Derfor er norske oster i verdensklasse

Produsert av Schibsted Partnerstudio for MENY

Dropp franske og spanske oster på fatet. Norske oster er best i verden!

For mens nordmenn i alle år stort sett har hatt ost på brødskiven, har spanjolene kunnet kose seg med sin manchego, italienerne med sin mozzarella eller franskmennene med sin roquefort.

Men de siste årene har norske oster og ysterier begynt å få oppmerksomhet for kvalitetsostene sine. For fire år siden kunne Norge for første gang vise til en verdensmester innenfor ost: blåmuggosten Kraftkar fra Tingvollost. For to år siden skjedde det igjen. Ostegården med sin vellagrede Fanaost vant i 2018 gullet under oste-VM. Det som er sprøtt med det er at ysteriet kun har tolv kyr.

–  Det er veldig kult. Hvert fall med tanke på at vi er et så lite ysteri. Men det krever at vi opprettholder kvaliteten, for det er et stempel du vil leve opp til, sier Jørn Hafslund.

For 13 år siden bestemte Jørn seg, sammen med kona Ruth, for å satse på osteproduksjon. Kyrene og den beste melken hadde de allerede, og slikt blir det god ost av, mente Jørn. Men Jørn kunne jo ingenting som osteproduksjon. Så han startet der mange av oss starter når vi skal lære noe nytt: på Internett.

Les mer om ostene fra Ostegården!


– Jeg visste det hadde med melk å gjøre, men bortsett fra det kunne jeg ingenting. Så du søker opp «How to make cheese», og så sender du kona på noen kurs.

Jørn Hafslund
Ostegården


– Og så fikk vi mye hjelp og tips fra andre ysterier. Det er nok derfor vi har kommet så langt i Norge. Vi deler kunnskap og erfaringer, og lærer av hverandre. Slik sikrer vi at vi har et mangfold i markedet. Tingvoll vant oste-VM for fire år siden, og for to år siden vant vi. Det kan ikke være tilfeldig. Vi har unike og gode råvarer som gjør ostene så bra.

I dag lager de flere ulike oster: salatost, smøreoster, Jørnsberg, brie, camembert og to varianter av Fanaost, hvorav VM-vinneren er lagret over en lengre periode, minst 14 måneder. Ostene de lager tar alt fra ett døgn til flere år å lage – avhengig av lagringen.

– Det er en tålmodighetstest når du skal lage nye oster og du må finne ut hvor lenge den bør lagres for at smaken skal bli best mulig. Så du prøver og venter, og prøver og venter, til det slutt blir riktig.

Den lagrede Fanaosten er lagret i opptil to år, og har en rund, mild smak og fast konsistens. Denne osten kan de produsere opp til 160 kg av på én dag – men siden Ostegården er et lite ysteri, så klarer de ikke produsere nok til å dekke etterspørselen.

– Osten skal være mulig å få tak i, men etter VM ble det litt verre. Nå har vi hatt en venteliste som er veldig lang.

Inspirasjon til middagsbordet: Så enkelt lager du ostefat til dessert

TIPS

Ost blir ofte bedre med litt tilbehør, som honning eller nøtter. Men på Ostegården produserer de noe mer pikant tilbehør. De har nemlig laget et par geléer med futt i: Chiligelé og pæregéle med chili. Begge passer svært godt til hvitmuggoster som brie og camembert, men passer også ypperlig på en skalldyr-sandwich eller en wrap med kylling eller tunfisk.



For det var World Cheese Awards, eller oste-VM, som gjorde at den lagrede Fanaosten brått ble svært populær, og deltakelsen var en spennende affære, ifølge Jørn.

– Det var over 3500 oster fra hele verden som deltok. Jeg tenkte at dersom jeg havner blant de 78 beste så kommer jeg til å vinne – og det gikk jo hele veien. Da det begynte å snøre seg til i toppen sto jeg og tekstet med min kone da en kamerat tok tak i telefonen min og sa «Jørn, nå må du følge med. Nå skjer det noe her». Da hadde de fjernet stoler og banet veien foran meg opp til scenen.

Jørn er veldig fornøyd med VM-seieren, men er mest fornøyd med det som følger etter en slik seier: Norske oster havner i fokus. Han håper det oppfordrer andre bønder til å starte opp produksjon av lokalmat – uansett om det er ost, kjøtt eller juice du vil lage.

–  Jo flere vi blir som driver med lokalmat, jo mer oppmerksomme vil folk bli på at det finnes lokale alternativer. Og det er jo, som VM-seieren viser, veldig gode alternativer. Det finnes mange smaker, mange alternativer. Vi bønder er ikke nødvendigvis store, men vi leverer på mangfold – og det gjør den norske matopplevelsen så mye bedre.

Les også: Det beste tilbehøret til ostefatet


Det siste utsagnet er Espen Schøning Lie helt enig i. Han er kokk, leder for MENY-Lauget og ansvarlig for lokalmat i MENY.

– Mange av de små produsentene er også meget gode på innovasjon, og de bidrar til å heve bransjestandarden på kvalitet. Det unike med mange av matskatt-produsentene er nettopp at de er rause og deler med hverandre, og de små ysteriene spesielt. De hjelper hverandre opp og frem, og de jobber på en smart måte for å få mye ut av begrensede ressurser, sier han.

For ti år siden var det nesten ingen norske håndverksoster i MENYs ostedisker, men i dag bugner diskene av nettopp slike norske oster. Det er takket være folk som nettopp Jørn, som tør å satse, og er kompromissløse når det kommer til å levere kvalitetsost laget på norsk kvalitetsmelk.

Kan du nok om ost? Her er en guide til de syv ostefamiliene

Schøning Lie anbefaler alle å teste ut disse tre norske ostene:

Norsk alpeost
TINE Norsk Alpeost fra Elnesvågen er ystet av frisk norsk melk fra gårder mellom fjord og fjell rundt Romsdalsalpene. Den er modnet på sør-europeisk vis for å få optimal smaksbalanse og en rund, aromatisk sødme. 

Golvertind
Golvertind er en blåmuggost som henter inspirasjon fra osteverden i Europa samtidig som den gjennom navn og produksjon er godt forankret i Nord-Norge. Osten har en særegen mild smak som er lett å like for de som ellers er skeptiske til blåmuggoster.

Raudberg
Raudberg Økologisk er en rødkittost ystet på kumelk. Den har en rund og moden smak. Konsistensen er myk og yttersiden har innslag av hvitmugg. Raudberg er et ypperlig smakstilskudd i sauser og supper, og smaker nydelig med pære.

Les mer: Dette er ostene som fikk medalje i ost-VM

EKSPERTENS TIPS:

Espen Schøning Lie synes du bør prøve en ny, norsk ost neste gang du besøker ostedisken hos MENY.

– Men husk å alltid temperere ostene du skal spise. Ta dem ut av kjøleskapet minst to timer før de skal spises!


VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet.
VG Partnerstudio
©2020 VG | Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)
Annonsørinnhold