SKAPER LYKKESKOLE FOR BARN

LONDON (VG PS) Rriwona Tay (14) og Nadia Jaffer (13) har egentlig fri, men står og tripper utenfor klasserommet sitt.
De har kommet på skolen for å lære å bli lykkeligere.

Tekst og foto: Camilla Fredstad Huuse

Hver uke har jentene og 30 andre niendeklassinger ved ungdomsskolen Lampton Secondary School i London, England en undervisningstime utenom det vanlige. Og selv om denne tirsdagen er en planleggingsdag, har elevene kommet på skolen likevel.

De skal få lykkeundervisning av norske Martine Kveim (34) og engelske Yvonne Biggins (37) – to gründere som har gjort det til sitt livsverk å lære barn å bli den beste versjonen av seg selv.

HVEM JAKTER PÅ LYKKE?

Det er ikke bare skoleklasser som ser verdien av lykke. Også FN engasjerer seg i kampen for en bedre verden.

I 2011 kom organisasjonen med krav om at alle land må jobbe for å øke lykkefølelsen blant sine innbyggere. Året etter ble verdens lykkedag, 20.mars, arrangert for første gang. Siden har det blitt en årlig tradisjon.

– Jakten på lykke er en seriøs affære. Derfor er lykke for et av de viktigste målene for FN, sa generalsekretær BanKi-Moon under årets lykkedag.

Martine og Yvonne har som mål å bedre livskvaliteten til barn. Det skal de gjøre ved å bringe emosjonell og sosial læring inn i undervisningen.

Gjennom det ti uker lange kurset «Young Happy Minds» mener de å kunne lære barn å bli lykkeligere, noe de hevder vil ha positiv innvirkning på andre aspekter av de engelske ungdommenes liv. Blant annet deres prestasjon på skolen.

– Forskning viser at lykkelige, selvsikre barn presterer bedre faglig og fungerer bedre sammen med andre mennesker, sier Martine.

«Jakten på lykke er en seriøs affære» BanKi-Moon, FN

GLEDE: I ti uker får denne skoleklassen på 30 barn lykkeundervisning av Martine og Yvonne fra Young Happy Minds.

Forrige uke fikk elevene ved Lampton en hjemmelekse av «Young Happy Minds». De skulle fortelle noen hvorfor de setter pris på dem.

Kanskje kunne det være noen de ikke hadde snakket med på lenge? Eller noen de har et eller annet ugjort med?

Maruneejaa (14) sendte brev til storesøsteren. Med skjelvende hender satte hun ord på følelsene sine.

BYTTET JOBB: Yvonne har tidligere jobbet som barneskolelærer. Hun sluttet i jobben for å arbeide med teknologi og markedsføring. Etter mye om og men er hun nå tilbake foran kateteret - denne gangen med et litt annet undervisningsprogram.

BYTTET JOBB: Yvonne har tidligere jobbet som barneskolelærer. Hun sluttet i jobben for å arbeide med teknologi og markedsføring. Etter mye om og men er hun nå tilbake foran kateteret - denne gangen med et litt annet undervisningsprogram.

De to søstrene har kranglet mye gjennom oppveksten og aldri hatt et godt forhold, forteller 14-åringen. Men da søsteren fortalte hele familien, med unntak av Maruneejaa, at hun skulle gifte seg, ble lillesøster lei seg.

– Jeg var så skuffet. Da vi fikk oppgaven var det ingen andre det føltes riktig å skulle skrive brev til.

Maruneejaa var ærlig. Hun skrev at hun var sint. Men også at hun savnet søsteren sin. De delte jo fine minner også. Som da de pleide å bake hjemme hos bestemor.

– Brevet betydde mye for henne. Hun ringte meg gråtende. Vi snakket lenge sammen og gråt på telefonen begge to. Jeg tror forholdet vårt vil være mye bedre fra nå av, smiler hun.

POSITIV: Rriwona Tay (14) forteller at en av hennes sterkeste sider er at hun alltid er blid og glad.

POSITIV: Rriwona Tay (14) forteller at en av hennes sterkeste sider er at hun alltid er blid og glad.

HVOR LYKKELIGE ER VI?

Rapporten «World Happiness report» ble publisert av FN første gang i 2012. Den kartlegger hvor lykkelige vi er. På årets rangering ligger Norge på fjerdeplass.

Det imponerer ikke Martine Kveim, som mener det fremdeles er for mange unge som sliter med psykiske problemer til at vi kan si oss fornøyde med en topp fire-plassering.

– Det er for mye prestasjonspress blant unge, som fører til at mange blir psykisk utslitte i ung alder, sier Martine.

– Derfor ser vi for oss en skole hvor emosjonell læring blir verdsatt like høyt som akademisk suksess.

Samtidig er mye depresjon blant unge i Norge, forteller hun. Det har aldri blitt brukt mer antidepressiva enn i 2015. Ifølge reseptregisteret er det er en økning i bruk av disse typene legemidler blant tenåringer på hele 57 prosent siden 2004.

