Så viktig er sunne og gode matpakker

Matpakken til barna trenger ikke se ut som et kunstverk for å gjøre nytten sin. Små, enkle grep holder i massevis, mener ekspertene.

Av VG PARTNERSTUDIO

For mange elever utgjør skolemåltidet en vesentlig del av deres daglige inntak av mat og drikke.

Det er imidlertid ikke bare hvor ofte du spiser som er viktig, men også hva du spiser. For å holde konsentrasjonen oppe gjennom hele skoledagen trenger kroppen påfyll av sunn mat og drikke, og nok tid til å spise, skriver Helsenorge på sine skolematsider.

Til tross for at dette nærmest er å regne som en etablert sannhet, er det mange barn og unge som av ulike årsaker dropper både frokost og lunsj.

EKSPERTEN: Linda Granlund, ernæringsfysiolog og divisjonsdirektør i Helsedirektoratet. Foto: REBECCA RAVNEBERG

EKSPERTEN: Linda Granlund, ernæringsfysiolog og divisjonsdirektør i Helsedirektoratet. Foto: REBECCA RAVNEBERG

Eksperiment ga klare resultater

– Mange er ikke klar over hvor viktig der er med skikkelig skolemat. Elever trenger påfyll av næring for å kunne arbeide, lære og yte, og barn og unge har et stort behov for næringsstoffer i forhold til sin egen vekt. Det krever jevn tilførsel av mat og drikke, sier Linda Granlund.

Hun er doktor i ernæring og divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, og fungerte som ekspert i skolemateksperimentet, der fire ungdommer ved hjelp av to førsteklasser som testpersoner skulle undersøke hvilken effekt det vi spiser egentlig har på kroppen.

TRADISJONEN TRO: Det er ingenting i veien med den tradisjonelle matpakken. Grove kornprodukter holder blodsukkeret oppe og metter lenger enn såkalte raske karbohydrater. Oppkuttede grønnsaker, frukt og bær fungerer både som dessert og mellommåltid. Foto: LISA WESTGAARD/TINAGENT FOR HELSEDIREKTORATET

TRADISJONEN TRO: Det er ingenting i veien med den tradisjonelle matpakken. Grove kornprodukter holder blodsukkeret oppe og metter lenger enn såkalte raske karbohydrater. Oppkuttede grønnsaker, frukt og bær fungerer både som dessert og mellommåltid. Foto: LISA WESTGAARD/TINAGENT FOR HELSEDIREKTORATET

– Jeg synes det er morsomt å se at praksis stemmer så godt overens med teori. Jeg vil ikke si at jeg er overrasket over resultatene, men de er enda tydeligere enn jeg hadde trodd de skulle være, sier hun.

Granlund forteller at hun ofte hører lærere snakke om sammenhengen mellom hva barna spiser og konsentrasjonen og humøret deres gjennom dagen, og synes det var gøy å se det så tydelig med egne øyne.

FARGEFEST: En sunn og god matpakke bør inneholde frukt og grønnsaker, mener ekspertene. Rester fra middagen kan fint være lunsj dagen derpå. Foto: LISA WESTGAARD/TINAGENT FOR HELSEDIREKTORATET

– Ikke et kvelende prosjekt

Ernæringseksperten erkjenner at det er vanskelig for foreldre å ha kontroll på hva barn, og særlig ungdom, spiser i løpet av skoledagen – selv om de sender med matpakke. Hun mener imidlertid mye handler om god kommunikasjon, og oppfordrer foreldre til å legge til rette for etableringen av gode vaner fra barna er små.

– Snakk med barna om hvor viktig det er at det de spiser er sunt og bra for kroppen og hodet. Frukt og bær, grønnsaker, grove kornprodukter, fisk og andre gode proteinkilder, samt vann eller melk bør være en del av det daglige kostholdet. Det er ikke nødvendig å skjære ut morsomme figurer av frukten for at barnet skal spise, sier Granlund, og fortsetter:

– Foreldre skal ikke føle at dette er et kvelende prosjekt. Små, enkle grep som å sende med et eple eller en gulrot ved siden av matpakken holder i massevis.

