Slik kan Norge se ut hvis
alle kun skal spise økologisk mat

Hva vil skje med miljøet, naturen og kostholdet vårt i et 20-årsperspektiv hvis vi har
fullt fokus på økologisk matproduksjon? Familieliv ba tre eksperter på
økologisk mat og landbruk spå fremtiden.

I 2009 vedtok Stortinget et mål om at 15 prosent av det norske jordbruksarealet og forbruket vårt skal være økologisk innen år 2020 - et mål som senere er blitt beskrevet som umulig av både politikere og forskere.

Mens noen mener økologisk mat er bedre for både helse og miljø, hevder andre i forskermiljøet at det er liten eller ingen forskjell på konvensjonell og økologisk produsert mat - og at sistnevnte i noen tilfeller kan være verre for miljøet.

Les hva politikere mener om 2020-målet i bunnen av saken.

Forsker: – Vi må leve på en helt annen måte

Seniorforsker Anne-Kristin Løes i Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) mener det må store endringer til hvis hele Norge skal leve økologisk om 20 år.

– For det første må vi slutte å kaste mat og kjøpe mer enn vi trenger. Det er også urealistisk å si at vi skal spise akkurat det samme – med like mye kylling og like mye koteletter.

Har du lest denne? Sparer nesten 50.000 i året på planlagte matinnkjøp

Løes forsker til daglig på økologisk landbruk og forteller at hun er en av dem som fører en liten kamp for å gjøre landbruket mer økologisk.

– Vi må over på en livsstil og en levemåte, og ikke kun se på produktene. Vi må lage mer mat fra bunnen, dyrke noe av maten selv og vite mer om hvor maten vi spiser kommer fra, sier hun, og legger til:

– Mange undersøkelser viser at hvis du er opptatt av å få i deg økologisk mat er du også opptatt av å få i deg mer av det sunne og mindre av det usunne. Det er med på å gjøre økologisk mat bedre for folkehelsen.

Seniorforsker Anne-Kristin Løes.
TROR PÅ EN ØKOLOGISK FREMTID: Seniorforsker Anne-Kristine Løes i Bioforsk forteller at hun er en av de som fører en liten kamp for å gjøre landbruket økologisk. Foto: BIOFORSK

TROR PÅ EN ØKOLOGISK FREMTID: Seniorforsker Anne-Kristine Løes i Bioforsk forteller at hun er en av de som fører en liten kamp for å gjøre landbruket økologisk. Foto: BIOFORSK

Bytte kylling mot kaniner

Løes tror ikke det er umulig å erstatte det konvensjonelle landbruket med økologisk i fremtiden. Hun forteller at NORSØK har regnestykker der de har tatt utgangspunkt i at vi er 5,5 millioner mennesker i Norge som skal leve økologisk.

– Vi mener vi kan vise at det lar seg gjøre, uten å forutsette at vi utvider arealet med dyrket jord som er i dag. Det vil kreve en ganske ambisiøs selvforsyningsgrad, der vi endrer det vi spiser. Vi kan for eksempel ikke spise like mye kylling, men må kanskje erstatte det med kaniner i stedet.

Les også: Rådene til deg som vil redusere kjøttforbruket

For å lykkes med det økologiske landbruket mener seniorforskeren at vi må bevege oss bort fra stordriften og den stadig mer industrielle måten å produsere maten på.

KAN ERSTATTE KYLLING: Seniorforsker Anne-Kristine Løes mener vi er nødt til å kutte drastisk i kjøttforbruket vårt dersom alle skal leve av økologisk mat. En mulig løsning kan være å spise kanin i stedet for kylling, sier hun. Foto: PIXABAY

KAN ERSTATTE KYLLING: Seniorforsker Anne-Kristine Løes mener vi er nødt til å kutte drastisk i kjøttforbruket vårt dersom alle skal leve av økologisk mat. En mulig løsning kan være å spise kanin i stedet for kylling, sier hun. Foto: PIXABAY

– Det er en veldig uheldig utvikling at bønder skal eie mye mer enn de klarer å drifte. Vi ønsker at folk skal ta seg tid og råd til å pleie omgivelsene.

– Hvordan ser du for deg at Norge vil se ut om 20 år hvis vi beveger oss helt bort fra det økologiske?

