Idrettspsykologi kan hjelpe deg i hverdagen

Komiker Nils-Ingar Aadne har fått erfare hvor viktig tankesettet er for å takle motgang. Her får du guiden som viser deg hvordan du selv bedre kan møte motbakker.

Produsert av VG Partnerstudio

Det er helt normalt å være lei, kjenne seg motløs eller bekymra. Dette gjelder også idrettsutøvere, som har øvd seg på å møte motbakkene med en særegen tankegang vi alle kan lære oss å bruke.

For tre år siden tok komiker Nils-Ingar «Nilsi» Aadne (36) et annerledes valg: Han bestemte seg for å satse knallhardt på langrenn og trene som en toppidrettsutøver – alt for å se hvor god han kunne klare å bli i løpet av ett år.

Det skulle vise seg at han kunne bli usedvanlig god – både på langrenn og til å tenke alternativt.

– Det er sjelden ting blir helt som man har sett for seg. Så nøkkelen til å takle motgang, er å bli god på å tenke alternativt.

Det er få ting idrettsutøvere gjør oftere enn å justere kursen eller planen underveis fordi noe uforutsett oppstår. Og nettopp det er én av nøklene til å stå bedre skodd for motgang, og noe vi alle kan lære noe av, sier Anne Marte Pensgaard, professor i idrettspsykologi ved Norges Idrettshøgskole og Olympiatoppen.

– Det er ferdigheter vi alle kan ha bruk for.

– Idrettsutøveres tankesett er ganske konstruktivt. De evner å være fleksible, og ser muligheter der de fleste ser begrensninger. Dette er noe det faktisk går å trene på, og bli flinkere til.



FLEKSIBEL: –Når du er vant til å justere, blir du ikke overrasket over at du må gjøre ting på en annen måte enn det du først hadde tenkt. Foto: VG PARTNERSTUDIO

Enten du er skiløper eller en vanlig arbeidstager har du garantert kjent på følelsen av å gå lei. Basert på egne erfaringer har Aadne stor tro på at det er viktig å unne seg fleksibilitet i måten du løser oppgavene dine på.

– For meg er det veldig viktig å bevare det lystbetonte når ting er ekstra tungt. Du må få de øktene som ikke koster deg noe mentalt. Det å løpe en god og lang tur i marka – det er noe jeg elsker. Det er viktig å få de opplevelsene, eller så kan du slite deg ut mentalt.



De mentale hverdagstipsene

SLITEN: Mange kjenner ofte på at de er slitne. – Ta en pause i flommen av stimuli gjennom aktiviteter som gjør at hjerneaktiviteten går ned. Det kan være tur i skogen, uten lyd på øret. LÆR DEG Å SKILLE: Pensgaard sier det er viktig å skille mellom prestasjon og person. – Et godt kontrollspørsmål kan være: Er dette på meg som person eller noe jeg har gjort? – Vi kan gjøre dumme ting, men vi er ikke nødvendigvis dumme. Det er viktig å lære seg å skille på dette.

Foto: VG Partnerstudio

AKTIV: Nilsi har hatt opptil 700 treningstimer i året. Foto: PRIVAT

28619386_10155913790055791_6842031024518959140_o.jpg

Aksepter vanskelige tanker

Det er anslått at vi daglig har over 40.000 tanker i hodet. Pensgaard forteller at det for idrettsutøvere er viktig med aksept for at de også tenker tanker som kan gjøre det vanskelig å kjenne på glede eller mestringsfølelse.

– Vi må huske at vi ikke er alt vi tenker, det tror jeg er det viktigste. Det vil si at jeg kan tenke at jeg ikke kan, eller at jeg er dårlig, men det er jo bare en tanke jeg har.

– Om tanken er korrekt er på en måte litt uinteressant, så lenge jeg kan øve på å se at jeg har en distanse til det jeg tenker. Da blir det ikke slik at jeg handler på hver tanke, sier Pensgaard.


