Nøyaktig klokken 11.27 den 23. oktober 1904 skjedde det: Et jordskjelv med en styrke på 5,4 rammet Oslo.

Skroll

Er vi rustet for et jordskjelv i Norge?

Er vi rustet for et jordskjelv i Norge?

Nøyaktig klokken 11.27 den 23. oktober 1904 skjedde det: Et jordskjelv med en styrke på 5,4 rammet Oslo.

Skroll

Er vi rustet for et jordskjelv i Norge?

Er vi rustet for et jordskjelv i Norge?

Nøyaktig klokken 11.27


Scroll


den 23. oktober 1904 skjedde det: 


Scroll


Et jordskjelv på styrke 5,4 i Oslo! 

Byens da 229.000 innbyggere ble rystet av de enorme kreftene. 

Skroll

Bygninger ble ødelagt, folk ble skremt og minst én kirke måtte rives.

Skroll

Produsert av VG Partnerstudio

Skroll

Foto: Riksantikvaren

«Den sterke jordrystelse vakte voldsom forstyrrelse overalt. I hjemmene var forskrækkelsen stor. Gjennom de aabne vinduer rundtomkring i byen kunde man ofte høre hjerteskærende skrig fra kvinder og børn, som troede grund og bygning gav efter.» 

Ørebladet, 24. oktober 1904. 

Skroll

Produsert av VG Partnerstudio

Foto: Riksantikvaren

Produsert av VG Partnerstudio

Episenteret til jordskjelvet i 1904 lå 25 kilometer sør for Hvaler. Hva hvis et nytt skjelv har episenteret sitt rett under Oslo?

Geologiske argumenter tilsier at det er grunn til å vente store fremtidige jordskjelv i Oslo-graben-regionen, men når de kommer, vet vi ikke. Det vi med sikkerhet vet, er at befolkningstettheten og infrastrukturen i Oslo og i regionen rundt Oslofjorden er betydelig mer sårbar i dag enn tilfellet var i 1904.

Conrad Lindholm, Tidligere seniorforsker i NORSAR

Skroll

Den 31. august har den nye norske storfilmen «Skjelvet» premiere, og i filmen rammes Oslo av nok et stort jordskjelv. «Skjelvet» har mottatt strålende anmeldelser i landets aviser. VG ga filmen terningkast fem, mens NRK skriver at den «overgår alt man har sett før i norsk film».

Ifølge seismologer kan det inntreffe store jordskjelv i samme område om lag hvert hundrede år. Nå er det 114 år siden panikken sist bredte seg i hovedstaden.

Bakgrunn: Et kraftig jordskjelv kan ramme Oslo når som helst.

I Norge hadde vi fra 2005 et regelverk som sa at nye bygninger på en viss størrelse skulle bygges for å tåle et skjelv med en styrke på 5,5, mens samfunnskritiske bygg, som Slottet og nødetatene, skulle tåle skjelv med en styrke på 6,5. 

Men hva med alle bygninger som er bygget før 2005? Hva med Operaen og Slottet? Sykehus, brannstasjoner og nødsentraler? Og hvem har oversikt over hvilke bygninger som er jordskjelvutsatt?

Ingen, skal vi tro Rådgivende ingeniørers forening (RIF)?.


Administrerende direktør i RIF, Liv Kari Skudal Hansteen, mener at det har skjedd en svikt når ingen sitter på en oversikt over hvordan Norge vil tåle et stort skjelv. Og det er heller ingen som vil «eie» problemstillingen, og ta ansvar for å få denne oversikten, ifølge RIF.

– Det finnes i dag ingen oversikt over hvilke bygg og samfunnskritisk infrastruktur som er jordskjelvsikret og hvilke som ikke er det, sier hun.

Mens de fleste land samler en oversikt over jordskjelvutsatte områder hvert femte år, er det nå 30 år siden Norge gjorde det samme. Det betyr; ingen har faktisk oversikt over hvilke bygninger og områder som er utsatte.  


I dag er det slik at hver enkelt kommune har ansvaret for forebygging, beredskap og krisehåndtering ved et eventuelt jordskjelv?. RIF er klar over at det er en uoverkommelig oppgave å sikre samtlige bygg fra før 2005, og mener man bør konsentrere seg om de viktigste.