– Det er vanskelig å spå, men en voldsom strukturrasjonalisering vil føre til stadig færre gårder. På et tidspunkt vil vi bli nødt til å spørre oss selv om vi ønsker å bo i et land hvor det fortsatt gir mening å snakke om gård, fjøs og bonde, eller om det er det samme for oss at melken kommer fra en melkefabrikk der kuene står inne i en fabrikk og spiser fabrikkfôr.

Har du lest denne? Unngå bakterier: Slik oppbevarer du maten riktig

Tisser på tomatplantene

Skal man drive økologisk er det ifølge Løes en stor fordel å ha husdyr, slik at man får flyttet næringsstoffene rundt i systemet gjennom husdyrgjødsel. Men samtidig som husdyrene har en naturlig og viktig plass i det økologiske landbruket, mener hun det vil være nødvendig å ta i bruk alle ressurser fra storsamfunnet som gjødsel – også fra mennesker.

Les også: Familier i kø for å være bønder på deltid

– Urin inneholder masse næringsstoffer - spesielt nitrogen og fosfor - som planter trenger mye av. Mineralet struvitt inneholder begge disse næringsstoffene, og kan lett hentes ut i et kloakkanlegg. Dette mineralet kan samles opp og brukes på samme måte som man benytter kunstgjødsel i dag. I dag er det ikke tillatt å benytte denne metoden i økologisk landbruk, men vi får håpe det har blitt en forandring på det i et 20-årsperspektiv.

Foto: PIXABAY

Foto: PIXABAY

Selv har hun tatt i bruk teknologien i sin egen hage, og hevder det fungerer helt ypperlig.

Les også: Lag din egen kjøkkenhage.

– Man kan for eksempel tisse på en melkekartong, blande det ut med litt vann og gjødsle tomatplantene eller pelargoniaene med det. Det er veldig effektivt, og det lukter ingenting.

Ekkelt, tenker du kanskje?

– Man må venne seg til det, men det er jo ikke noe mindre ekkelt å bade i fjorden hvor renseanleggene ender eller spise mat gjødslet med husdyrgjødsel. Det er jo ikke sånn at jeg vanner selve tomatene med urin heller, ler hun, og fortsetter:

– Poenget er at vi må bli flinkere til å resirkulere - og ta i bruk - ressursene som finnes.

Forsker: – Økologisk landbruk kan i noen tilfeller være verre for miljøet.

Seniorforsker Arne Grønlund ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har en helt annen oppfatning om det økologiske landbruket enn sin forskerkollega i NORSØK. Han mener at økologisk mat hverken er sunnere for helsen vår eller bedre for miljøet.

– Min påstand er at det rett og slett ikke vil fungere hvis hele Norge skulle spise økologisk mat.

Seniorforsker Arne Grønlund.

NIBIO er eid av Landbruks- og matdepartementet, og instituttet skal gjennom forskning bidra med kunnskap om mat- og planteproduksjon, miljø, skog, matsikkerhet og bærekraftig ressursforvaltning – for å nevne noe.

Grønlund har også tidligere hevdet at økologisk landbruk i noen tilfeller er verre for miljøet enn konvensjonell matproduksjon – og trekker frem korn- og potetproduksjon som «verstingene».

– Det er mange positive sider ved økologisk produksjon, men problemet er at vi har et regelverk som gjør det vanskelig, om ikke umulig, å tilbakeføre tilstrekkelig med næringsstoffer til jorda. Når man høster, følger en del av næringsstoffene med, og de må føres tilbake hvis jorda skal være i balanse. Det medfører til at avlingene blir lavere, og det kreves et større areal hvis man skal produsere like mye mat som ved konvensjonell produksjon. Om 20 år ville vi da ha et sterkt underskudd på norskprodusert mat på grunn av økt befolkning, sier han.

Les også: Derfor bør du redusere kjøttforbruket.

Han mener dette vil gå hardt utover både skog og myr, og at det vil være alt annet enn gunstig for miljøet.

– Hvordan mener du Norge ville sett ut om 20 år dersom alle kun spiste økologisk mat?