DEDIKERT: Aadne har deltatt i blant annet Birken, Vasaløpet og italienske Marcialonga. I sistnevnte slo han Bjørn Dæhlie med over ni minutter. FOTO: VG Partnerstudio

– Tanker kan hindre oss i gjøre mye av det vi har lyst til å gjøre, og vonde tanker blir ofte problematisk når de hindrer deg i å utrette ting i hverdagen.

IDRETTSPSYKOLOGI: Professor Anne Marte Pensgaard har blant annet jobbet mye med mentale prosesser innen fotball. FOTO: VG PARTNERSTUDIO

helfigur.jpg

Spesialisten i idrettspsykologi mener det viktigste er hvordan vi forholder oss til disse tankene, og at de definitivt ikke skal skyves vekk.

– Den rosa elefanten du ikke skal tenke på, den blir bare forsterket om du forsøker å ikke tenke på den. For da vil hjernen sjekke at du ikke tenker på den.

– Tåler du den rosa elefanten, men samtidig klarer å tenke på noe annet, så er den der mer som noen flekker på et vindu du klarer å se gjennom.

Forhold deg til nåtid

Det skjer uforutsette ting i de fleste menneskers liv, enten de er idrettsutøvere eller har en helt vanlig jobb. Når mennesker har mye å stå i mener Pensgaard at det kan være nyttig å fokusere på å leve i nuet. Hun sier det finnes øvelser som hjelper oss å ha fokus på hvor vi er og hva vi gjør.

– Si til deg selv: Nå er jeg her, nå gjør jeg dette, mens du gjør helt vanlige ting, som å lage mat eller høre på radio. Du får en merkbar roligere hjernefrekvens, og det kan gjøres når som helst og hvor som helst.  



KONKRET: Å ha fokus på skiløp på konkrete datoer har vært til god hjelp gjennom vinteren, sier Aadne. FOTO: VG Partnerstudio

NilsiSALredigert.png
– Det å forholde seg til en langrennssesong er på en måte enkelt. For det er datoer, det er ikke noe ullent langt frem i tid. Det er veldig konkret, og det har denne vinteren for meg vært så deilig, fordi det er så fast.

For åtte måneder siden mistet Nils-Ingar Aadne sin kjæreste, skiløperen Ida Eide, som gikk bort etter å ha fått hjertestans under et mosjonsløp.

Aadne sier at det å ha hatt fokus på de ulike skirennene han har gått gjennom den siste vinteren har vært viktig for han.

Gi deg selv bekymringstid

Det er ikke uvanlig å bekymre seg, enten det er for medmennesker, utfordringer på jobben eller for eksempel økonomi. Det er mulig å ta grep også rundt bekymringene dine, slik at de i mindre grad kontrollerer deg.

– Om du bruker 80 prosent av dagen til å bekymre deg, så vil jeg si det kan være greit å gjøre noe. Da skal du gi deg selv bekymringstid, sier Pensgaard.

– Sett av tid på ettermiddagen gjerne. Da kan du tenke hardt på bekymringen din i 15 minutter, men da er du også ferdig. Når tankene dukker opp igjen klokken 19 om kvelden, så sier du til deg selv at dette skal du tenke på, men først klokken fem neste ettermiddag.

Å konsentrere bekymringene sine til faste deler av dagen er også et godt grep for bedre nattesøvn.

Pensgaard forteller at mange idrettsutøvere setter pris på denne metoden, fordi at det gir rom for å også faktisk tenke på bekymringen.

– Da får man lov å tenke på det. Alt som ikke er lov er jo mye mer fristende, det er enkel psykologi. Men du må gjøre det når det passer seg, slik at det ikke spiser opp alt fokuset ditt. For man har bare en viss mengde fokus hver dag, så du må bruke det nyttig.


VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet.
VG Partnerstudio
©2019 VG | Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)