Annonsørinnhold

Natural landscape, Lacustrine plain, Water, Sky, Plant, Mountain, Larch, Tree, Lake, Watercourse

Bak dem kjører bussen. Foran dem ligger én kilometer til fots før de er over grensen til Estland. Reisen til Norge vil ta dem 16 timer.

For da Alexey skulle ha reist i mars 2020, stengte Russland grensene. Nå har de funnet et smutthull som myndighetene ikke har oppdaget ennå.

Luggage and bags, Brown, Bag, Wood
Luggage and bags, Brown, Bag, Wood

Den 30 år gamle kjemikeren skulle ha dratt alene først. Kona har akkurat fått et godt jobbtilbud i Russland. Men nå tør de ikke skille lag. Gjør de det, risikerer de først å sees igjen om ett år.

Flyreise etter flyreise har blitt kansellert.

Alexey, kona og stesønnen på 13 år står på grensen til Estland. I seks måneder har de forsøkt å reise til den nye jobben hans i Norge.

“Du vet at dere ikke kan komme tilbake?” sier den russiske grensevakten og peker på visumet.

Dress shirt, Facial hair, Street fashion, Forehead, Chin, Outerwear, Mouth, Beard, Jaw
Dress shirt, Facial hair, Street fashion, Forehead, Chin, Outerwear, Mouth, Beard, Jaw

Norge er avhengig av personer som Alexey. Så stengte grensene.

Russiske Alexey fikk oppleve hvordan det er å være arbeidsinnvandrer under en pandemi. – Det var veldig dramatisk, forteller hjelpeorganisasjonen Caritas.

– Vi begynte å leve dag for dag. Kan vi reise nå? Neste uke? Neste måned? Vi visste aldri hvor vi kom til bo fremover. Det var utrolig utmattende, forteller russiske Alexey.

I St. Petersburg jobbet han som kvalitetskontrollør for malingsprodusenten Jotun. Men etter å ha forsket på kreftsvulster i hjernen under masterstudiene, savnet han å få utfordret seg som kjemiker. Problemet var bare at det knapt fantes slike jobber i Russland, og de som fantes, var dårlig betalt. Så dukket kjemiker-jobben hos Jotun i Sandefjord opp.

Planen ble følgende: Alexey skulle dra først. Så skulle kona og stesønnen på 13 år komme etter. Hun hadde akkurat fått et godt jobbtilbud i Russland og planla å pendle mellom landene.

Så kom pandemien.

Facial hair, Forehead, Plant, Beard, Tree, Eyewear
Interior design, Table, Comfort, Wood, Publication, Flooring, Floor
Trousers, Green, Idiophone, Sharing, Leisure, Community, People

– Helt avhengige av utenlandsk arbeidskraft

De siste 12 årene har hele veksten i antall sysselsatte i Norge kommet fra arbeidsinnvandring.

– På grunn av stor aktivitet i norsk økonomi, har vi hatt behov for utenlandsk arbeidskraft for at den skal gå rundt, sier Anne Mette Ødegård, seniorforsker ved Fafo.

Men da pandemien nådde Norge, var det denne arbeidskraften som ble hardest rammet, viser tallene i etterkant.

Av dem som ble permittert, var over en tredel utenlandske.






Fafo-forsker Anne Mette Ødegård.

– Koronaen fikk store følger for mange arbeidsinnvandrere. De har ofte løsere tilknytning til arbeidsmarkedet, gjerne som midlertidig ansatte eller innleid arbeidskraft, forteller Ødegård.

I dag er det registrert rundt 200.000 bosatte arbeidsinnvandrere i landet. Det er omtrent like mange mennesker som bor i Trondheim. De fleste kommer fra Polen og Litauen og dekker behovet for manglende arbeidskraft i bransjer som byggebransjen, fiskeindustrien, på skipsverft, i jordbruket og i helsesektoren. Dette var bransjer som ble hardt rammet under pandemien.

Ødegård forteller at nordmenn virkelig fikk øynene opp for hvor avhengige vi er av arbeidsinnvandring i løpet av pandemien, og at mange arbeidsgivere har anstrengt seg for å få arbeidskraft inn i landet.

Natasza Bogacz fra Caritas.

– Det var veldig dramatisk

Da smitten økte i Norge høsten 2020, opplevde også mange arbeidsinnvandrere at de fikk skylden for den voldsomme økningen.

– Da det var mye snakk om importsmitte, følte mange polakker seg uglesett. Flere opplevde å bli diskriminert, og vi fikk høre historier om dem som ikke fikk gå på bussen eller ble unngått på butikken, forteller Natasza Bogacz.

– Dette til tross for at mange avstod fra å reise til hjemlandet og ikke fikk besøke familien sin på mer enn ett år.

For rundt femten år siden kom hun selv til Norge som sesongarbeider fra Polen. I dag veileder hun polske arbeidsinnvandrere ved ressurssenteret til hjelpeorganisasjonen Caritas.

