangsarbeid, tap av alle borgerrettigheter i ti år og inndragning av 5000 kroner. Lensmann Hoel straffes hardere. 14 års tvangsarbeid, tap av alle borgerrettigheter i ti år, inndragning av 55500 kroner, samt tap av stillingen som lensmann.
brikker i spillet fordi de var nazi-sympatisører, fordi de ønsket å berike seg, eller fordi plikt og redsel tilsa det? Det vet vi ikke. Men vi vet at Sørensen var redd for at Eskeland og Reichelt kunne være tyske agenter forkledd som norske soldater. Vi vet også at lensmann Hoel ikke bare ringte til politikammeret i Tromsø, men også til Gestapo og til det norske statspolitiet, som samarbeidet tett med tyskerne.

I Tromsø ble det slått alarm. Obersturmbandführer Kurt Stage
X
En fanatisk nazist
Kurt Stage var Gestapo-sjefen som ledet aksjonen mot Bratholm. Han var fra byen Potsdam. Stage ble medlem av det tyske nazistpartiet NSDAP allerede i 1925, og hadde medlemsnummer 27 171. Etter en periode som arbeidsledig ble han ansatt som rettsbetjent i Potsdam, og videreutdannet seg til politimann. Via SS-tjeneste ble han Gestapo-ansatt i 1935, og var underordnet av den beryktede Josef Meisinger, som siden fikk tilnavnet «Slakteren av Warzawa». Fra høsten 1942 til våren 1944 var Stage Gestaposjef i Tromsø, før han ble forflyttet til Maribor i Jugoslavia. For sine forbrytelser der ble han dømt til døden på sin 47-årsdag, 10. juni 1947. To måneder senere ble han henrettet ved henging.
i Gestapo var sjef for operasjonen. Han sendte den hurtiggående minerydderen R-56 i retning Toftefjorden, og på veien ble lensmann Hoel plukket opp. Rundt klokken 17 kommer båten sigende frem bak holmene som «Bratholm» lå beskyttet av. Bare én vakt er på dekk, de andre ligger i køyene og slapper av. Maskingeværene som er gjemt i fisketønner på dekk, er demontert.

Idet mannskap og soldater kommer seg opp på dekk, møter de skuddsalver fra den tyske båten. De skjønner raskt at kampen er tapt. Nå gjelder det å sprenge båten med alle papirer, koder og alt utstyr. Og så komme seg til land for å unnslippe.

NAZISYMPATISØREN og NAZISTEN: Lensmann Sverre Hoel (tv) varslet Gestapo om mannskapet på «Bratholm» etter han selv ble varslet av Håkon Sørensen på Bromnes. Han ble dømt til 14 års fengsel. Etter varslingen til Gestapo i Tromsø var det Obersturmbandführer Kurt Stage som ledet jakten på de norske sabotørene i Toftefjorden. 

NAZISYMPATISØREN og NAZISTEN: Lensmann Sverre Hoel (tv) varslet Gestapo om mannskapet på «Bratholm» etter han selv ble varslet av Håkon Sørensen på Bromnes. Han ble dømt til 14 års fengsel. Etter varslingen til Gestapo i Tromsø var det Obersturmbandführer Kurt Stage som ledet jakten på de norske sabotørene i Toftefjorden. 

  • Toftefjorden,
  • tirsdag 30. mars 1943

Blindheims siste ord

Skipsmannskapet hopper i den første robåten og ror mot land, mens Linge-soldatene blir igjen for å sprenge «Bratholm» i lufta. Eskeland og fenrik Per Blindheim (25) tenner syv minutters-lunta nede i lasterommet. Fenrik Jan Baalsrud (25) og sersjant Gabriel Salvesen (24) heller bensin over alle viktige dokumenter og tenner på. Reichelt sitter i den andre robåten og holder den inntil skutesida, i le for tyskerne.

Så hopper de fire siste over bord. Eskeland bommer på båten, havner i vannet og blir dratt om bord. Mens den tyske krigsbåten siger sakte nærmere den nå forlatte «Bratholm», skjuler de fem i båten seg bak skutesiden. Når det bare er 90 sekunder til ladningen skal eksplodere, skyver de fra og begynner å ro mot land.

Akkurat idet det tyske fartøyet legger seg mot skutesida på «Bratholm» kommer første eksplosjonen. Men det er bare forladningen som går av. Tyskerne skjønner hva som er i ferd med å skje, og bakker unna – akkurat i tide før Bratholms sprengstoff og drivstoff eksploderer i et himmelhøyt smell.