Linda Granlund, doktor i ernæring
VARIERT KOSTHOLD: Disse fire tiendeklassingene får teste sitt eget kosthold på en gruppe seksåringer, for å se hva maten kan gjøre med konsentrasjonsevne og humør. Foran: Otto og Anna Leona. Bak: Nina Marie og Thomas. Foto: TANGRYSTAN PRODUCTIONS AS\/HELSEDIREKTORATET

VARIERT KOSTHOLD: Disse fire tiendeklassingene får teste sitt eget kosthold på en gruppe seksåringer, for å se hva maten kan gjøre med konsentrasjonsevne og humør. Foran: Otto og Anna Leona. Bak: Nina Marie og Thomas. Foto: TANGRYSTAN PRODUCTIONS AS/HELSEDIREKTORATET

Tid er essensielt

Granlund mener mye er gjort ved at vi blir mer bevisste på hva vi sender med barna på skolen fra de er små. Ved å unngå hvitt brød, søtt pålegg og søt drikke som iste eller saft, skaper vi gode rutiner som forhåpentligvis følger med over på ungdomsskolen og videregående skole.

Hun oppfordrer også foreldre til å gi uttrykk for viktigheten av at skolen legger til rette for at barna får nok tid til å spise matpakken sin.

– Ved skolematkartleggingen i 2012 fremkom det at over halvparten av femte- til syvendeklassingene ikke har de anbefalte 20 minuttene på å spise. Dette er jevnt over et problem, og det er noe mammaer og pappaer kan ta opp ved foreldremøtene, sier hun.

Oppskrifter på sunne matpakker

skolematsidene til Helsenorge finner du flere tips og råd til hva en sunn og god matpakke bør inneholde, samt kvalitetssikret informasjon om sykdommer og helse.

Fylte pitabrød
Pitabrød kan fylles med det meste, som grønnsaker, fisk og kjøtt. Kutt opp forskjellige typer grønnsaker, for eksempel salat, tomater, agurk, paprika, og legg dem i skåler. Du kan også̊ bruke mais, biter av skinke eller tunfisk, påleggsrester, revet ost, rester av kokt eller stekt fisk eller biter av makrell i tomat. Varm pitabrød i ovnen og la barna selv fylle pitabrødene med det de har lyst på̊.

Wraps med laks eller kylling
(10 porsjoner)
10 potetlefser eller tortillalefser
3 vårløk, i tynne ringer
1 liten boks maiskorn
3⁄4 isbergsalat, finstrimlet
11⁄2 rød paprika, i små̊ biter
3­4 kyllingfileter, stekt, i terninger eller 300-400 g røkt, kokt eller stekt laks i terninger
3 dl lettrømme
1⁄2 ts salt
1 krm pepper
Friske eller tørkede urter, f.eks. basilikum, oregano eller timian

Kutt opp vårløk, isbergsalat og paprika. Stek kyllingfiletene slik at de blir gjennomstekt. Avkjøl før du deler dem i små̊ biter. Del eventuelt laks i små̊ biter. Bland vårløk, mais, salat, paprika sammen med rømmen. Smak til med salt, pepper og urter. Bland inn kylling eller laks til slutt. Bruker du laks, må du røre ekstra forsiktig. Fordel fyllet på lefsene og rull dem fast sammen. Legg dem tett sammen i en plastpose eller pakk dem inn i litt folie og legg i kjøleskapet minst 1⁄2 time før de eventuelt deles i mindre biter.

Pastasalat med grønnsaker og tunfisk/skinke
(10 porsjoner)
Pastasalat er raskt og enkelt å lage. Du kan fint bruke andre grønnsaker enn det som står i oppskriften, for eksempel sukkererter, vårløk eller frossen grønnsaksblanding. I stedet for skinke eller hermetisk tunfisk kan du bruke kylling. Server pastasalaten sammen med grovt brød.

500 g fullkornspasta (penne, skruer eller annen type)
2 ss olje
Skinke eller tunfisk
1 boks maiskorn
200 g frosne erter
300 g cherrytomater, delt i to
2 røde paprika, i terninger
1 gul paprika, i terninger
2 slangeagurker, i terninger
3 dl yoghurt naturell
1 dl søt sennep

Kok pastaen etter anvisningen på pakken. Hell kokende vann over de frosne ertene og la det stå et par minutter før vannet helles fra igjen. Bland yoghurt med søt sennep og smak til. Ferdig kjøpedressing kan også røres opp med yoghurt naturell. Bland alle ingrediensene sammen i en bolle eller legg de i hver sin skål slik at barna kan lage sin egen salat.