– Vi ville umiddelbart fått reduserte avlinger, og en sterkt redusert matproduksjon i Norge, som ville vært ugunstig for miljøet. Den verste miljøkonsekvensen er å ødelegge naturlig vegetasjon. Det ville blitt færre husdyr og mindre husdyrgjødsel, for når avlingene blir mindre vil det også bli mindre fôr. Da vil vi bli nødt til å importere mer mat og kraftfôr enn vi gjør i dag, sier han, og fortsetter:

– Vi måtte ha lagt om kostholdet dramatisk. Jeg vet nesten ikke hva vi skulle spist, men jeg antar at sild og potet hadde blitt standardmiddagen.

Seniorforsker Arne Grønlund.

Har du lest denne? Denne familien spiser kjøttfritt flere ganger i uken: Se hvordan de får det til.

Grønlund mener likevel det er fullt mulig å dyrke økologisk mat, men i en mindre skala.

­– Hvis man bruker det som er tilgjengelig av kompost på et lite areal, kan man få gode avlinger. Man kan også dyrke økologiske urter eller blåbærbusker i hagen. De trenger veldig lite næringsstoffer, forklarer han.

Forskeren har møtt mye motstand fra andre i forskermiljøet - dem han omtaler som miljøbevegelsen - for sine synspunkter. Likevel står han på sitt.

– Jeg mener ganske bestemt at skulle man drive økologisk i stor skala, vil det ikke være gunstig for miljøet.

Seniorforsker Arne Grønlund.

Selv mener Grønlund at det beste vi som forbrukere kan gjøre for miljøet er å kaste mindre mat og kutte ned på kjøttforbruket. Men heller ikke dette er helt uproblematisk, skal vi tro ham.

– Det burde eksistert mye mindre matavfall, men da blir det mindre gjødsel. Det samme gjelder hvis vi spiser mindre kjøtt - det blir mindre husdyrgjødsel og dermed mindre økologisk gjødsel.

Stortingets mål om 15 prosent økologisk matproduksjon og forbruk innen 2020, er ifølge Grønlund umulig å oppnå.

– Jeg mener matproduksjon må drives så miljøvennlig som mulig.

Seniorforskeren mener det er en misoppfatning blant folk at økologisk mat er bedre for helse og miljø fordi det ikke benyttes kjemiske metoder.

– Man må ikke tro at norsk mat blir farlig på grunn av plantevernmidler. Det føres veldig strenge kontroller, og grenseverdiene Mattilsynet opererer etter er langt lavere enn hva som er farlig.

Seniorforsker Arne Grønlund.

Hva gjelder havbruket mener Grønlund at fiskeoppdrett er en veldig effektiv måte å drive matproduksjon på, og at det vil bli viktig i et langsiktig miljøperspektiv.

– Det positive er at fisk utnytter næringsstoffene i fôret veldig godt. Man bruker dobbelt så mye næringsstoffer for å produsere en kilo kyllingkjøtt, og minst ti ganger så mye for å produsere en kilo oksekjøtt.

Det er imidlertid ikke tvil om at forskerne er uenig i hvor mye økologi egentlig betyr for landbruket. I slutten av juli skrev NTB om en ny svensk forskningsrapport hvor professor Torbjørn Fagerström mener funnene i rapporten peker i retning av at økologisk jordbruk ikke er mer miljøvennlig, forfatterne av studien mener dog noe annet.

NTB, som siterer både Nationen og svenske DN, trekker frem at rapporten viser at økologisk matproduksjon verken er mer eller mindre miljøvennlig enn konvensjonelt landbruk.

Spiser ikke kjøtt, gluten, meieriprodukter eller sukker

For nøyaktig ti år siden bestemte Birgitte Magnussen (36) seg for å legge om livsstilen. Hun følte seg sliten, trøtt og humørsyk, og hadde i tillegg en del plager ingen så ut til å finne årsaken til.

Etter måneder med research på sprøytemidler, e-stoffer og diverse tilsetningsstoffer bestemte hun seg for å begynne å lage mat fra bunnen av, og spise mer økologisk. Hun valgte også å bytte ut all kosmetikk med økologiske og naturlige produkter.

Les også: Bli mer miljøbevisst: Fem tips du bør følge hvis du ønsker å vaske sjeldnere.

– Jeg merket en enorm positiv effekt av å legge om til en grønnere livsstil, både på helsen og på huden min, og har aldri sett meg tilbake.

