Annonsørinnhold

Produkter som varer lenge, repareres, oppgraderes, brukes om igjen eller gjenvinnes som materialer.

Det kalles sirkulærøkonomi og er bra for klimaet.

Verden er i dag bare ni prosent sirkulær. Det betyr at 91 prosent av alt metall, mineraler, fossil energi og biomasse blir til utslipp, avfall eller er fortsatt i bruk.

Skal vi nå klimamålene må vi bli mer sirkulære. Men hvordan skal vi gjøre det? Og hvem skal gjøre det?

Klimavinnende porselen:

Norges eneste og kanskje verdens reneste 


– Vi jobber kontinuerlig med bærekraft. Vi er jo en produksjonsbedrift, så det vil alltid være mye å ta tak i av utslippskilder og gjenbruk. Det er ikke alle bedrifter som har disse mulighetene, forteller Anne Kristine Rugland i Figgjo. 

Hun mener at reguleringene og påleggene ikke må bli for rigide.

– Det er klart myndighetene må stille krav, men hvis reguleringene blir for kategoriske og absolutte, så risikerer vi at utslippskampen går på bekostning av allerede grønne bedrifters konkurransekraft og evnen til å drive en bærekraftig  bedrift.

– Her er det viktig at NHO hjelper politikerne å forstå hvilke virkemidler som kan gjøre bedrifter mer klimabevisste, og også vise frem eksempler der hvor reguleringene treffer feil.


– Utslippskampen må ikke bli

Denne viser prioriteringene i norsk og europeisk avfalls- og gjenvinningspolitikk. Hovedmålet er å redusere avfallsmengden, og nest viktigst er å bruke produktene om igjen. Tredje prioritet er å forsøke å gjenvinne materialer fra avfall. 

Av det som ikke lar seg materialgjenvinne, brukes det som er egnet som brensel til energiproduksjon, og det som til sist er igjen, deponeres i godkjente deponier.

Les mer om avfallspyramiden her

for prinsipiell

– Da kan vi sette likhetstegn mellom god ressursbruk og sunn bedriftsøkonomi, og det er helt nødvendig hvis vi skal få med oss bedriftene.

Avfallspyramiden

– En innkjøper kan for eksempel si: «Vi skal ha X prosent utslippskutt i denne bransjen». Så konkurrerer leverandørene om de beste løsningene. Da settes innovasjonen i gang, og det oppstår næringer, markeder og eksport. Og vi sparer klimaet for utslipp, sier Sundli Tveit. 

Tanken er da at det offentlige setter standarden, og bedriftene følger opp med å bli mer sirkulære. Markeder for gjenbruk og resirkulering oppstår, og prisene på gjenvunnede materialer blir konkurransedyktige.

– Vi ser spesielt på offentlige innkjøp som en mulig drivkraft for sirkulærøkonomi. Her snakker vi om 600 milliarder kroner hvert år. Vi mener at det offentlige må kreve gjenbruk og bedre ressursutnytting, sier Sundli Tveit. 

Og nettopp derfor har NHO tatt initiativ til å etablere Leverandørutviklingsprogrammet. Målet er å fremme flere innovative offentlige anskaffelser, gjennom å hjelpe staten og kommunene med å utfordre markedet til å lage sirkulære løsninger, blant annet.

sparkes i gang

Markedene må

– Ta byggebransjen for eksempel, hvor det er mange krav til å bruke materialer med ulik miljødokumentasjon. Her må vi få materialer som er gjenvunnet inn i merkeordningene. Og videre bør man registrere alt av materialer som går inn i et bygg, slik at de kan brukes om igjen når bygget skal ned.

LES MER: Blir sirkulær og bidra til at produktene varer lenger

Mari Sundli Tveit er direktør for politikk i NHO og forteller at sirkulærøkonomi er et viktig område for NHO.

– Sirkulærøkonomi angår alle. Derfor er det så viktig. Alle bransjer kan bli mer sirkulære, men dette krever samhandling på tvers av sektorer, sier hun. 