Grove pizzasnurrer
(Oppskriften gir ca. 16 pizzasnurrer)

Gjærdeig
½ pakke gjær
3 dl lunkent vann
1 ss olje eller flytende margarin
½ ts salt
1 ½ dl sammalt hvete, grov
ca. 6 dl hvetemel

F​​yll
6–7 ss cottage cheese
2 ss olje
1 rød chili, finhakket (uten frø)
15 marinerte soltørkede tomater, grovhakket
1 ½ ts pizzakrydder/timian/oregano
15 store blader basilikum, hakket eller 2 ts tørket basilikum
2–3 fedd hvitløk, finhakket (kan sløyfes)
1 dl pinje- eller solsikkekjerner
2 dl halvfet hvitost, revet

Fremgangsmåte
Gjærdeig: Lag gjærdeigen etter samme fremgangsmåte som grove rundstykker. La deigen heve. I mellomtiden lager du fyllet.

Fyll: Ha cottage cheese i en bolle og rør inn oljen. Bland inn chili, soltørkede tomater, krydder/urter og eventuelt hvitløk. Trill ferdig hevet deig til en pølse på ca. 30 cm. Kjevle den ut til et rektangel på ca. 30x35 cm. Stryk fyllet jevnt utover deigen. Dryss pinje-/solsikkekjerner og revet ost over. Rull deigen fast sammen til en pølse fra den lengste siden. Del den i 16 like store biter.

Knip den ene snittflaten på pizzasnurren godt sammen og sett denne siden ned på bakepapir på en bakeplate, så fyllet ikke renner ut. Dekk pizzasnurrene med plast og la dem heve til dobbel størrelse. Stek dem i ca. 20 minutter på 220 ˚C midt i ovnen – og server varme sammen med en salat.

Pastasalat med kylling
(2 porsjoner)
150 g fullkornspasta
1 urtebuljongterning
2–3 ss olje
1–2 ss lys balsamico, vineddik eller 7 % eddik
1 krm pepper
1 fedd hvitløk
150 g stekt eller grillet kyllingkjøtt, renskåret i strimler
½ rødløk, finhakket
½ paprika, i strimler
100 g sukkererter eller grønne erter
½–1 avokado, i tynne skiver
6–8 svarte oliven uten stein, delt i to (kan sløyfes)
¼ beger ruccola, grovhakket

Kilde: helsenorge.no/skolemat

Positive endringer med gratis frokostklubb

Spjelkavik barneskole i Ålesund har hatt stor suksess de siste årene med å tilby gratis frokostklubb til alle elevene. Her får barna grovt, hjemmebakt brød med sunt pålegg, frukt og grønnsaker og melk.

De får også tilbud om å smøre sin egen matpakke, samt muligheten til å komme innom i løpet av dagen hvis de blir sultne eller har glemt skolematen hjemme.

Flere elever droppet matpakke

– Det startet med at vi så at det var en del barn som ikke spiste frokost, og som ikke hadde med seg niste. Vi valgte å gjennomføre en undersøkelse, hvor lærerne i løpet av en tilfeldig uke kartla hvor mange av de 615 elevene våre som hadde med seg matpakke. Det viste seg at det var et behov for å gjøre noe, sier undervisningsinspektør ved Spjelkavik barneskole i Ålesund, Stig Johansen.

Han forteller deres erfaring er at barn som kommer på skolen uten å ha spist en ordentlig frokost blir ufokuserte og sliter med å ta til seg kunnskap i fag som norsk, engelsk og matte.

Undervisningsinspektør ved Spjelkavik barneskole i Ålesund, Stig Johansen. Foto: PRIVAT 

Undervisningsinspektør ved Spjelkavik barneskole i Ålesund, Stig Johansen. Foto: PRIVAT 

På frokostklubben blir elevene møtt av en voksenperson som tenner stearinlys og setter seg ned og prater med barna om hvordan de har det, fra klokken åtte til halv ni om morgenen. Det er ingen påmelding, og alle som ønsker det kan droppe innom før skolen hver dag, hele året.

– Vi har investert i en diger elte, en stor ovn og en brødskjærermaskin, og baker 50 brød i uken. Vi er opptatt av at barna skal ha et sunt kosthold, og hjemmebakt er både sunnere og smaker bedre.
Prosjektet har nå vart i syv år, og er fullt finansiert av skolen selv. Til tross for et stramt budsjett har det aldri vært tema å droppe gratistilbudet.

