Drømmen om barn

I 2015 gjennomførte fruktbarhetsklinikken Stork i København over 800 inseminasjoner på norske kvinner. Marianne Blindheim Eriksen er en av de mange som har fått hjelp til å bli mamma.

Av FAMILIELIV
Marianne Blindheim Eriksen var på jakt etter drømmemannen som også kunne bli pappa til barna hun ønsket seg. Men i en alder av 38 år følte hun at det hastet mest med å realisere drømmen om et barn.

– Så da sto jeg der, og lurte veldig på hva fremtiden min skulle inneholde. Utdannelse og jobb var for lengst på plass, og jeg begynte å tenke på at det finnes alternative måter å få barn på. En tilfeldig tur på byen var ikke aktuelt for meg, jeg ville at dette skulle være en ordentlig og veloverveid beslutning. Også for å kunne fortelle sannheten med stolthet for barnet mitt.

Hun ønsket selvsagt aller helst å finne den riktige partneren, men lyktes ikke.

– Etter hvert gikk det opp for meg at jeg lette etter en som kunne bli far til barnet mitt, mer enn etter en å dele livet mitt med. Det ble feil for meg og det ville det nok ha vært for mannen også, sier Marianne.

BESTEMTE SEG: Marianne bestemte seg for at barnet fikk komme først, mannen etterpå. Foto: PRIVAT

BESTEMTE SEG: Marianne bestemte seg for at barnet fikk komme først, mannen etterpå. Foto: PRIVAT

Klokken tikket

– Jeg var 38 år og kjente at det måtte gjøres nå. Etter å ha mistet begge foreldrene mine, ble behovet for å få familien jeg ønsket meg enda sterkere, og da tok jeg grep selv, forteller hun.

Valget falt på Stork-klinikken i København hvor de har tilbud om inseminasjon av enslige kvinner, i motsetning til i Norge.

– Jeg brukte god tid på å ta beslutningen. Jeg involverte både broren og svigerinnen min, og leste alt jeg kom over om temaet, understreker Marianne.

Til slutt var hun fast bestemt og følte seg lettet over å ha tatt avgjørelsen: Barnet fikk komme først, mannen etterpå.

LILLE MARIUS: Etter andre forsøk ble Marianne gravid. Ni måneder senere kom lille Marius til verden. Foto: PRIVAT

LILLE MARIUS: Etter andre forsøk ble Marianne gravid. Ni måneder senere kom lille Marius til verden. Foto: PRIVAT

– Jeg spurte meg selv om jeg ville ha valgt bort drømmemannen hvis han hadde barn fra før, og kom til at det ville jeg selvfølgelig ikke. Så hvorfor skulle noen velge bort meg, selv om jeg fikk et barn? Det ville jo heller ikke være noen eks å forholde seg til, og det er kanskje en bonus for noen.

Dermed tok hun med seg sin beste venninne og satte kursen mot København og sædinseminasjon. Donoren var allerede valgt ut, og på andre forsøk ble Marianne gravid. I dag er hun stolt mamma til lille Marius (snart 3).

Omgivelsene har vært overraskende positive, forteller Marianne. Selv har hun gjort seg mange tanker rundt det å være selvvalgt alenemamma, og synes det er viktig at sønnen har gode mannlige rollemodeller både i familien,vennekretsen og i barnehagen.

Hun er ikke spesielt bekymret for at han skal oppleve mobbing som følge av at han er donorbarn.

– Barn aksepterer lettere, og i dag finnes det så mange typer familier. Det er vi voksne som har en tendens til å komplisere ting.

KJÆRLIGHET: Marianne forteller at livet som alenemor kan være tøft. - Men livet hadde vært tøffere uten Marius, sier hun. Foto: PRIVAT

KJÆRLIGHET: Marianne forteller at livet som alenemor kan være tøft. - Men livet hadde vært tøffere uten Marius, sier hun. Foto: PRIVAT

Hun legger likevel ikke skjul på at det å være aleneforsørger uten en farsfigur er hard jobbing, med mange roller som skal fylles.

– Det har vært tøft, men livet hadde vært tøffere uten Marius.

– Det eneste jeg angrer på, er faktisk at jeg ikke gjorde dette før. Jo eldre du er når du blir gravid, jo større er sjansen for komplikasjoner, sier Marianne, som selv fikk svangerskapsforgiftning under graviditeten.