NHO-direktøren mener at vi har store muligheter til å bruke ressursene våre bedre og utvikle nye sirkulære verdikjeder i Norge, men at det finnes en del utfordringer.

– Per i dag mangler vi tilstrekkelige reguleringer og sertifiseringsordninger for sirkulærøkonomi. Og skal vi få på plass dette på en måte som er fungerer bra for både produsenter og forbrukere, må vi også definere noen standarder, sier Sundli Tveit.


I sentrum av alt står en tanke om å lage slitesterke produkter som varer i generasjoner – et motsvar til bruk-og-kast-mentaliteten.

– Vi lager produkter med et langt livsløp, og vi reparerer produkter som blir skadde under produksjon. Det gjelder rundt ti prosent av produktene våre, og gjør at vi har spart inn 100 tonn CO2-utslipp fordi vi bruker ovnene mindre, forteller Rugland. 

Porselenet deres er så sterkt at når det er brent så kan det ikke gjenbrukes som ny porselen. Men Figgjo fant en løsning på dét også: 

– Det lille vi har av svinn, rundt fire prosent, går til et lokalt pukkverk som knuser opp porselenet og bruker det under asfalt. 

– Vi tar ansvaret vårt på alvor og jobber for å bli en klimanøytral bedrift!

spille

Ingenting går til


– Bedrifter har et stort ansvar. Skal vi løse klimautfordringene så trenger vi atferdsendringer blant forbrukere og i bedrifter. Da må vi gå foran som gode eksempler.


Listen over tiltakene de har innført er lang. 15 prosent av all leire og glasur de bruker i produksjonen er gjenvunnet. Alt støvet fra glasuravdelingen blir dessuten hentet ut av luften, som betyr både gjenbruk og utslippsfri luft. De renser spylevannet fra rengjøringen og gjenvinner varme fra ovnene. 

– I 2019 bygde vi en anretning som tar overskuddsvarme fra ovnene våre og varmer opp hele dekoravdelingen. Det sparer oss for 120.000 kroner i året i strømutgifter, forklarer hun.


Porselensbedriften Figgjo fra Sandnes er helt sirkulære. – Det er det eneste riktige å gjøre for både bedriften og klimaet, sier administrerende direktør Anne Kristine Rugland.

– Vi liker jo å si at vi er verdens reneste porselensbedrift. Vi kaster ingenting, og når folk kommer på besøk, sier de: «Wow, så rent det er her!».

Ved en elv i det nydelige tettstedet Figgjo ligger Norges eneste fullskala porselensprodusent: Figgjo AS. De har vært i drift siden 1941 og lager slitesterkt porselen i tidløst design. Administrerende direktør Anne Kristine Rugland forteller at bærekraft og gjenbruk har stått sentralt hos dem i mange år.

– Det er det eneste riktige å gjøre, både fordi det er bra for klimaet og fordi det gjør oss effektive og konkurransedyktige mot klimabevisste forbrukere, sier direktøren. 



Avfallsreduksjon

Ombruk

Materialgjenvinning

Energiutnyttelse

Deponering

Norge

har veldig mye å gå på

– Bedrifter har et stort ansvar. Skal vi løse klimautfordringene så trenger vi atferdsendringer blant forbrukere og i bedrifter. Da må vi gå foran som gode eksempler, sier Anne Kristine Rugland i Figgjo.

– Her er det viktig at NHO hjelper politikerne å forstå hvilke virkemidler som kan gjøre bedrifter mer klimabevisste, og også vise frem eksempler der hvor reguleringene treffer feil.

– Det er klart myndighetene må stille krav, men hvis reguleringene blir for kategoriske og absolutte, så risikerer vi at utslippskampen går på bekostning av allerede grønne bedrifters konkurransekraft og evnen til å drive en bærekraftig  bedrift.

– Vi jobber kontinuerlig med bærekraft. Vi er jo en produksjonsbedrift, så det vil alltid være mye å ta tak i av utslippskilder og gjenbruk. Det er ikke alle bedrifter som har disse mulighetene, forteller Anne Kristine Rugland i Figgjo. 

Hun mener at reguleringene og påleggene ikke må bli for rigide.


