Minst en av tre
som overlever kreft får senskader

Flere enn 263.000 nordmenn lever med eller har overlevd kreft. En av dem er Ingvill Moe (43). Men livet som kreftfri var det ingen som forberedte henne på.

– Kroppen trenger mer hvile enn før. Jeg er mye sliten og må ofte velge bort aktiviteter som før var svært viktige for meg.

Etter to runder med hissig livmorhalskreft, cellegift og operasjoner, er Ingvill i dag kreftfri. Bare ett og et halvt år er gått siden kreften slapp taket, og Ingvill er allerede tilbake i full jobb som konsulent i bank.

Som følge av kreftbehandling har hun støtt på en rekke seneffekter og helseplager som gjør hverdagen som kreftfri ganske annerledes enn hun hadde sett for seg.

– Det sosiale livet mitt er noe annet nå enn før jeg fikk kreft. Jeg må ofte prioritere hvile etter en helt vanlig arbeidsdag, fremfor fritidsaktiviteter og hyggelig samvær med venner, slik jeg egentlig ønsker.

Hun plages, som mange tidligere kreftpasienter, av trøtthet og utmattelse. Nedsatt hukommelse og konsentrasjonsvansker er også blant de vanligste formene for senskader, og noe Ingvill kjenner at kan legge begrensninger.

– Aller tøffest er det at jeg ikke aner hvor lenge jeg kommer til å ha det på denne måten.

Ingvill etterlyser bedre informasjonsflyt om senskader og bredere rehabiliteringstilbud i etterkant av kreftbehandlingen.

– Mens man er syk har både legene og en selv fullt fokus på å bli kvitt kreften. Det er lite snakk om hvilket liv som venter dersom man er så heldig å overleve. Jeg skulle gjerne vært bedre forberedt.

Ingvill Moe

– Håret kommer tilbake. Det samme gjør hverdagen – og forventingene om å leve et liv som kreftfri og frisk. Da er det ekstra vanskelig å forholde seg til at helsen ikke er den samme som før.

Ingvill håper fremtidige kreftpasienter vil få bedre informasjon om hvilke senskader man kan forvente å møte på etter endt behandling.

– Vi blir fler og fler som overlever kreft, og senskader er dessverre i mange tilfeller usynlige. Dette må snakkes om og forskes på, slik at informasjon om senskader når ut til dem som er berørt.

Sammen med det norske folk skal Kreftforeningens årlige innsamlingsaksjon «Krafttak mot kreft» i år samle inn mellom 40 og 50 millioner kroner, slik at de som har vært igjennom en tøff kreftbehandling skal få et best mulig liv.

Selv har Ingvill lært mange gode teknikker som gjør det enklere å leve med senskadene, men hun skulle ønske hun kunne fått råd og hjelp fra andre på et tidligere tidspunkt, slik at hun hadde sluppet å finne ut av alt på egenhånd.

– Jeg har oppsøkt ulike former for hjelp for å få verktøy som gjør at jeg fungerer så normalt mulig. Det har vært viktig for meg å lære hvordan jeg best kan leve med senskadene, i stedet for å la dem begrense livet mitt.

Over 260 millioner er samlet inn til kreftsaken gjennom «Krafttak mot kreft»: Se hva pengene har gått til tidligere.

Kan prege livet i årevis

Mer enn 70 prosent av alle kreftpasienter er i live etter fem år. Man vet at mange av disse har eller vil få senskader.

– Senskader omfatter et bredt spekter av tilstander med varierende alvorlighetsgrad. Disse kan oppstå som følge av kreften selv, eller etter behandling som kirurgi, stråling, cellegift eller hormonbehandling. Mens bivirkninger av behandlingen påvirker livet under kreftbehandling, vil senskadene kunne prege livet i mange år etterpå, sier Cecilie E. Kiserud.

Hun er overlege ved Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet.

Cecilie E. Kiserud, overlege ved Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet. Foto: OUS

Cecilie E. Kiserud, overlege ved Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet. Foto: OUS

– Alle som går gjennom intensiv kreftbehandling bør få vite om sin risiko for senskader etter behandling. I dag er dette underkommunisert, både blant pasienter og internt i fagmiljøet.

Heidi Brorson

I år samler «Krafttak mot kreft» inn penger for at flere skal få et bedre liv etter kreft: Gi ditt bidrag her.