– For meg ble det veldig tydelig at man vet lite om denne gruppen i Norge. Vi kan ikke opprettholde den norske økonomien uten arbeidsinnvandrere, forteller Bogacz.

For selv om en del arbeidsinnvandrere er bosatt i Norge, er det titusenvis som er avhengige av å pendle til hjemlandet. Der bor gjerne resten av familien og ikke alle har annen inntekt.

Men på et tidspunkt under pandemien fikk bare folkeregistrerte reise inn i Norge. Ikke alle som pendler er det. Telefonene rant inn til Caritas fra fortvilte arbeidere.

For dem som ikke kom seg tilbake på jobb i Norge fantes det heller ikke et system for utbetaling av kompensasjon. Det tok måneder å få på plass.

– Mange stod mellom å miste inntekt i ubestemt tid eller å bli i Norge og ikke vite når de ville få se barna og familien sin igjen. Noen av dem som hadde reist hjem til jul kom plutselig ikke inn igjen. Det var veldig dramatisk, sier hun.

Å komme til et nedstengt land

Russiske Alexey og familien er blant dem som fikk oppleve hvordan det er å møte stengte grenser og komme til et lukket land. På grunn av pandemien ble reisen forsinket i seks måneder. I mellomtiden måtte arbeidsgiver sette prosjektet de trengte ham til på pause. Det var bare flaks at han fikk jobb i samme selskap. Hvis ikke hadde han stått uten inntekt i mellomtiden.

Da Alexey og familien først kom til Norge, ble det ikke slik de hadde sett for seg. Gatene var tomme, og det bar rett på hjemmekontor og hjemmeskole. Norskkurset var digitalt.






– Da jeg kom til Sandefjord, stakk jeg hodet ut av vinduet og sa: Hvor er alle menneskene? sier Alexey spøkefullt.

Alexeys arbeidsgiver, Ulrik Andersen, forteller at en firedel av Jotuns nyansettelser det siste halvannet året er fra utlandet.

– Vi er et internasjonalt selskap og henter gjerne kvalifiserte kandidater fra Jotuns selskaper i andre land. Når vi vurderer kandidater til stillinger hos oss, ser vi alltid på kompetanse og erfaring uavhengig av hvor kandidaten kommer fra. Hovedfokus er å få kandidatene som er best egnet til stillingene, sier Andersen.




Ett år senere: Slik har de det nå

Mens Alexey kom til et internasjonalt miljø som ventet på ham, var det verre for kona. På grunn av pandemien, turte hun ikke bli igjen i Russland i frykt for å ikke få sett familien igjen på ett år.

Dermed mistet hun det store nettverket hun hadde bygget opp som blomsterdekoratør i hjemlandet. Som mange russere kan hun heller ikke engelsk. Dermed hadde hun ingen jobb å gå til i Norge.

– Du mister ikke bare jobbnettverk og omgangskretsen din – du får heller ikke nye nettverk på grunn av språkbarrieren. Det er vanskelig nok å oppleve i seg selv, men under en pandemi hvor man måtte begrense sosial kontakt ble det enda vanskeligere, forteller Alexey.



Nå har det gått ett år siden familien kom i Sandefjord, og 30-åringen er fornøyd med å være tilbake på kontoret. Stesønnen trives på skolen, familien har kommet langt med norskkurset og kona har endelig kunnet konkurrere som blomsterdekoratør i Russland igjen.

Nå ser Alexey spesielt frem til én ting.

– På grunn av pandemien har jeg ikke sett familien på halvannet år. Så til jul gleder jeg meg til å endelig besøke dem igjen!






Innvandrere i corona-utsatte yrker

Mens smitterisikoen faller for resten av befolkningen, er forskerne tydelige på at de som må møte på jobb fysisk sannsynligvis har flere kontaktpunkter. Tallene viser at pandemien har rammet deler av den norske innvandrerbefolkningen hardt, og nær halvparten av dem som har hatt korona i Norge, har innvandrerbakgrunn. Utsatte yrker trekkes frem som en av flere faktorer som kan forklare smitte. I disse yrkene blir flest smittet – fra høyest til lavest: 1. Kafé-/gatekjøkkenmedarbeider 2. Taxisjåfør 3. Servitør 4. Buss- og trikkesjåfør 5. Bartender 6. Barnehageassistent 7. Renholder 8. Sykepleier 9. Frisør 10. Butikkmedarbeider 11. Barnehagelærer 12. Grunnskolelærer 13. Hotellresepsjonist 14. Personlig trener/aktivitetsinstruktør 15. Fysioterapeut 16. Lege 17. Flyvert/båtvert 18. Tannlege 19. Lærer ved høyskole/universitet 20. Lærer videregående skole 21. Reiseguide 22. Togkonduktør

Kilde: FHI

Til toppen

Produsert av Schibsted Partnerstudio for Integrering- og mangfoldsdirektoratet og Helsedirektoratet

Journalistene og redaksjonene i Schibsteds medier har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette annonsørinnholdet.
Schibsted Partnerstudio
©2021 Schibsted | Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)