Et kraftig jordskjelv kan ramme Oslo når som helst

Ifølge eksperter inntreffer store jordskjelv Norge cirka hvert hundrede år. Nå er det 114 år siden panikken sist bredte seg i Oslo.

Skru klokken tilbake til søndag 23. oktober 1904. Norge er fortsatt i union med Sverige, Henry «Tippen» Johansen har sett dagens lys og Oslo heter fortsatt Kristiania. Denne formiddagen, midt under høymessen der folk i andakt lytter til prestens preken, inntreffer et jordskjelv som ryster områdene på begge sider av Oslofjorden – fra Fredrikstad i øst og Tønsberg i vest. Helt inn til hovedstaden kan man kjenne bakken vibrere kraftig under føttene.

Skjelvet skapte tilløp til panikk, og førte til betydelige skader. I etterkant er jordskjelvet blitt beregnet til en styrke på 5,4 på
Richters skala.
X
Richter skala
Richterskalaen (magnitude-skalaen) er en måte å klassifisere jordskjelv på etter størrelse. Den ble innført i 1935 av den amerikanske seismologen Charles Francis Richter. Magnitudeskalaen er logaritmisk og egentlig uten grenser. Ett trinn på skalaen tilsvarer en økning i jordskjelvets styrke på ti ganger, og omtrent 30 ganger mer utløst energi. En kan vanligvis føle jordskjelv med en styrke på over 2,0, uavhengig av avstand til skjelvet, men med måleinstrumenter kan man registrere skjelv med negative Richtertall.

Det mest rammede landet i Nord-Europa

På skolen lærte vi at jordskjelv kommer av jordplater som gnisser mot hverandre, eller kolliderer. Disse kalles inter-plate-skjelv, altså et skjelv mellom platene. Rundt 95 prosent av alle jordskjelv er nettopp slike kollisjoner.

Men de resterende fem prosentene er intra-plate-skjelv, altså skjelv som skjer inne på en plate. Det skjer ofte i en riftsone, i et «sår» i jordskorpen.

– I disse riftsonene er jordskorpen oftest tynnere, og derfor mer utsatt enn fastlandet ellers der det er tykkere jordskorpe, sier Conrad Lindholm, tidligere seniorforsker ved NORSAR, det seismologiske senter på Kjeller.

Det var nettopp et slikt intra-plate-skjelv som rammet Oslofjorden oktober-dagen i 1904 – og det er et slikt skjelv vi kan frykte i dag.

– Norge er det mest jordskjelvrammede området nord for Alpene, forteller Lindholm.

Vi trenger imidlertid ikke å se lenger tilbake enn til april for å finne jordskjelv som har rystet Norge. Ifølge NORSAR, forskningsinstituttet med spesialfelt innen seismologi og anvendt geofysikk, inntreffer det i gjennomsnitt ett jordskjelv om dagen i Norge. Den 19. april kunne et jordskjelv med en styrke på 4,0 merkes i store deler av Møre og Romsdal. Og der det har vært et jordskjelv, kan man ifølge NORSAR forvente at det skjer igjen.

– Noen områder er mer eksponert for jordskjelv enn andre. Vi vet at det skjer igjen, men vi vet ikke når eller hvor.

Det er tre årsaker til jordskjelv i Norge: de tre rift-sonene Oslo-graben, Viking-graben og spredningsryggen i Norskehavet. Dette i kombinasjon med landhevning etter istiden.

De fem største jordskjelvene registrert i eller ved Norge:

  • 30. august 2012: Jan Mayen. Skjelvet hadde en styrke på 6,6.
  • 21. februar 2008: Storfjorden ved Svalbard. Skjelvet hadde en styrke på 6,1.
  • 5. august 1819: Lurøy, Helgeland. Skjelvet hadde en styrke på 5,8.
  • 9. mars 1866: Haltenbanken. Skjelvet hadde en styrke på 5,7.
  • 22. desember 1759: Kattegat. Skjelvet hadde en styrke på 5,6.

1904: Mandagen etter det store jordskjelvet i Oslo-fjorden var hendelsen forsideoppslag i Aftenposten. Faksimile: Aftenposten

1904: Mandagen etter det store jordskjelvet i Oslo-fjorden var hendelsen forsideoppslag i Aftenposten. Faksimile: Aftenposten

Jordskjelv i Norge

Hyppigheten har økt siden 1993.