Firmaet «Young Happy Minds» har Martine og studievenninnen nylig opprettet i et land som ligger langt bak Norge på lykkelisten. England, som blant annet har et høyt antall fattige barnefamilier, ligger på 21.plass.

Skolen Lampton ligger i området Hounslow vest i London,og har 1580 elever.

De fleste av barna her er ikke vant til å få dyre fotballsko eller kinoturer i helgene. Tvert imot. Et stort antall kommer fra familier som sliter økonomisk, noe som gjør skolen kvalifisert til et ekstrastipend fra myndighetene.

For hver elev som kommer fra familier hvor den samlede inntekten er på mindre enn 200.000 kroner i året, får skolen en sum penger i året. Disse midlene kan brukes til hva som helst, så lenge det gagner elevene.

– Jeg føler at det er spesielt viktig å hjelpe barn som ikke har det beste utgangspunktet, sier Martine.

«Det er for mye prestasjonspress blant unge» Martine Kveim

HVA ER MENINGEN MED LIVET?

Et tyvetalls barn har funnet plassen sin langs radene av pulter. Det hvitmalte rommet er dunkelt belyst. Stearinlys blafrer i hjørnene og plakater med «Young Happy Minds»-logoen dekker krittrester fra tidligere undervisning på tavlen.

Ivrige ansikter stirrer opp på Martine og Yvonne. En sang av den typen som får folk til å ville hoppe opp og ned på dansegulvet spilles i bakgrunnen.

Det er så godt å se dere, sier Martine.

Hun slår ut med armene, som om hun vil omfavne alle i rommet. På dagens agenda står ett ord: «Meaning». Mening.

– Hva er egentlig meningen med livet? Det høres kanskje ut som et vanskelig spørsmål å svare på – og det er det også. Men tenk litt på det. Hva betyr mening for deg? Hva får deg til å ville stå opp om morgenen?

Rriwona (14) forteller at familien er hennes motivasjon. De får henne til å ville prestere på skolen. Ting har ikke alltid vært enkle, forteller hun. Ofte strekker ikke pengene til, selv om foreldrene prøver. Det bekymrer 14-åringen.

– Men jeg kjenner meg sterkere nå. Jeg har lært hvordan jeg kan identifisere hva jeg er flink til. Lærerne sier det har betydning for hvor bra jeg føler meg, og det tror jeg stemmer, sier hun.

– Hva er dine sterke sider?

– Jeg er veldig glad, og jeg får andre til å smile. Mamma sier jeg virker lettere til sinns nå enn jeg gjorde før vi startet programmet.

HVA ER LYKKE?

Innad i forskermiljøer brukes det engelske ordet «wellbeing» når man snakker om lykkeforskning. På norsk oversettes det til livskvalitet.

Jakten på hvordan mennesket kan bedre sin livskvalitet er grunnpilaren i en stadig voksende gren innen psykologien. Etter flere tiår med fokus på psykiske problemer og negative følelser, snur flere og flere forskere seg mot andre enden av følelsesspekteret.

Nå skal det forskes på positiv psykologi – kunnskapen om hva som kan gjøre livene våre bedre.

– Lykke er opplevd livskvalitet, entusiasme og engasjement. Det er gledesglimt i hverdagen og mestringsopplevelser, samt opplevelse av gode relasjoner og meningsfylthet.

Det svarer professor i psykologi Espen Røysamb på spørsmålet om hva lykke er. De siste 20 årene med forskning har pekt ut disse komponentene som viktige, forteller han.

«Lykke er opplevd livskvalitet, entusiasme og engasjement» Lykkeforsker Espen Røysamb

TRAVELT: Fra hjemmekontoret i stuen til Yvonne, til Lampton barneskole for å ha undervisning og videre til foredrag og arrangementer med verdensledende lykkeforskere.

KAN MAN TENKE SEG LYKKELIG?

Yvonne Biggins fra «Young Happy Minds» nipper til en kopp te og tygger på spørsmålet.

– Nei, det kan man ikke, mener hun.

– Men man kan gjøre seg lykkeligere. «Wellbeing» er et vidt begrep som handler om å kjenne seg selv og sine sterke sider. Det handler om hvordan du påvirkes av menneskene rundt deg. Og det handler om å forstå hvordan de avgjørelsene og valgene vi tar, påvirker hvor bra vi har det.

Faren til Yvonne er fra en fattig, irsk familie. En kar med sterke never, som han har brukt flittig gjennom livet. Blant annet til å starte sitt eget entreprenørfirma.

Men oppveksten hans var ikke lett. Dysleksien gjorde at han slet på skolen. Det var vanskelig å sette bokstavene i hjemmeleksa sammen til ord og setninger. Og å skrive dem selv, var nærmest umulig. Av lærerne ble han kalt lat, og foreldrene skjønte ikke hvorfor sønnen ikke var like flink som søsknene.

Som 14-åring pakket han skolesekken for siste gang. Tok i stedet på seg praktisk arbeid i landsbyen og startet i lære som snekker. Brukte frustrasjonen til å hamre løs på planker og spiker.