God faglig investering

– Skolen i Ålesund har ikke all verdens av penger, men vi har valgt å ikke røre frokostklubben, for den har så stor effekt. Læringen blir mer effektiv, elevene er mer motiverte, den er med på å bygge vennskap og hindre konflikter, øker trivselen til barna, og bidrar til gode skolefaglige resultater. Vi mener også den er med på å utjevne sosiale forskjeller i levevane og helse, sier Johansen, og legger til:

– Når vi organiserer frokostklubben i kombinasjon med frokost på skolefritidsordningen (SFO) blir det bare utgiftene til maten skolen må bære.

RASKE KARBOHYDRATER: En av førsteklassene fikk servert vaffel og iste til lunsj, uten å ha spist frokost. Det resulterte i høyt blodsukker en kort periode, før energien, humøret og konsentrasjonen tilsynelatende falt betydelig. Foto: TANGRYSTAN PRODUCTIONS AS\/HELSEDIREKTORATET

RASKE KARBOHYDRATER: En av førsteklassene fikk servert vaffel og iste til lunsj, uten å ha spist frokost. Det resulterte i høyt blodsukker en kort periode, før energien, humøret og konsentrasjonen tilsynelatende falt betydelig. Foto: TANGRYSTAN PRODUCTIONS AS/HELSEDIREKTORATET

Ifølge han er tilbudet om gratis frokost et enkelt grep for å effektivisere læringen og gjøre noe for elever som sliter.

– Vi setter også kosthold i sammenheng med fysisk aktivitet, og har innført disse to tingene som et prioritert satsingsområde på lik linje med norsk og engelsk.

Stig Johansen, undervisningsinspektør ved Spjelkavik barneskole

Frokostklubben har fått svært gode tilbakemeldinger fra elever, foreldre og lærere, ifølge undervisningsinspektøren.

– Vi så det hver dag: De som hadde med seg boller som niste, eller ikke hadde med seg matpakke, mistet konsentrasjonen og var ikke mentalt til stede. De klarte ikke å ta imot ny kunnskap, og noen av dem gruet seg til lunsjen fordi de ikke hadde med seg mat. Nå er dette problemet omtrent borte, sier Johansen.

SLIK GIKK DET DA FØRSTEKLASSINGENE FIKK KEBAB OG COLA TIL LUNSJ

Lærer: Foreldre må ta ansvar

– Hvem er det som har ansvaret for at barna har de mest grunnleggende tingene på plass? Dette er en debatt vi bør ta, sier forfatter og lærer Håvard Tjora.

Han mener det ligger til hjemmet og sørge for at barn og unge spiser, sover og beveger seg tilstrekkelig.

– Vi vet hvor viktig det er at barn får i seg riktig næring i løpet av oppveksten, og frokost og skolematen er helt nødvendig for å komme seg gjennom skoledagen, mener han.

TIPS: Pakk pålegg, oppskjært frukt og grønnsaker i egne, små plastbokser, så unngår du at brødmaten blir fuktig og lite innbydende. Foto: LISA WESTGAARD/TINAGENT FOR HELSEDIREKTORATET

TIPS: Pakk pålegg, oppskjært frukt og grønnsaker i egne, små plastbokser, så unngår du at brødmaten blir fuktig og lite innbydende. Foto: LISA WESTGAARD/TINAGENT FOR HELSEDIREKTORATET

OVERKOMMELIG: Helsedirektoratet er opptatt av at det ikke skal være vanskelig eller tidkrevende og sette sammen sunne matpakker til barna. Frukt og grønt til lunsj gjør at barn og unge får i seg nødvendige vitaminer og mineraler. Foto: LISA WESTGAARD/TINAGENT FOR HELSEDIREKTORATET

OVERKOMMELIG: Helsedirektoratet er opptatt av at det ikke skal være vanskelig eller tidkrevende og sette sammen sunne matpakker til barna. Frukt og grønt til lunsj gjør at barn og unge får i seg nødvendige vitaminer og mineraler. Foto: LISA WESTGAARD/TINAGENT FOR HELSEDIREKTORATET

Skolen mer krevende enn mye annet

Tjora har selv undervist i mer enn 16 år, og er ikke i tvil om at det er helt essensielt at både barn og ungdom får i seg ordentlig mat i løpet av den lange skoledagen.