Store ødeleggelser

Emil Engen Johansen (23) er en av dem som har opplevd et kraftig skjelv. På en ferietur med kamerater befant han seg like i nærheten av Kos i Hellas i fjor sommer, da sengen hans brått begynte å riste. Området ble rammet av et jordskjelv som målte 4,7 på Richter skala.

Han forteller om paniske skrik, sprekker i vegger og materielle ødeleggelser.

– Man tenker ikke over at man kan havne ut for slike naturkrefter. Det var bare flaks at vi befant oss i et område der skjelvet ikke førte til massive skader, forteller Johansen.

– Det som er skummelt med jordskjelv, er at du ikke har noe sted å rømme. Bakken rister og slår sprekker, og bygningsmasse raser rundt deg.

Så: Hva vil skje når Oslo igjen blir rammet av et jordskjelv?

Dersom 1904-skjelvet hadde inntruffet i dag, ville det forårsaket større konsekvenser enn for 114 år siden, ifølge NORSAR.
X
Hva gjør NORSAR?
NORSAR er en stiftelse som har ansvar for og drifter noen av verdens mest avanserte seismiske nettverk. De fleste av NORSARs lyttestasjoner ligger i Norge, men de henter inn data fra Svalbard og helt fra Sydpolen. Sensorene NORSAR benytter er så følsomme at de i Norge registrerer stort sett alle rystelser i verden med styrke over 4.
– Befolkningstettheten i Oslo er større, og infrastrukturen er mer sårbar enn den var i 1904. Vi forventer dermed at de samfunnsøkonomiske konsekvensene av et stort skjelv vil være større i dag, enn for 114 år siden, sier Lindholm.

Tenk om det skjelvet som ventes ikke har den samme styrken som i 1904. Tenk om det blir seks. Eller åtte... Det er et slikt ødeleggende scenario kinofilmen «Skjelvet», med premiere 31. august, tar for seg.

Livsfarlige bygninger i Oslo

– I Oslo har vi fortsatt mange gamle murhus, hvor for eksempel områder som Frogner og Majorstuen er utsatt. Disse er bygget på løse sedimenter og bygårdene står på flåter under bakken. Dersom jordskjelvet treffer i Oslo vil de kunne tippe, forteller Lindholm og legger til:

– Trehus er bedre konstruert for å tåle jordskjelv, men det kan være et farlig sted å oppholde seg i under og etter et jordskjelv, dersom elnettet i bygget kortslutter, og treverket tar fyr.

  1. 0 - 1.9: Skjelvet merkes ikke av mennesker.
  2. 2.0 - 2.9: Skjelvet merkes av svært få innendørs
  3. 3.0 - 3.9: Skjelvet merkes av få innendørs, men merkes i større grad av de som befinner seg i høyere etasjer. De fleste vil imidlertid ikke assosiere rystelsene med jordskjelv.
  4. 4.0 - 4.9: Skjelvet merkes av de fleste innendørs, og noen som sover vil vekkes.Taklamper og andre ting som henger fra taket vaier, og mindre gjenstander flytter på seg.
  5. 5.0 - 5.9: Skjelvet merkes. Både store og små gjenstander kan flytte på seg, eller falle ned fra hyller og skap. Bygninger får moderate skader, mens eldre bygninger kan få større skader.
  6. 6.0 - 6.9: Mange vil ha problemer med å holde seg oppreist. Vanlige, godt bygde bygninger kan få alvorlige skader som brudd i vegger. Noen svakere, eldre bygninger kan kollapse.
  7. 7.09 - 7.9: Nybygg og solide konstruksjoner får store skader og kan kollapse
  8. Kilde: NORSAR

Conrad Lindholm er tidligere seniorrådgiver for jordskjelvrisiko- og fare ved NORSAR. Lindholms navn og yrke er blitt en karakter i filmen «Skjelvet».

Flere av de nasjonale praktbyggene våre her til lands kan også stå i fare dersom et nytt jordskjelv inntreffer.

– Nationaltheateret står, i likhet med bygårdene på Frogner og Majorstuen, på flåter. Barcode i Bjørvika ligger på en gammel fylling, et løst sediment, som kan respondere med bevegelser dersom rystelsene fra jordskjelvet er sterke nok og på passende frekvenser. Dette kan igjen føre til at byggene vil skli.

Samtidig er det også slik at repeterte små skjelv, som ikke nødvendigvis merkes av mennesker, vil kunne trette ut gamle murbygg, og gjøre dem mer sårbare når et eventuelt større skjelv inntreffer.

Men hva med infrastrukturen som vi ikke ser?

