Skru klokken tilbake til søndag 23. oktober 1904. Norge er fortsatt i union med Sverige, Henry «Tippen» Johansen har sett dagens lys og Oslo heter fortsatt Kristiania. Denne formiddagen, midt under høymessen der folk i andakt lytter til prestens preken, inntreffer et jordskjelv som ryster områdene på begge sider av Oslofjorden – fra Fredrikstad i øst og Tønsberg i vest. Helt inn til hovedstaden kan man kjenne bakken vibrere kraftig under føttene.

Det mest rammede landet i Nord-Europa

På skolen lærte vi at jordskjelv kommer av jordplater som gnisser mot hverandre, eller kolliderer. Disse kalles inter-plate-skjelv, altså et skjelv mellom platene. Rundt 95 prosent av alle jordskjelv er nettopp slike kollisjoner.

Men de resterende fem prosentene er intra-plate-skjelv, altså skjelv som skjer inne på en plate. Det skjer ofte i en riftsone, i et «sår» i jordskorpen.

– I disse riftsonene er jordskorpen oftest tynnere, og derfor mer utsatt enn fastlandet ellers der det er tykkere jordskorpe, sier Conrad Lindholm, tidligere seniorforsker ved NORSAR, det seismologiske senter på Kjeller.

Det var nettopp et slikt intra-plate-skjelv som rammet Oslofjorden oktober-dagen i 1904 – og det er et slikt skjelv vi kan frykte i dag.

Vi trenger imidlertid ikke å se lenger tilbake enn til april for å finne jordskjelv som har rystet Norge. Ifølge NORSAR, forskningsinstituttet med spesialfelt innen seismologi og anvendt geofysikk, inntreffer det i gjennomsnitt ett jordskjelv om dagen i Norge. Den 19. april kunne et jordskjelv med en styrke på 4,0 merkes i store deler av Møre og Romsdal. Og der det har vært et jordskjelv, kan man ifølge NORSAR forvente at det skjer igjen.

– Noen områder er mer eksponert for jordskjelv enn andre. Vi vet at det skjer igjen, men vi vet ikke når eller hvor.

Flere av de nasjonale praktbyggene våre her til lands kan også stå i fare dersom et nytt jordskjelv inntreffer.

– Nationaltheateret står, i likhet med bygårdene på Frogner og Majorstuen, på flåter. Barcode i Bjørvika ligger på en gammel fylling, et løst sediment, som kan respondere med bevegelser dersom rystelsene fra jordskjelvet er sterke nok og på passende frekvenser. Dette kan igjen føre til at byggene vil skli.

Samtidig er det også slik at repeterte små skjelv, som ikke nødvendigvis merkes av mennesker, vil kunne trette ut gamle murbygg, og gjøre dem mer sårbare når et eventuelt større skjelv inntreffer.

Men hva med infrastrukturen som vi ikke ser?

Deler av vann- og avløpsnettet i Norge er ifølge Rådgivende Ingeniørers forening (RIF) veldig gammelt, og det vil kunne ta 110 år og koste 225 milliarder kroner å reparere alle, dersom det skulle slå sprekker eller forskyve seg.

– De mulige konsekvensene av slike katastrofer blir som regel ignorert i arealplanleggingen og ved utbyggingen av infrastruktur. De ekstremt store naturkatastrofene er riktignok sjeldne, men konsekvensene blir enorme når de først inntreffer. Dessverre har vi ikke god nok oversikt her til lands til å si noe konkret om hva som vil skje dersom det kommer et stort skjelv, sier Lindholm.

Det sies at der hvor det har vært et jordskjelv tidligere – vil det komme et til.

Men er vi forberedt? Slik det ser ut i dag er det ikke noe departement som har ansvar for jordskjelv, slik NVE har ansvaret for flom og skred. Dette er opp til hver enkelt kommune. I skrivende stund er det ifølge NORSAR heller ingen som har tatt eller ønsker å ta ansvaret for å få oversikt over jordskjelvfare og hvilke samfunnskritiske bygg som er jordskjelvsikret. Dette gjør at det heller ikke finnes en nasjonal beredskapsplan.