Birgitte Magnussen, forfatter, blogger og livsstilsveilder
LA OM LIVSSTILEN: Birgitte Magnussen sier hun har merket store endringer på kroppen etter at hun gikk over til et økologisk og plantebasert kosthold. Foto: ØYVIND NÆSS

LA OM LIVSSTILEN: Birgitte Magnussen sier hun har merket store endringer på kroppen etter at hun gikk over til et økologisk og plantebasert kosthold. 
Foto: ØYVIND NÆSS

Fire år senere tok imidlertid Magnussens liv en ny vending. Etter at hun fikk påvist kreft i skjoldbruskkjertelen bestemte hun seg for å ta steget enda et hakk videre, det innebar at hun satset fullt og helt på et plantebasert kosthold uten kjøtt, gluten, meieriprodukter og sukker – i tillegg til å leve så økologisk som mulig.

Sønnen (3) er også vegetarianer

I 2012 ble Magnussen mor til lille Jonathan. Han spiser i dag det samme som mamma, med god hjelp og tilrettelegging fra barnehagen.

– Barnehagen hans er fantastisk. De har en egen kokk som er veldig flink, og vi har fokus på at maten skal være så lik så mulig som det de andre barna får. Vi har løpende dialog om hvordan vi løser ting, og jeg handler inn det som er vanskelig for dem å få tak i, slik at Jonathan aldri skal føle seg utenfor eller annerledes, forklarer hun.

Les også: Tar vare på miljøet: Trebarnsfamilien dropper bilen.

Fullstendig sukkerfri klarer hun likevel ikke å holde ham.

– Det er mye som har gått over all forventning etter at jeg fikk barn, men også en del situasjoner der jeg bare ikke kan sitte som en sur heks og nekte ham ting han har lyst på. Men lørdagsgodteriet er i hvert fall økologisk, sier hun og fortsetter:

– Det er viktig å finne en balanse i hverdagen som man trives med. Litt er alltid bedre enn ikke noe!

Birgitte Magnussen

Hun forteller at hun for eksempel lar sønnen spise den samme kaken som de andre barna når han er i bursdag, men at hun ikke vil at han spiser kjøtt før han er stor nok til å ta et gjennomtenkt valg selv.

Les også: Visste du dette om sukkerforbruket til barn?

– Hvordan er det for deg å skulle spise middag borte hos folk eller på restaurant?

– For min egen del er det stort sett aldri noe problem. Jeg har ofte med mat selv som passer med tilbehøret som serveres, og det begynner å bli mange bra steder å spise ute. Både familie og venner er godt kjent med mitt kosthold, og lar seg oftere inspirere enn å irritere.

Les også: Får aldri «vanlig» godteri av mamma

Foto: ØYVIND NÆSS

– Enkelt, morsomt og billig å leve sunnere

Mange er av den oppfatning at det er dyrere å velge økologisk. I tillegg kan den berømte tidsklemma i hverdagen gjøre halvfabrikater og posesupper fryktelig fristende.

På bloggen hevder derimot Magnussen, som også er en av forfatterne bak boken «Renere liv» og skribent for Matmerk.no og Pureskin.no, at det kan være enkelt, morsomt og billig å leve grønnere og sunnere.

– God og sunn vegetarmat trenger hverken være dyrt eller spesielt vanskelig å lage. Det handler om planlegging og rutiner, for eksempel å sette opp en ukesmeny og en fast handledag. Økologisk mat begynner også å bli billigere, sier hun.

Ifølge Birgitte er det små tiltak som skal til for å gjøre hverdagen litt sunnere og grønnere. Et av tiltakene man kan gjøre er å fokusere på å bytte ut de matvarene som er kjent for å inneholde mye sprøytemiddelrester.

Et annet tips er at man kan dyrke en del ting selv, enten i en varm vinduskarm, på balkongen eller i hagen.

– Og så er det en kjent sak at det er billigere å spise økologisk vegetarmat enn økologisk kjøtt, så å gå for noen kjøttfrie dager i uka er lurt hvis man ønsker å spare penger.

Porsitiv til en grønnere fremtid

Magnussen mener vi kan se konturene av hvor Norge vil være om 20 år ved å ta en titt på resten av verden.