– Faren min har aldri hatt selvtillit. Den ble ødelagt på skolen. Det har preget hele livet hans, og hans dårlige selvtillit ble videreført til meg og søsknene mine gjennom oppveksten, sier Yvonne.

Farens opplevelse av skolen er grunnen til at hun vil jobbe med barn. Yvonne vil hjelpe hver enkelt å finne sine sterke sider. Og gjennom det, styrke deres selvtillit. Har de ikke troen på seg selv som barn, vil de ikke kunne utvikle seg til å bli selvsikre voksne, tror hun.

«Man kan gjøre seg lykkeligere. Det handler om å kjenne seg selv og sine sterke sider.» Yvonne Biggins

SKURET: Dette lille «huset» på ti kvadratmeter er innredet som et soverom for Martine. Jentene kaller annekset «The Shed» og her sover Martine på en madrass på gulvet.

HVOR FINNER MAN LYKKE?

Martine sier seg enig. Jakten på meningen med livet – eller jakten på lykken – har fått henne til å si fra seg en toppjobb i markedsføringsbransjen og flytte fra drømme leiligheten i Oslo.

Nå bor hun på ti kvadratmeter i hagen til Yvonne. I et anneks jentene kaller «The shed» – skuret.

Selv om hun sover på en madrass på gulvet, er Martine lykkelig. Fordi hun jobber med noe som gir mening.

– De siste fire årene har vært en personlig reise for meg. Jeg søkte etter et verktøy som kunne hjelpe meg og andre med å ta bedre valg i livet, sier Martine.

– Selvhjelps-bevegelsen er lett tilgjengelig for folk flest, men mye av dette bunner ikke i forskning. Positiv psykologi derimot er tilgjengelig vitenskap og ble vårt verktøy. Resultatet ble «Young Happy Minds».

Jaskrin Sangha (13) og venninnen Vaaruni Nayak(13) fra Lampton sitter oppå pultene sine og spiser pizza – gulroten for å få barna til skolen denne fridagen. Føttene svinger frem og tilbake i takt mens de prater. Jentene er halvveis i det ti uker lange lykkekurset sitt. Hva har de lært?

Jaskiran har lært at det å gjøre ting for andre, gjør henne glad.

– Nå spør jeg en person hver dag om det er noe jeg kan hjelpe dem med. Det gir meg følelsen av å være til nytte, sier hun.

Vaaruni har lært at det ikke skal mye til før et menneske har en positiv innflytelse på sine omstendigheter. Det holder med et smil.

– Når du smiler, og andre smiler til deg, lurer du hjernen til å tenke at du er glad. Det gjør også at du føler deg lykkeligere, sier hun.

«Det hendte at jeg havnet i slåsskamp, men nå har jeg lært at hvis jeg puster dypt tre ganger når jeg er sint, så roer jeg meg ned» Tom Solely (14)

KAN LYKKE LÆRES?

Tom Solely (14) sier at kurset blant annet har åpnet øynene hans for meditasjon, en ting han aldri hadde hørt om før. Eller, han hadde hørt om det, men tenkte det var sånt yoga-damer drev med.

– Jeg har lært hvordan jeg skal håndtere vanskelige situasjoner og hvordan jeg kan bruke meditasjon til å roe meg ned hvis jeg havner i en konflikt, sier Tom.

14-åringen forteller at han blir lett irritert. Han er ikke særlig tålmodig. Som mange gutter synes han det er enklere å knytte nevene når det oppstår konflikt, enn å prate om det.

– Det hendte at jeg havnet i slåsskamp, men nå har jeg lært at hvis jeg puster dypt tre ganger når jeg er sint, så roer jeg meg ned, sier Tom.

– Det gjør at jeg holder meg unna bråk. Noe som gjør både meg, og selvfølgelig mamma, lykkeligere.

«Jeg kjenner meg sterkere nå»
Rriwona (14)

VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet.

Dette er VG Partnerstudio

I samarbeid med utvalgte annonsører utvikler VG Partnerstudio innhold av høy kvalitet, som publiseres på VGs plattformer.

Innholdet fra VG Partnerstudio merkes tydelig og med annonsørens logo, så leseren klart kan oppfatte at innholdet er betalt for og produsert sammen med en annonsør.

VG Partnerstudio er et separat produksjonsselskap uten tilknytning til redaksjonen. Ingen i studioet jobber samtidig i redaksjonen i VG.

VGs samfunnsoppdrag og rolle som uavhengig redaksjonell gransker påvirkes derfor ikke av det kommersielle samarbeidet i VG Partnerstudio.

Torry Pedersen
Ans. redaktør og adm. direktør

Annonsørinnhold ?
Hva er dette?

Dette er Familieliv

Familieliv publiserer annonsørinnhold for Rema 1000 produsert av VG Partnerstudio. Partnerstudio har ingen tilknytning til VGs redaksjon, men innholdet er i likhet med ordinære annonser og alt journalistisk materiale publisert i VG underlagt VGs kvalitetskrav og redaktøransvar.