Deler av vann- og avløpsnettet i Norge er ifølge Rådgivende Ingeniørers forening (RIF) veldig gammelt, og det vil kunne ta 110 år og koste 225 milliarder kroner å reparere alle, dersom det skulle slå sprekker eller forskyve seg.

– De mulige konsekvensene av slike katastrofer blir som regel ignorert i arealplanleggingen og ved utbyggingen av infrastruktur. De ekstremt store naturkatastrofene er riktignok sjeldne, men konsekvensene blir enorme når de først inntreffer. Dessverre har vi ikke god nok oversikt her til lands til å si noe konkret om hva som vil skje dersom det kommer et stort skjelv, sier Lindholm.

Det sies at der hvor det har vært et jordskjelv tidligere – vil det komme et til.

Men er vi forberedt? Slik det ser ut i dag er det ikke noe departement som har ansvar for jordskjelv, slik NVE har ansvaret for flom og skred. Dette er opp til hver enkelt kommune. I skrivende stund er det ifølge NORSAR heller ingen som har tatt eller ønsker å ta ansvaret for å få oversikt over jordskjelvfare og hvilke samfunnskritiske bygg som er jordskjelvsikret. Dette gjør at det heller ikke finnes en nasjonal beredskapsplan.

KAN SKJE PÅ EKTE: Den nye katastrofefilmen «Skjelvet» viser hvordan Oslo kan bli rammet av et stort jordskjelv. Foto: Fantefilm

KAN SKJE PÅ EKTE: Den nye katastrofefilmen «Skjelvet» viser hvordan Oslo kan bli rammet av et stort jordskjelv. Foto: Fantefilm

KAN SKJE PÅ EKTE: Den nye katastrofefilmen «Skjelvet» viser hvordan Oslo kan bli rammet av et stort jordskjelv. Foto: Fantefilm

KAN SKJE PÅ EKTE: Den nye katastrofefilmen «Skjelvet» viser hvordan Oslo kan bli rammet av et stort jordskjelv. Foto: Fantefilm

KAN SKJE PÅ EKTE: Den nye katastrofefilmen «Skjelvet» viser hvordan Oslo kan bli rammet av et stort jordskjelv. Foto: Fantefilm

KAN SKJE PÅ EKTE: Den nye katastrofefilmen «Skjelvet» viser hvordan Oslo kan bli rammet av et stort jordskjelv. Foto: Fantefilm

KAN SKJE PÅ EKTE: Den nye katastrofefilmen «Skjelvet» viser hvordan Oslo kan bli rammet av et stort jordskjelv. Foto: Fantefilm

KAN SKJE PÅ EKTE: Den nye katastrofefilmen «Skjelvet» viser hvordan Oslo kan bli rammet av et stort jordskjelv. Foto: Fantefilm

KAN SKJE PÅ EKTE: Den nye katastrofefilmen «Skjelvet» viser hvordan Oslo kan bli rammet av et stort jordskjelv. Foto: Fantefilm

KAN SKJE PÅ EKTE: Den nye katastrofefilmen «Skjelvet» viser hvordan Oslo kan bli rammet av et stort jordskjelv. Foto: Fantefilm

VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet.
© VG | Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Dette er VG Partnerstudio

Bilde av Gard Steiro

I samarbeid med utvalgte annonsører utvikler VG Partnerstudio AS innhold av høy kvalitet, som publiseres på VGs plattformer.

Innholdet fra VG Partnerstudio merkes tydelig og med annonsørens logo, så leseren klart kan oppfatte at innholdet er betalt for og produsert sammen med en annonsør.

Aksjeselskapet VG Partnerstudio er et separat produksjonsselskap uten tilknytning til redaksjonen. Ingen i studioet jobber samtidig i redaksjonen i VG.

VGs samfunnsoppdrag og rolle som uavhengig redaksjonell gransker påvirkes derfor ikke av VG Partnerstudio.

Gard Steiro

Ans. redaktør og adm. direktør

Annonsørinnhold
VG Partnerstudio

Dette er et kommersielt samarbeid mellom VG Partnerstudio og Nordisk Film. Dette er innholdsmarkedsføring, og ikke journalistikk. VG Partnerstudio er en satsning underlagt VG som leverer innhold etter VGs kvalitetskrav og redaktøransvar, men innholdet er laget av innholdsprodusenter utenfor redaksjonen. VGs redaksjon har ingen rolle i dette samarbeidet. Derfor er VGs redaksjonelle produkt helt upåvirket av dette samarbeidet.