«Om dette hadde skjedd akkurat slik vi hadde planlagt, tror jeg at det ikke hadde vært noe igjen av tyskerne i det hele tatt», skriver Baalsrud i sin rapport mange måneder senere – som eneste overlevende.

I stedet kan tyskerne nå skyte på robåten som er på vei mot land. Ingen om bord blir truffet, men båten blir skutt til pinneved og synker.

«Ja, ja, Jan. Vi fikk da noen fine år sammen»,
sier Blindheim sindig til Baalsrud, før de kaster seg i vannet og svømmer mot land.

Minutter senere ligger Blindheim død på den steinete stranda, skutt i bakhodet av tyskerne idet han iskald og klissvåt kommer vaklende opp i fjæresteinene. Operasjon Martin Red har krevd sitt første offer.

  • Toftefjorden,
  • tirsdag 30. mars 1943

Kaos, flukt og fangenskap

På land er det en kaotisk situasjon. Båtmannskapet på sju blir tatt til fange. Salvesen, Eskeland og Reichelt ligger urørlig med ansiktet ned i fjæresteinene – de to siste er hardt såret. Blindheim er død. Baalsrud er den eneste som har kommet i en slags dekning, men har fire tyskere i hælene.

Baalsrud gjør pistolen sin klar, dukker frem fra gjemmestedet, sikter og trekker av. Ingenting skjer. Det iskalde sjøvannet har frosset i pistolen. Han tar dekning igjen. Med skjelvende fingre tar Baalsrud ut magasinet, tar vekk de to øverste patronene, og kikker frem på ny.

Pistolen virker. Løytnanten som leder jakten, blir truffet to ganger. Han strekker armene i været og faller bakover. Den neste soldaten blir også truffet. De to siste forsvinner i panikk. Baalsrud fortsetter flukten.

Mens noen av de tyske soldatene opptar forfølgelsen, samles de norske forhutlede fangene sammen på stranda. De gjetes om bord i det tyske krigsskipet.

?
X
HOVEDKVARTERET
I dette bygget i Tromsø holdt Gestapo til. Det var også her de torturerte åtte av de tolv som var om bord på «Bratholm».
  • Gestapohovedkvarteret,
  • onsdag 31. mars 1943

Første møte med «Flyndra»

Sjur Trovåg (36) er den første av mannskapet som blir «behandlet» av de tyske torturistene i Gestapos hovedkvarter
X
Bankgata 13
Murgården i Bankgata 13 var Gestapos fryktede hovedkvarter i Tromsø under andre verdenskrig. Forfatteren Cora Sandel vokste opp i dette huset tidlig på 1900-tallet, og siden var den sjømannsskole før tyskerne leide bygget i 1940. I kjelleren ble det innredet fangerom. De første som havnet der var mannskapet på «Isbjørn» som hadde forsøkt å rømme til England fra Svalbard. De ble senere skutt i Oslo. 16. juni 1944 kastet motstandsmannen Karl Rasmussen fra Alta seg ut av et vindu i toppetasjen. Han begikk selvmord fordi han var redd for å røpe det han visste under tortur.
. I kjelleren er det celler, og lenger oppe i etasjene lå det som med en omskriving kalles forhørsrom. Av alle gestapistene i Tromsø, er Adam Schmitt den mest forhatte og beryktede. Tettbygd, med et ansikt som er skjevt og flattrykt. På folkemunne ga det ham kallenavnet «Flyndra».

Schmitt byr Trovåg på et sukkertøy. Da Trovåg takker nei, får han et knyttneveslag midt i fjeset. Mens Trovåg ligger på gulvet, slår og sparker Schmitt og to andre ham nesten bevisstløs. Så blir han tatt ned i cellene der de andre ventet og dumpet. Den brutale behandlingen Trovåg fikk, var bare et forvarsel om hva som ventet.

?
X
SYKEHUSET
På rom 14 på St. Elisabeth Hospital lå Erik Reichelt og Sigurd Eskeland alvorlig såret, og snart drept etter bestialsk tortur fra gestapistene.
  • St. Elisabeth Hospital,
  • torsdag 1. april 1943

«Hils hjem!»