– Etter et stort jordskjelv er det avgjørende at en del samfunnskritiske bygg og funksjoner fungerer - som sykehus, redningssentraler, brannstasjoner og kraftforsyning og også regjeringskontorer, sier hun og fortsetter: 

– Hvis vi ikke har nødetater, sykehus, veinett og jernbane, så vil vi merke det ekstremt fort. 

– Er vi rustet for et jordskjelv?

– Nei, det er det som bekymrer oss, sier Skudal Hansteen.  

BEKYMRET: Administrerende direktør i RIF, Liv Kari Skudal Hansteen, mener det ikke finnes en oversikt over hvilke bygg i som er jordskjelvsikret. Foto: VG Partnerstudio

Skjelvet merkes ikke av mennesker

Skjelvet merkes av svært få innendørs.

Skjelvet merkes av mennesker innendørs, spesielt i høyere etasjer. De fleste vil allikevel ikke assosiere rystelsene med jordskjelv.  

De fleste merker skjelvet. Flere vekkes. Taklamper og andre ting som henger fra taket vaier, og mindre gjenstander flytter på seg.  

Skjelvet merkes godt. Møbler flytter på seg og gjenstander faller fra hyller og skap. Bygninger får moderate skader. Eldre bygninger kan få større skader.  

Mange vil ha problemer med å holde seg oppreist. Vanlige, godt bygninger kan få alvorlige skader som brudd i vegger. Panikken brer seg og mange svake konstruksjoner kollapser.  

Nybygg og solide konstruksjoner får store skader og kan kollapse.  

MAGNITUDE SKALA

Skjelvet merkes ikke av mennesker

Skjelvet merkes av svært få innendørs.

Skjelvet merkes av mennesker innendørs, spesielt i høyere etasjer. De fleste vil allikevel ikke assosiere rystelsene med jordskjelv.  

De fleste merker skjelvet. Flere vekkes. Taklamper og andre ting som henger fra taket vaier, og mindre gjenstander flytter på seg.  

Skjelvet merkes godt. Møbler flytter på seg og gjenstander faller fra hyller og skap. Bygninger får moderate skader. Eldre bygninger kan få større skader.  

Mange vil ha problemer med å holde seg oppreist. Vanlige, godt bygninger kan få alvorlige skader som brudd i vegger. Panikken brer seg og mange svake konstruksjoner kollapser.  

Nybygg og solide konstruksjoner får store skader og kan kollapse.  

MAGNITUDE SKALA

– Vi har sendt brev med våre bekymringer til staten flere ganger, men blir bare sendt rundt til ulike departement. Det er ingen som vil ha ansvaret for jordskjelv.


 Administrerende direktør i RIF,
Liv Kari Skudal Hansteen

BEKYMRET: Ifølge administrerende direktør i RIF, Liv Kari Skudal Hansteen, mener det ikke finnes en oversikt over hvilke bygg i som er jordskjelvsikret. Foto: VG Partnerstudio

Avdelingssjef for strategi og utvikling i Beredskapsetaten i Oslo kommune, Osman Ibrahim, mener de er godt forberedt på en eventuell krise, men at det alltid vil være rom for utvikling. 


I rapporten «Kommunalt risikobilde 2017», utgitt av Beredskapsetaten i Oslo kommune?, skriver de at det «i Oslo er mange ulike bygningstyper og grunnforhold og infrastrukturer med ulike egenskaper, hvorav noen vil tåle påkjenningen fra et jordskjelv og andre ikke. Sårbarhetsanalysen viser i dette tilfellet at det er behov for å ha en bedre lokalkunnskap om ulike bygningstyper og grunnforhold.»

Osloskjelvet i 1904 målte 5,4 på Richters skala og hadde episenter 25 km sør for Hvaler. 

– Hva hvis det neste skjelvet har en styrke på 6,5 og episenteret er nærmere Oslo? Vi er nødt til å utvide risikotenkingen til også å omfatte det som ennå ikke har inntruffet, men som vi vet kan inntreffe, sier avdelingssjefen.  