Hele 40 prosent av kreftpasientene i Norge er i arbeidsfør alder. For enkelte blir senskadene så utfordrende at det kan være vanskelig å stå i arbeid etter endt behandling. Forskning har vist at mange kreftrammede vil ha behov for tilrettelegging i lang tid etter at behandlingen er fullført, forteller Kiserud.

Nytt og annerledes liv

Før kreften hadde Håvard Aagesen (51) et aktivt liv med høyt tempo. I 2009 var han ferdig behandlet og kreftfri.

– Jeg var totalt uforberedt på hva som skulle skje den dagen behandlingen var slutt, forteller Aagensen.

Håvard Aagensen

Se den sterke historien hans i videoen under:

Samler inn til forskning

– Det blir snakket for lite om senskader. Årsaken kan være at de som har vært gjennom kreftsykdom føler de ikke kan klage, men opplever en forventning om at de skal være takknemlige for å være i live. «Du er jo frisk nå?» spør kanskje familie, venner og ikke minst arbeidsgiver. Skuffelsen kan være stor når det viser seg at man ikke kan gjenoppta livet der det slapp før kreften rammet, sier Heidi Brorson, avdelingssjef i kreftomsorgsavdelingen i Kreftforeningen.

Hun forteller at senskadene for noen kan oppstå hele 10-30 år etter avsluttet kreftbehandling. Det er derfor et stort behov for å få ut mer informasjon til både fastleger, pasienter og pårørende.

– Vi trenger bedre kunnskap om hvem som er utsatt, og om hvordan vi kan redusere risikoen for senskader. Ikke minst trenger vi å lære mer om hvordan man kan leve best mulig med senskader, sier Brorson.

Kreftforeningen har erfart at det er et stort behov for kompetanse om senskader. Hvert år arrangerer foreningen flere møter om tematikken, der det har vært ventelister for å delta. I dag eksisterer et altfor dårlig tilbud for disse pasientene.

– Pengene som folk gir til «Krafttak mot kreft» skal gå til forskning som gir oss mer kunnskap om forebygging og behandling av senskader, og hvordan de med senskader kan leve et best mulig liv, sier Brorson.

Heidi Brorson, avdelingssjef i kreftomsorgsavdelingen i Kreftforeningen.Foto: Ingvild Vaale Arnesen

Heidi Brorson, avdelingssjef i kreftomsorgsavdelingen i Kreftforeningen.
Foto: Ingvild Vaale Arnesen

Støtt «Krafttak mot kreft»: Gi ditt bidrag her.

– Mange har gitt uttrykk for at det er godt å høre om det de selv opplever. Plutselig forstår de hva som skjer med dem, og kan dele erfaringer med andre i samme situasjon, forteller Brorson.

Pengene fra Kreftforeningens årlige innsamlingsaksjon «Krafttak mot kreft» skal i år gå til forskning, og til tilbud som kan gjøre hverdagen lettere for dem som lever med senskader.

– Sammen med det norske folk skal vi samle inn mellom 40 og 50 millioner kroner, slik at de som har vært igjennom en tøff kreftbehandling skal få et best mulig liv.

Heidi Brorson, avdelingssjef i Kreftomsorgsavdelingen i Kreftforeningen.
Annonsørinnhold
VG Partnerstudio

Dette er et kommersielt samarbeid mellom VG Partnerstudio og Kreftforeningen. Dette er innholdsmarkedsføring, og ikke journalistikk. VG Partnerstudio er en satsning underlagt VG som leverer innhold etter VGs kvalitetskrav og redaktøransvar, men innholdet er laget av innholdsprodusenter utenfor redaksjonen. VGs redaksjon har ingen rolle i dette samarbeidet. Derfor er VGs redaksjonelle produkt helt upåvirket av dette samarbeidet.

VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet.
© VG | Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Dette er VG Partnerstudio

Bilde av Gard Steiro

I samarbeid med utvalgte annonsører utvikler VG Partnerstudio AS innhold av høy kvalitet, som publiseres på VGs plattformer.

Innholdet fra VG Partnerstudio merkes tydelig og med annonsørens logo, så leseren klart kan oppfatte at innholdet er betalt for og produsert sammen med en annonsør.

Aksjeselskapet VG Partnerstudio er et separat produksjonsselskap uten tilknytning til redaksjonen. Ingen i studioet jobber samtidig i redaksjonen i VG.

VGs samfunnsoppdrag og rolle som uavhengig redaksjonell gransker påvirkes derfor ikke av VG Partnerstudio.

Gard Steiro

Ans. redaktør og adm. direktør