Det meste av papirene fra «Bratholm» var brent opp, men ikke alle. I eksplosjonen ble en dokumentkoffert slynget ut fra skuta før den landet i vannet. Den plukket tyskerne opp, og fant at den var en gullgruve av etterretning. Men enda mer informasjon kunne tynes ut av Linge-soldatene, mente Gestaposjef Kurt Stage. Han ville vite så mye som mulig, så raskt som mulig.

På St. Elisabeth Hospital lå Reichelt og Eskeland sammen på rom 14, begge alvorlig såret. Adam Schmitt, den fryktede tysk-norske Hermann Kneisel og de andre torturistene hadde fått frie tøyler. De beordret både vakter og helsepersonell bort fra korridoren utenfor rom 14 før de satte i gang. Eskeland ble trillet inn på badet, mens Reichelt ble torturert i sin egen sykeseng.

Vitner forteller at skrikene hans kunne høres over hele sykehuset i de mange timene mishandlingen pågikk. Da Schmitt og kollegene var ferdig, lå Reichelt bevisstløs i en seng som var rødfarget av blod. Under neglene var det merker av tykke nåler som var blitt presset dypt inn. Ansiktet var så forslått og opphovnet at han knapt var gjenkjennelig.

Sykepleierne gjorde sitt beste. Men da Reichelt kom til bevissthet, skjønte han at han ikke ville overleve. Da han flyktet til England hadde han forlatt kone og en nyfødt datter. Nå visste han at han aldri kom til å se dem igjen.

«Hils hjem!», fikk han hvisket frem. Dagen etter døde Erik Reichelt. Det er ingenting som tyder på at han sprakk under torturen og røpet hemmelighetene han bar på.

?
X
SLUTTEN
2. april 1943 ble de åtte norske fangene stilt opp på en rekke og skutt. De blir truffet i magen og underlivet, og mens noen faller i graven blir andre dyttet ned. Dette bildet er fra filmen «Den 12. mann» som tar for seg historien vi forteller i denne artikkelen.
  • Grønnåsen skytebane,
  • torsdag 2. april, 1943

Alt håp ute

Tidlig på morgenen blir 20 norske fanger i Krøkebærsletta fangeleir utkommandert på spesialoppdrag. Turen går først til Gestapos hovedkvarter, hvor de får utlevert en spade hver. Neste stopp er Grønnåsen skytebane, hvor de får beskjed om å grave et stort hull. Fangene er sikre på at de er i ferd med å grave sin egen grav, inntil de får beskjed om at hullet skal være stort nok til å romme åtte personer.

Sent på ettermiddagen hentes de åtte fangene fra «Bratholm» opp fra Gestapokjelleren og stues inn i en lastebil. Det siste stykket opp til skytebanen må de vasse i sørpete vårsnø. Tyskerne stiller fangene opp på en rekke med ryggen mot det store hullet i bakken. På en rekke, 8-10 meter unna, står tyske soldater med maskinpistoler.

Ordren blir gitt, og fra maskinpistolene smeller flere korte salver. De åtte blir truffet i magen og underlivet, krøker seg sammen og faller om. Noen faller i graven. Andre må dyttes ned. Noen er døde, noen lever, inntil de får nådeskuddet nede i gropa. Grimasene fra dødsøyeblikket er synet som møter Gestapo-folkene som mer enn to år senere må grave dem opp igjen.

  • Karanes i Troms,
  • torsdag 2. april 1943

Den 12. mann

I det skuddene rammer de åtte karene fra «Bratholm» på Grønnåsen skytebane, er Jan Baalsrud på vei fra Karanes til Dåfjordbotn i et forrykende uvær. Han er knapt begynt på den lange flukten som skal vare i ytterligere 62 dager.

Jan vet ikke om smerten og lidelsen som venter ham, og som en dag kommer til å gjøre ham verdensberømt. Han vet ikke at elleve kamerater er døde,
X
Fire ofre for Martin Red
De 11 om bord på Bratholm var ikke de eneste dødsofrene i operasjon Martin Red. De to halvbrødrene Jernberg Kristiansen og Sedolf Andreassen døde begge i tyske konsentrasjonsleirer, etter å ha blitt tatt for å ha hjulpet mannskapet på Bratholm. De to motstandsfolkene Tor Knudsen og Kaare Moursund fra Tromsø ble identifisert ved hjelp av papirer blant vrakrestene av Bratholm, og led samme skjebne.
og at bare han er i live. Han vet ikke at han nå er den 12. mann.