– Det ble en tøff start og selvsagt noen tøffe tak, men jeg har aldri angret.

«Det gikk opp for meg at jeg lette etter en som kunne bli far til barnet mitt, mer enn etter en å dele livet mitt med»
Marianne Blindheim Eriksen

Hundrevis av norske, heterofile kvinner drar hvert år til Danmark for å bli gravide.

Norsk fertilitetslovgivning er blant de mest konservative i Europa. Derfor reiser norske kvinner, uavhengig av legning, til Danmark for å bli inseminert.

– Det gir ikke mening at single norske kvinner skal måtte reise utenlands for å få barn, mener Lise Boeck Jakobsen i foreningen Ønskebarn. Ønskebarn er en norsk interesseorganisasjon for og med mennesker som strever med å få barn, både dem som aldri har fått barn, som ikke får flere barn eller som i en periode av sitt liv har vært ufrivillig barnløse.

LEK: Marianne er selvvalgt alenemamma til Marius (snart 3). Hun har aldri angret på valget. Foto: Robert Eik

LEK: Marianne er selvvalgt alenemamma til Marius (snart 3). Hun har aldri angret på valget. Foto: Robert Eik

– I dagens samfunn er det mange som av ulike årsaker er alene om omsorgen for barn. Det at man er singel er ikke grunn god nok til å ikke bli inkludert i tilbud om assistert befruktning, synes Boeck Jakobsen. Hun utdyper:

– Som singel kvinne er det som regel en svært veloverveid beslutning å velge å få barn. De fleste har et godt nettverk rundt seg, og dette legges også vekt på i samtalene som gjøres før kvinnene blir inseminert. Vi mener at denne gruppen burde ha et tilsvarende tilbud i Norge.

Ekstra ansvar

Bioteknologi rådet gikk i fjor imot å åpne for assistert befruktning for enslige kvinner i Norge.

– Det er ingen enkel debatt. Vi vet at mange enslige gir barna sine en god og stabil oppvekst. Men Bioteknologirådets syn er at når staten bidrar til å sette barn til verden, så har samfunnet også et ekstra ansvar for at barnet får så optimale oppvekstvilkår som mulig.

– Vi mener det er bedre for barnet med to foreldre som har forpliktet seg til å gi trygghet og stabilitet, og som har et særlig juridisk og moralsk ansvar. Det gjør barnet mindre sårbart, for eksempel hvis en av foreldrene skulle falle fra, sier Birgit Skarstein, som er medlem i Bioteknologirådet. Rådets anbefalinger vil sannsynligvis veie tungt når bioteknologiloven skal evalueres neste år.

VELGER SELV: Marius er klar over at han ikke har noen pappa. Men en dag kan han få vite mer om donoren – hvis han selv vil. Foto: ROBERT EIK

VELGER SELV: Marius er klar over at han ikke har noen pappa. Men en dag kan han få vite mer om donoren – hvis han selv vil. Foto: ROBERT EIK

– Har du forståelse for at single, norske kvinner velger å dra til Danmark for å bli gravide?

– Jeg forstår at de ser seg om etter andre løsninger når de ikke kan få dette til i Norge, og ønsket er sterkt nok, sier Skarstein.

En fersk britisk undersøkelse viser at alenemødre som har blitt gravide ved hjelp av donor, ikke lider av større sosiale, psykologiske eller emosjonelle problemer enn en mer tradisjonell familienhet. Barn av disse mødrene lider heller ikke under mangelen på en far, ifølge studien utført ved Cambridge-universitetet.

– Det ser ut til å være en sterotyp oppfatning av at kvinner som søker sæddonorer ikke har vurdert behovene til sitt fremtidige barn grundig nok. Men vår forskning tyder på at dette ikke er tilfellet, sier doktor Sophie Zadeh ved Cambridge ifølge The Telegraph.

«Vi mener det er bedre for barnet med to foreldre som har forpliktet seg til å gi trygghet og stabilitet, og som har et særlig juridisk og moralsk ansvar»
Birgit Skarstein, Bioteknologirådet

Foto: MICHELLE SANDMÆL BOGEN

Økt etterspørsel

I fjor foretok fruktbarhetsklinikken Stork i København over 800 inseminasjoner på norske kvinner.