– Jeg tror at andelen økologiske bønder vil øke, og at fokuset på økologi og miljø blir mye større i befolkningen. Jeg tror også at det vil komme nye smarte løsninger for miljøteknologi, og at vi etter hvert blir tvunget til å innse at levesettet vi har i dag ikke er holdbart for fremtiden.

Les også: Miljøsjef: Vi har mye å lære av barna

36-åringen er dessuten sikker på at den oppvoksende generasjonen er en gjeng med små miljødetektiver.

– Når treåringen min roper av full hals i butikken at vi må huske økologisk eplejuice, da aner jeg et håp for fremtiden.

Birgitte Magnussen

Dette sier politikere om 2020-målet:

Stortingspolitiker for Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, har ved flere anledninger gått hardt ut mot Landbruks- og matdepartementet og hevdet at de ikke tar 2020-målsetningen på alvor.

– Det er bare en masse fine formuleringer, men departement mener ikke noe med det. Det er en formidabel oppgave å skulle nå målet om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk i 2020, men det er ikke urealistisk, sier han til Familieliv.

Lundteigen mener det ikke finnes nok politisk vilje for å gjennomføre målsettingen.

Per Olaf Lundteigen.                 Foto: NTB SCANPIX

Per Olaf Lundteigen.                 Foto: NTB SCANPIX

– Med dagens satsing kommer vi aldri til å nå målet. Hvis stortingsflertallet mener vi ikke vil klare det innen 2020, må de gå ut og si det nå.

Han får støtte av stortingspolitiker Torgeir Knag Fylkesnes (SV).

– Dersom det er vilje, er det fullt mulig å nå målet. Dessuten er det smart jordbruk. Det er en myte at økologisk jordbruk er mindre effektivt. Det motsatte er faktisk tilfellet.

Statssekretær Terje Halleland (FrP) i Landbruks- og matdepartementet forteller at de fremdeles forholder seg til det målet Stortinget har fastsatt.

– Økologiske produkter representerer et mangfold som forbrukerne etterspør. Etterspørselen i markedet må være styrende for den økologiske produksjonen. Det er også et mål at størst mulig andel av den økologiske produksjonen faktisk blir omsatt som økologisk vare, sier han, og legger til:

– Gjennom jordbruksavtalen er det et omfattende program for å stimulere til økt økologisk produksjon. I alt bevilges rundt 150 millioner kroner årlig til dette formålet.

VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet.

Dette er VG Partnerstudio

I samarbeid med utvalgte annonsører utvikler VG Partnerstudio AS innhold av høy kvalitet, som publiseres på VGs plattformer.

Innholdet fra VG Partnerstudio merkes tydelig og med annonsørens logo, så leseren klart kan oppfatte at innholdet er betalt for og produsert sammen med en annonsør.

Aksjeselskapet VG Partnerstudio er et separat produksjonsselskap uten tilknytning til redaksjonen. Ingen i studioet jobber samtidig i redaksjonen i VG.

VGs samfunnsoppdrag og rolle som uavhengig redaksjonell gransker påvirkes derfor ikke av VG Partnerstudio.

Torry Pedersen
Ans. redaktør og adm. direktør

Annonsørinnhold ?
Hva er dette?

Dette er Familieliv

Familieliv publiserer annonsørinnhold for Rema 1000 produsert av VG Partnerstudio AS. Partnerstudio har ingen tilknytning til VGs redaksjon, men innholdet er i likhet med ordinære annonser underlagt VGs kvalitetskrav og redaktøransvar.

VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet.

Dette er VG Partnerstudio

I samarbeid med utvalgte annonsører utvikler VG Partnerstudio AS innhold av høy kvalitet, som publiseres på VGs plattformer.

Innholdet fra VG Partnerstudio merkes tydelig og med annonsørens logo, så leseren klart kan oppfatte at innholdet er betalt for og produsert sammen med en annonsør.

Aksjeselskapet VG Partnerstudio er et separat produksjonsselskap uten tilknytning til redaksjonen. Ingen i studioet jobber samtidig i redaksjonen i VG.

VGs samfunnsoppdrag og rolle som uavhengig redaksjonell gransker påvirkes derfor ikke av VG Partnerstudio.

Torry Pedersen
Ans. redaktør og adm. Direktør