– Utslippskampen må ikke bli

Denne viser prioriteringene i norsk og europeisk avfalls- og gjenvinningspolitikk. Hovedmålet er å redusere avfallsmengden, og nest viktigst er å bruke produktene om igjen. Tredje prioritet er å forsøke å gjenvinne materialer fra avfall. 

Av det som ikke lar seg materialgjenvinne brukes det som er egnet som brensel til energiproduksjon, og det som til sist er igjen, deponeres i godkjente deponier.

Les mer om avfallspyramiden her

for prinsipiell

– Da kan vi sette likhetstegn mellom god ressursbruk og sunn bedriftsøkonomi, og det er helt nødvendig hvis vi skal få med oss bedriftene.

Avfallspyramiden

– En innkjøper kan for eksempel si: «vi skal ha X prosent utslippskutt i denne bransjen». Så konkurrerer leverandørene om de beste løsningene. Da settes innovasjonen i gang, og det oppstår næringer, markeder og eksport. Og vi sparer klimaet for utslipp, sier Sundli Tveit. 

Tanken er da at det offentlige setter standarden, og bedriftene følger opp med å bli mer sirkulære. Markeder for gjenbruk og resirkulering oppstår, og prisene på gjenvunnede materialer blir konkurransedyktige.

– Vi ser spesielt på offentlige innkjøp som en mulig drivkraft for sirkulærøkonomi. Her snakker vi om 600 milliarder kroner hvert år. Vi mener at det offentlige må kreve gjenbruk og bedre ressursutnytting, sier Sundli Tveit. 

Og nettopp derfor har NHO tatt initiativ til å etablere Leverandørutviklingsprogrammet. Målet er å fremme flere innovative offentlige anskaffelser, gjennom å hjelpe staten og kommunene med å utfordre markedet til å lage sirkulære løsninger, blant annet.

sparkes i gang

Markedene må

– Ta byggebransjen for eksempel, hvor det er mange krav til å bruke materialer med ulik miljødokumentasjon. Her må vi få materialer som er gjenvunnet inn i merkeordningene. Og videre bør man registrere alt av materialer som går inn i et bygg, slik at de kan brukes om igjen når bygget skal ned.

Mari Sundli Tveit er direktør for politikk i NHO, og forteller at sirkulærøkonomi er et viktig område for NHO.

– Sirkulærøkonomi angår alle, derfor er det så viktig. Alle bransjer kan bli mer sirkulære, men dette krever samhandling på tvers av sektorer, sier hun. 

NHO-direktøren mener at vi har store muligheter til å bruke ressursene våre bedre og utvikle nye sirkulære verdikjeder i Norge, men at det finnes en del utfordringer.

– Per i dag mangler vi tilstrekkelige reguleringer og sertifiseringsordninger for sirkulærøkonomi. Og skal vi få på plass dette på en måte som er fungerer bra for både produsenter og forbrukere, må vi også definere noen standarder, sier Sundli Tveit.


I sentrum av alt står en tanke om å lage slitesterke produkter som varer i generasjoner – et motsvar til bruk-og-kast-mentaliteten.

– Vi lager produkter med et langt livsløp, og vi reparerer produkter som bli skadde under produksjon. Det gjelder rundt ti prosent av produktene våre, og gjør at vi har spart inn 100 tonn CO2-utslipp fordi vi bruker ovnene mindre, forteller Rugland. 

Porselenet deres er så sterkt at når det er brent så kan det ikke gjenbrukes som ny porselen. Men Figgjo fant en løsning på dét også: 

– Det lille vi har av svinn, rundt fire prosent, går til et lokalt pukkverk som knuser opp porselenet og bruker det under asfalt. 

– Vi tar ansvaret vårt på alvor og jobber for å bli en klimanøytral bedrift!

spille

Ingenting går til


– Bedrifter har et stort ansvar. Skal vi løse klimautfordringene så trenger vi atferdsendringer blant forbrukere og i bedrifter. Da må vi gå foran som gode eksempler.