-Det skal ikke

være noe spørsmål om vi kan mobilisere

ALDRI ALENE: Samvirke mellom kommunale og eksterne aktører vil spille en viktig rolle dersom katastrofen skulle komme, sier Osman Ibrahim, avdelingssjef for strategi og utvikling i Beredskapsapsetaten i Oslo kommune. Foto: VG Partnerstudio

Før og etter

Dra over bildet

HVA HVIS? Dersom det neste jordskjelvet som rammer Oslo er kraftigere enn 1904, vil nasjonalsymboler som Slottet kunne rammes hardt.
Foto: Illustrasjonsfoto

« I Johanneskirken var der panik. Rystelsene begyndte, mens presten stod paa prædikestolen. Folk stormede straks op fra sine bænke, og der hørtes raab om at «nu gir kirken efter»…. Kvinderne skreg høit, endel besvimede, andre fikk lettere kvæstelser.» 

Ørebladet, 24. oktober 1904. 

Foto: Riksantikvaren

– Å styrke kunnskapsgrunnlaget om risiko og sårbarheter står sentralt i vårt arbeid. Dimensjoneringskravene fra 2005 har ikke tilbakevirkende kraft, og det er byggene som ikke er sikret som det er flest av i byen.

Har vi en totaloversikt over eiendommene som er sikret og ikke? Nei, konkluderer avdelingssjefen, og fortsetter:

– Men det kan gjøres. En måte å gjøre dette på kan være innmelding fra grunneiere om deres eiendommer er sikret eller ikke, som kan benyttes i en slik oversikt.


Beredskapsarbeidet går ut på å forebygge uønskede hendelser og redusere konsekvensene av en katastrofe. Der er Oslo kommune gode, mener Ibrahim, og sier at det ikke er identifisert noen risikoområder i Kommunalt risikobilde 2017 som er ukjente i kommunens forebyggende og beredskapsarbeid. 

– Vi står aldri alene. Samvirke mellom kommunale og eksterne aktører, som nødetatene og andre statlige, private og frivillige beredskapsaktører, er en viktig del dersom katastrofen skulle komme.


Oslo kommune har i tillegg innført SMS-basert befolkningsvarsling, som vil kunne brukes for å raskt kunne formidle budskap ved større hendelser eller angrep. Det innebærer at alle som befinner seg i et gitt område i hovedstaden vil få en SMS i store krisesituasjoner. 

– Scenarioene som vi har analysert i «Kommunalt risikobilde» er verst tenkelige scenarioer med lav sannsynlighet. På tross av dette kan scenarioene likevel inntreffe i morgen fordi forutsetningene for at disse kan inntreffe eksisterer allerede i dag, konkluderer Ibrahim. 

Jordskjelv i Norge. Hyppigheten har økt siden 1993.

95 prosent av alle skjelv kommer av jordplater som gnisser mot hverandre eller kolliderer, mens de resterende fem prosentene er jordskjelv som skjer inne på en plate, som «et sår» i jordskorpen. 

Det var et slikt skjelv som rammet Oslo-området i 1904, og det er et slikt vi kan frykte i dag. Jordskjelv er ikke noe folk flest går rundt og tenker på daglig, men ifølge Conrad Lindholm, tidligere seniorforsker hos NORSAR?, er Norge det mest jordskjelvrammede området nord for Alpene i nyere tid. 


– I 2017 var det relativt høy seismisk aktivitet i Norge. Vi hadde flere følte jordskjelv enn tidligere år, og det ringte flere inn og fortalte de hadde opplevd jordskjelv, sier han. 

Ifølge Lindholm satte istiden sitt preg på Oslo, og store områder i det bymessig bebygde området er dekket av leire, sand og grus. På grunn av den spesielle geologien i Oslo vil et nytt jordskjelv, med større styrke, kunne utgjøre ganske store skader. 


– I min barndom fikk vi av og til gelé til dessert, og da var det morsomt å få den til å riste. Det er nøyaktig det samme prinsippet med jordskjelv når bakken består av mindre fast fjell, som leire. Det reagerer på samme måte som gelé og rystelsene forsterkes i overflaten.  

Hvorfor

er Oslo så utsatt for jordskjelv?

STORE SKADER: Tidligere seniorforsker i NORSAR, Conrad Lindholm, sammenligner et jordskjelv i Oslo som å riste på en tallerken med gelé. Han mener geologien med leire, sand og grus vil kunne utgjøre store skader ved et stort skjelv. Foto: VG Partnerstudio

– Hvordan kan dette slå ut i ulike deler av Oslo?