Skutt i foten, gjennomvåt og med hundre meters forsprang flykter Jan Baalsrud ut i den nådeløse, nordnorske vinteren med Gestapo i hælene - helt uvitende om at hans ukuelige vilje til å overleve snart vil gjøre ham til et symbol for den norske motstandsbevegelsen. Et symbol menneskene han møter er villige til å dø for.

Les del to av historien om Jan Baalsrud og hans flukt fra tyskerne her.

Se traileren til storfilmen
«Den 12. mann»

  • Kinosal nær deg
  • 25. desember 2017

Om filmen
«Den 12. mann»

Harald Zwart har skapt filmen som skildrer de grusomme hendelsene som kostet elleve menn livet, og Jan Baalsruds dramatiske flukt fra tyskerne. Den to måneder lange flukten regnes fortsatt som en av de mest utrolige overlevelseshistoriene fra andre verdenskrig.

Filmen har premiere på norske kinoer 25. desember.

Jan Baalsrud spilles av Thomas Gullestad, mens irske Jonathan Rhys Meyers besitter rollen som Kurt Stage. Mads Sjøgård Pettersen og Marie Blokhus har også større roller i storfilmen.

Filmen er produsert av Nordisk Film Production og Zwart Arbeid, med Aage Aaberge, Veslemøy Ruud Zwart og Espen Horn som produsenter.

Forfatteren

Vadseth

Hans-Christian Vadseth er partner i rådgivingsselskapet First House. Han er tidligere journalist og redaktør, blant annet i VG. Han har tidligere bidratt i en kampanje for Nordisk film og «Kongens Nei».

Kildeliste

Hovedkilden for denne artikkelen er boken «Den 12. mann» av Tore Haug og Astrid Karlsen Scott, tidligere utgitt som «Jan Baalsrud og de som reddet ham».

Andre kilder i arbeidet med artikkelen har vært:

  • Bokverket «Våre Falne», 4 bind.
  • Ulf L. Vinje: «I lovens navn! Lensmenn i Karlsøy 1790-1990»
  • Avisartikler i Nordlys, Tromsø, Aftenposten, Bergen Tidende, Daily Mail og New York Times.
  • Jan Baalsruds rapport om operasjon Martin Red.
  • Intervju med Tore Haug.
  • Intervju med direktør Ivar Dyb Kraglund på Hjemmefrontmuseet.
  • Samtaler med Thomas Race (barnebarn til Erik Reichelt)
  • Samtale med Odd Johan Olsen, Ålesund.
  • Berit Nøkleby: «Gestapo: Tysk politi i Norge 1940-45»
  • Eirik Veum: «Nådeløse nordmenn, bind 3, Gestapo 1940-1945»
  • Bilder: Tore Haug, Kjell Fjørtoft/Tromsø Museum, Simon Orchard, St. Elisabeth Hospital, Hjemmefrontmuseet, Forsvarets museer, DPA, iTromsø, axishistory.com, Bokverket «Våre Falne», 4 bind, NTB SCANPIX
  • Konvoivideo: Forsvarets mediesenter
Annonsørinnhold ?
VG Partnerstudio

Dette er et kommersielt samarbeid mellom VG Partnerstudio og Nordisk Film. Dette er innholdsmarkedsføring, og ikke journalistikk. VG Partnerstudio er en satsning underlagt VG som leverer innhold etter VGs kvalitetskrav og redaktøransvar, men innholdet er laget av innholdsprodusenter utenfor redaksjonen. VGs redaksjon har ingen rolle i dette samarbeidet. Derfor er VGs redaksjonelle produkt helt upåvirket av dette samarbeidet.

VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet.
© VG | Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Dette er VG Partnerstudio

Bilde av Gard Steiro

I samarbeid med utvalgte annonsører utvikler VG Partnerstudio AS innhold av høy kvalitet, som publiseres på VGs plattformer.

Innholdet fra VG Partnerstudio merkes tydelig og med annonsørens logo, så leseren klart kan oppfatte at innholdet er betalt for og produsert sammen med en annonsør.

Aksjeselskapet VG Partnerstudio er et separat produksjonsselskap uten tilknytning til redaksjonen. Ingen i studioet jobber samtidig i redaksjonen i VG.

VGs samfunnsoppdrag og rolle som uavhengig redaksjonell gransker påvirkes derfor ikke av VG Partnerstudio.

Gard Steiro

Ans. redaktør og adm. direktør