Listen over tiltakene de har innført er lang. 15 prosent av all leire og glasur de bruker i produksjonen er gjenvunnet. Alt støvet fra glasuravdelingen blir dessuten hentet ut av luften, som betyr både gjenbruk og utslippsfri luft. De renser spylevannet fra rengjøringen, og gjenvinner varme fra ovnene. 

– I 2019 bygde vi en anretning som tar overskuddsvarme fra ovnene våre og varmer opp hele dekoravdelingen. Det sparer oss for 120 000 kroner i året i strømutgifter, forklarer hun.


Porselensbedriften Figgjo fra Sandnes er helt sirkulære. – Det er det eneste riktige å gjøre for både bedriften og klimaet, sier administrerende direktør Anne Kristine Rugland.

– Vi liker jo å si at vi er verdens reneste porselensbedrift. Vi kaster ingenting, og når folk kommer på besøk så sier de «Wow, så rent det er her!».

Ved en elv i det nydelige tettstedet Figgjo ligger Norges eneste fullskala porselensprodusent: Figgjo AS. De har vært i drift siden 1941, og lager slitesterkt porselen i tidløst design. Administrerende direktør Anne Kristine Rugland forteller at bærekraft og gjenbruk har stått sentralt hos dem i mange år.

– Det er det eneste riktige å gjøre, både fordi det er bra for klimaet og fordi det gjør oss effektive og konkurransedyktige mot klimabevisste forbrukere, sier direktøren. 



Avfallsreduksjon

Ombruk

Materialgjenvinning

Energiutnyttelse

Deponering

Norge

har veldig mye å gå på

Interessert i mer? 

Samarbeid
Det som er avfall for noen, er en ressurs for andre. Samarbeid på tvers av bransjer og bedrifter skaper gode bærekraftige forretningsmodeller.
Systemer
Vi trenger en oversikt over materialer og hvordan disse blir brukt, og det må skje tverrfaglig og på tvers av sektorer. Vi trenger også reguleringer og sertifiseringer for å sette noen standarder.
Teknologi og disruptiv innovasjon
De sirkulære grepene må være teknisk mulige å gjennomføre. Dette krever store investeringer og teknologisk utvikling, og det må derfor finnes støtteordninger og reguleringer som gjør det mulig for bedrifter å realisere sirkulære prosjekter.
Markedet
Det må finnes kjøpere og leverandører av gjenbrukte materialer i alle ledd, og prisen må være konkurransedyktig. En viktig driver for å skape disse markedene vil være de offentlige anskaffelsene på nærmere 600 milliarder i året.
Design
Allerede i utviklingen av et produkt må produsentene ta hensyn til at materialene ikke varer evig og i størst mulig grad velge materialer som kan gjenvinnes.
Systemer
Vi trenger en oversikt over materialer og hvordan disse blir brukt, og det må skje tverrfaglig og på tvers av sektorer. Vi trenger også reguleringer og sertifiseringer for å sette noen standarder.
Teknologi og disruptiv innovasjon
De sirkulære grepene må være teknisk mulige å gjennomføre. Dette krever store investeringer og teknologisk utvikling, og det må derfor finnes støtteordninger og reguleringer som gjør det mulig for bedrifter å realisere sirkulære prosjekter.
Markedet
Det må finnes kjøpere og leverandører av gjenbrukte materialer i alle ledd, og prisen må være konkurransedyktig. En viktig driver for å skape disse markedene vil være de offentlige anskaffelsene på nærmere 600 milliarder i året.
Design
Allerede i utviklingen av et produkt må produsentene ta hensyn til at materialene ikke varer evig og i størst mulig grad velge materialer som kan gjenvinnes.
Samarbeid
Det som er avfall for noen er en ressurs for andre. Samarbeid på tvers av bransjer og bedrifter skaper gode bærekraftige forretningsmodeller.

for å bli sirkulære

Dette skal til

Til toppen

Produsert av Schibsted Partnerstudio for NHO

Journalistene og redaksjonene i Schibsteds medier har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette annonsørinnholdet.
Schibsted Partnerstudio
©2020 Schibsted | Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)