Klinikken har siden 2004 hatt en tredobling av antall single norske kvinner som lar seg inseminere med anonym donorsæd. Lignende klinikker opplever også stadig større etterspørsel fra enslige heterofile kvinner fra Norge og andre land med strengere bioteknologilov.

UT PÅ TUR: Marianne og Marius finner på mye moro sammen. Her er de på tur for å besøke traktoren Gråtass. Foto: PRIVAT

UT PÅ TUR: Marianne og Marius finner på mye moro sammen. Her er de på tur for å besøke traktoren Gråtass. Foto: PRIVAT

– De heterofile norske kvinnene kommer som regel til oss fordi de ikke har funnet drømmemannen. Mange har prioritert jobb og karriere, og det begynner plutselig å haste med å få barn, sier Lene Schou Berling ved Stork klinikk.

Norske kvinner er den danske klinikkens nest største kundegruppe, kun slått av sine svenske medsøstre.

Gjennomsnittsalderen på kvinnene som behandles er nå 39, 5 år, forteller Schou Berling.

– Det sier mye om tiden vi lever i. Ressurssterke kvinner kan fikse det meste selv, og når mannen lar vente på seg, ordner de selv opp for å få barn. Flere kommer også tilbake for å få barn nummer to. Det gjelder bare å kjøpe inn godt med sæd fra start, så man er garantert samme biologiske opphav på barn to, sier Schou Berling.

Donorene er oftest danske, og mange er rekruttert fra høyskoler og universiteter.

– Mange har nok hjertet med seg i det de gjør, men det er også en god ekstrainntekt ved siden av studiene, mener Lene Schou Berling.

SNURRESPRETT: Marius er veldig nysgjerrig på den lille kaninen. Foto: PRIVAT

SNURRESPRETT: Marius er veldig nysgjerrig på den lille kaninen. Foto: PRIVAT

Kvinnene kan selv velge donor på nettet ut fra utseende, utdannelse og andre kriterier. Det er mulig å få god oversikt over donorens familiehistorikk, og man kan velge å se et barnebilde av donor og til og med høre lydopptak av stemmen hans.

At Stork driver med «babydesign» vil Schou Berling likevel ikke være med på.

– Det er ikke derfor vi er her. Vi vil hjelpe kvinnene med å få det barnet de så inderlig ønsker seg, og det å designe barn ligger veldig fjernt fra det vi synes vi gjør.

Øvre aldersgrense for inseminasjon av kvinner i Danmark er 46 år. Ved Stork-klinikken opplever de stadig vekk norske kvinner som har ventet for lenge:

– Vi tar hormonprøver for å kartlegge fertiliteten. En del har dessverre så lavt eggreservenivå at det ikke er noen vits i å gjennomføre vanlig inseminasjon. Da kan vi prøveIVF, men om det heller ikke fungerer, er eggdonasjon eneste mulighet. I Skandinavia er det imidlertid ikke tillatt med dobbeltdonasjon – det vil si donasjon av både egg og sæd. Da er det andre europeiske land, som Spania og Russland, som blir alternativet. For mange kvinner kommer det som et stort sjokk at de ikke lenger kan bruke egne egg, sier Lene Schou Berling.

VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet.

Dette er VG Partnerstudio

I samarbeid med utvalgte annonsører utvikler VG Partnerstudio innhold av høy kvalitet, som publiseres på VGs plattformer.

Innholdet fra VG Partnerstudio merkes tydelig og med annonsørens logo, så leseren klart kan oppfatte at innholdet er betalt for og produsert sammen med en annonsør.

VG Partnerstudio er et separat produksjonsselskap uten tilknytning til redaksjonen. Ingen i studioet jobber samtidig i redaksjonen i VG.

VGs samfunnsoppdrag og rolle som uavhengig redaksjonell gransker påvirkes derfor ikke av det kommersielle samarbeidet i VG Partnerstudio.

Torry Pedersen
Ans. redaktør og adm. direktør

Annonsørinnhold ?
Hva er dette?

Dette er Familieliv

Familieliv publiserer annonsørinnhold for Rema 1000 produsert av VG Partnerstudio. Partnerstudio har ingen tilknytning til VGs redaksjon, men innholdet er i likhet med ordinære annonser og alt journalistisk materiale publisert i VG underlagt VGs kvalitetskrav og redaktøransvar.