– Det er selvfølgelig vanskelig å skille på om elevene er trøtte eller kjeder seg, eller om de er sultne og har lavt blodsukker. Likevel viser det seg at elever som ikke spiser frokost eller matpakke gjennomgående gjør det dårligere faglig, sier han, og fortsetter:

– Det å gå på skolen er mye mer krevende enn mye annet i livet. Du er i vekst og det er høye krav til hva du skal prestere på en dag. I tillegg til å være konsentrert skal du være kreativ og produktiv, og du blir hele tiden vurdert på om det du gjør er riktig. Det sier seg selv at det å komme på skolen uten å ha spist frokost eller droppe lunsjen ikke er heldig.

At matpakkene må være fancy for at barna skal spise dem har han liten tro på. I stedet mener han det handler mye om å etablere frokosten og skolematen som en rutine fra barna er små.

– Det går fint an å spise matpakke uten stjerneformet pålegg.

Lærer Håvard Tjora

VARIER: Grove pitabrød er et godt alternativ til den tradisjonelle brødmaten. Fyll dem med magert kjøttpålegg, ost, egg, salat eller liknende. Passer utmerket til klissete pålegg! Foto: LISA WESTGAARD/TINAGENT FOR HELSEDIREKTORATET

– De fleste spiser når de er sultne

Linda Granlund i Helsedirektoratet får støtte av professor i ernæring, Lene Frost Andersen, som forteller at en kartlegging gjennomført av Forskningsrådet viser at den tradisjonelle matpakken med brødmat fremdeles står sterkt i norske hjem.

– Det er stort potensial i den norske matpakketradisjonen. Undersøkelsen viste at barn og unges matpakke inneholdt mye gulost og kjøttpålegg, og lite frukt og grønt. Samtidig har det vært mye fokus på fancy matpakker med frukt i fine figurer de siste årene, sier hun, og fortsetter:

– De fleste barn spiser når de er sultne - uavhengig om kålroten er figurskåret eller ikke, og jeg tror det er viktigere å fokusere på en sunn og god matpakke som er variert, og som inneholder noe barna liker.

Lene Frost Andersen, professor i ernæring

Andersen er ikke i tvil om at skolelunsjen har betydning for barn og unges konsentrasjon og yteevne gjennom dagen, men mener det er viktig å se på måltidet som en del av det totale energiinntaket gjennom dagen.

– Skolemåltidet må være et fullverdig og sunt måltid, fordi det inngår som en viktig del av det å ha et sunt og variert kosthold. Samtidig har lunsjen på skolen en sosial funksjon som jeg mener det er altfor lite fokus på. Luften i rommet, støy og atmosfære er også avgjørende for om matpakken blir spist eller ikke. Jeg tror ikke man skal undervurdere effekten det har, sier hun.

KANSKJE IKKE SÅ LURT MED BARE VAFFEL OG ISTE TIL LUNSJ?

VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet.

Dette er VG Partnerstudio

I samarbeid med utvalgte annonsører utvikler VG Partnerstudio innhold av høy kvalitet, som publiseres på VGs plattformer.

Innholdet fra VG Partnerstudio merkes tydelig og med annonsørens logo, så leseren klart kan oppfatte at innholdet er betalt for og produsert sammen med en annonsør.

VG Partnerstudio er et separat produksjonsselskap uten tilknytning til redaksjonen. Ingen i studioet jobber samtidig i redaksjonen i VG.

VGs samfunnsoppdrag og rolle som uavhengig redaksjonell gransker påvirkes derfor ikke av det kommersielle samarbeidet i VG Partnerstudio.

Torry Pedersen
Ans. redaktør og adm. direktør

Annonsørinnhold
Les mer om annonsørinnhold i VG

Teksten og videoene om barns skolemat er et kommersielt samarbeid mellom VG Partnerstudio og Helsedirektoratet. Dette er innholdsmarkedsføring, og ikke journalistikk. VG Partnerstudio er en satsning underlagt VG som leverer innhold etter VGs kvalitetskrav og redaktøransvar, men innholdet er laget av innholdsprodusenter utenfor redaksjonen. VGs redaksjon har ingen rolle i dette samarbeidet. Derfor er VGs redaksjonelle produkt helt upåvirket av dette samarbeidet.