– I Groruddalen er mange av blokkene bygget i prefabrikerte betongelementer, med lite overlapp mellom etasjeskiller og bærende vegger. Disse er sårbare for rystelser og kan som verste scenario «klappe sammen som en pannekake». Groruddalen og Alna-området er dekket av marine avsetninger, noen steder kvikkleire, så potensialet for betydelige skader er stort, sier han. 


Han fortsetter: 

– I Oslo har vi fortsatt mange gamle murhus, hvor områder som Frogner og Majorstuen er utsatt. Disse er bygget på slike løse sedimenter, og bygårdene står på flåter under bakken. Dersom jordskjelvet treffer Oslo vil de kunne tippe, sier Lindholm og legger til: 

– Trehus er bedre konstruert for å tåle jordskjelv, men det kan være et farlig sted å oppholde seg under og etter et jordskjelv, dersom el-nettet i bygget kortslutter og treverket tar fyr. 

Flere av de nasjonale praktbyggene våre kan også stå i fare dersom et nytt jordskjelv inntreffer. Hverken Slottet, Operaen eller Nationaltheateret er jordskjelvsikret, og Nationaltheateret står, i likhet med bygårdene på Frogner og Majorstuen, på flåter.

– Også Barcode i Bjørvika ligger på en gammel fylling som kan respondere med forsterkede bevegelser dersom rystelsene fra jordskjelvet er sterke nok.


Tidligere seniorforsker i NORSAR,
Conrad Lindholm

Vann- og avløpsrør, T-bane-nettet, veitunneler og strømledninger er alle utsatte for jordskjelv. Og ifølge RIF er deler av vann- og avløpsnettet i Norge veldig gammelt. Det vil kunne ta 110 år og koste 225 milliarder kroner å reparere alle.

– De mulige konsekvensene av slike katastrofer blir som regel ignorert i arealplanleggingen og ved utbyggingen av infrastruktur. De ekstremt store naturkatastrofene er riktignok sjeldne, men konsekvensene blir enorme når de først inntreffer, sier Skudal Hansteen.

Hva med

infrastrukturen vi ikke ser?

Faren for et stort jordskjelv i Norge er likevel lav. Det er derfor ingen som sover med en «bug out-bag»?, en form for overlevelsessekk, under sengen, som de gjør i San Fransisco i USA. Men muligheten for jordskjelv i Oslo-området er definitivt til stede. 

– Men det er ingen grunn til at folk i hverdagen skal gå rundt å være bekymret for et stort jordskjelv, mener Conrad Lindholm.

Han fortsetter:
– Vi vet at sjansen for at et nytt, stort skjelv i Oslo-området er til stede, men vi har ikke nok informasjon om returperiodene for slike jordskjelv til å si noe om når det vil skje. 

Bør vi

frykte et jordskjelv?

– Det kan være om fem hundre år eller i morgen, sier han.


Tidligere seniorforsker i NORSAR,
Conrad Lindholm

Dersom jordskjelvet skulle inntreffe har Utenriksdepartementet noen råd:


Ved opphold på bakkenivå:

Forlat umiddelbart bygningen og søk tilflukt på et åpent sted.

Ved opphold på et høyere plan eller under bakken:

Søk umiddelbart tilflukt under bord eller andre gjenstander som kan beskytte mot fallende gjenstander. Hold avstand til for eksempel bokhyller. Forsøk umiddelbart etter skjelvet å skru av alle elektriske artikler og eventuell gasstilførsel.

Dersom du befinner deg utendørs under et jordskjelv:

Gå bort fra bygninger, lyktestolper og lignende og andre ting som kan falle.

Dersom du befinner deg i en bil under et jordskjelv:

Stopp bilen og bli værende i denne. Pass på så du ikke stopper på en bro eller overgang, eller i nærheten av trær og elektriske ledninger.

Skjelvet er oppfølgeren til Bølgen som fylte kinosalene til randen i 2015.
SKJELVET HAR KINOPREMIERE
31. AUGUST!

VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet.
VG Partnerstudio
©2019 VG | Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)