Dette er klimaløsningen som lagrer CO2-utslippene dine under havet

For et par uker siden kom den skremmende rapporten til FNs klimapanel: Klimagassutslippene må ned mellom 40 og 50 prosent innen 2030. Deler av disse utslippene kan faktisk lagres 3000 meter ned i Nordsjøen, og Equinor har deler av løsningen.

– Her inne er det rundt 900 grader, så det er godt og varmt, sier Jannicke Gerner Bjerkås og peker mot den glødende ovnen på energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud i Oslo.

På Klemetsrud gjenvinningsanlegg i Oslo brennes drøyt 1.000 tonn med søppel hver dag. Avfallet kommer fra husholdninger i hele Europa, samt ulike næringsvirksomheter og byggeplasser. Avfallet kan eller bør ikke resirkuleres, men varmen fra det brukes til å produsere fjernvarme og elektrisitet.

Selve forbrenningen slipper ut cirka 400.000 tonn karbondioksid (CO2) i året, omtrent 14 prosent av hovedstadens totale CO2-utslipp. Det er det største enkeltutslippet i Oslo og tilsvarer utslippet til omlag 200.000 biler i året.

VIL FJERNE CO2 FRA LUFTEN: – Røyken som kommer ut av pipen, er i stor grad vanndamp, men den inneholder mye CO2. Det ønsker vi å gjøre noe med, sier Bjerkås, som er CCS-direktør i Fortum Oslo Varme. Foto: EQUINOR

VIL FJERNE CO2 FRA LUFTEN: – Røyken som kommer ut av pipen, er i stor grad vanndamp, men den inneholder mye CO2. Det ønsker vi å gjøre noe med, sier Bjerkås, som er CCS-direktør i Fortum Oslo Varme. Foto: EQUINOR

ENORME MENDGER: Denne kranen på Klemetsrud løfter omtrent 3-5 tonn med avfall og slipper lasset ned i ovnene. På energigjenvinningsanlegget brennes drøyt 1000 tonn med søppel hver dag. FOTO: VG PARTNERSTUDIO

ENORME MENDGER: Denne kranen på Klemetsrud løfter omtrent 3-5 tonn med avfall og slipper lasset ned i ovnene. På energigjenvinningsanlegget brennes drøyt 1000 tonn med søppel hver dag. FOTO: VG PARTNERSTUDIO

Vil spre teknologien til resten av verden

Gjenvinningsanlegget fikk en gladnyhet i august. De fikk klarsignal fra regjeringen på tilskudd til å starte opp et forprosjekt for fangst av CO2.

– Lokalt har CO2-utslippet ingen negativ betydning for lokalmiljøet, så dette er et rent klimatiltak. For Oslo er imidlertid prosjektet avgjørende for å kunne oppfylle byens ambisiøse klimamål, forklarer Bjerkås og fortsetter:

«Globalt er utslippene våre en dråpe i havet, sammenlignet med de totale utslippene, men vårt prosjekt er viktig også i verdenssammenheng fordi det er et foregangsprosjekt,»
Jannicke Gerner Bjerkås, CCS-direktør i Fortum Oslo Varme

OPTIMISTISK: Bjerkås tror prosjektet på Klemetsrud gjenvinningsanlegg kan få stor betydning for verdens klimaproblemer. Foto: VG PARTNERSTUDIO

OPTIMISTISK: Bjerkås tror prosjektet på Klemetsrud gjenvinningsanlegg kan få stor betydning for verdens klimaproblemer. Foto: VG PARTNERSTUDIO

Bjerkås forklarer at om teknologien, erfaringen og innsikten Equinor opparbeider seg i dette prosjektet overføres til resten av verden, kan det bety at flere prosjekter kommer raskere i gang, at teknologiutviklingen øker og at løsningene blir billigere.

– Men skal vi få dette til, er det viktig at vi holder tempo oppe og får en investeringsbeslutning slik at vi kan komme i gang i 2021, sier hun.

Mål: Verdens første infrastruktur for lagring av CO2

Nå vil Equinor, sammen med Shell og Total, få på plass et CO2-lager på norsk sokkel. Dette blir verdens første lager som kan ta imot CO2 fra ulike industrielle kilder. Prosjektet har fått navnet «Northern Lights».

«Ideen er at man skal fange gassen fra store utslippskilder på land, transportere den med skip til et mottaksanlegg nordvest for Bergen, sende CO2 i rør ut i Nordsjøen og injisere den for lagring 3000 meter under havbunnen».
Sverre Overå, prosjektdirektør i Equinor

FULLSKALA CO2-HÅNDTERING: – Ingen prosjekter ser på å bygge en infrastruktur på den måten vi gjør, med en fleksibel transportløsning med skip som kan nå havner i hele Europa og et mottaksanlegg med et lager. Det er en løsning for mange industrier som ønsker å redusere utslipp, men ikke har mulighet til å lagre sin CO2, forklarer Overå. Foto: VG PARTNERSTUDIO

FULLSKALA CO2-HÅNDTERING: – Ingen prosjekter ser på å bygge en infrastruktur på den måten vi gjør, med en fleksibel transportløsning med skip som kan nå havner i hele Europa og et mottaksanlegg med et lager. Det er en løsning for mange industrier som ønsker å redusere utslipp, men ikke har mulighet til å lagre sin CO2, forklarer Overå. Foto: VG PARTNERSTUDIO

Professor:

– Vi er nødt til å fange og lagre mer CO2

Den økende CO2-mengden i atmosfæren er et stort klimaproblem, og fører til at temperaturen på jorden stiger. Uten karbonfangst og -lagring (CCS) vil det være umulig å nå klimamålene.

Det internasjonale energibyrået (IEA) har uttalt at verden må fange og lagre seks milliarder tonn CO2 per år fra 2050, om vi skal lykkes med å nå FNs klimamål. International Energy Agency (IEA) ga nylig ut en statusrapport som viser at utviklingen innen vind- og solenergi går bra, men at man ligger langt bak skjema når det gjelder CCS. Enkelt forklart handler CCS om å fjerne CO2 fra utslippskilder og lagre det permanent under bakken, slik at det ikke slipper ut i atmosfæren.

– Å produsere mer elektrisitet fra fornybar energi er veldig bra, men det alene vil ikke være nok. Vi er nødt til å fange og lagre CO2 i mye større grad for å redusere klimaendringene i tide. CCS vil være en veldig viktig del av å nå FNs klimamål, sier Stuart Haszeldine, professor i karbonfangst- og lagring ved Universitetet i Edinburgh.

KOSTBART: – Fangst og lagring av karboner foreløpig for dyrt og ulønnsomt til at mange aktører vil drive med det. Man har ikke klart å kommersialisere eller skape en hel verdikjede for CCS, forklarer professoren.

KOSTBART: – Fangst og lagring av karboner foreløpig for dyrt og ulønnsomt til at mange aktører vil drive med det. Man har ikke klart å kommersialisere eller skape en hel verdikjede for CCS, forklarer professoren.

Her har Equinor lagret CO2 i over 20 år

– Bak oss tas det inn gass med høyt innhold av CO2, forklarer Overå mens vinden suser og bølgene slår inn mot plattformen i Nordsjøen.

Prosjektdirektøren står ved rekkverket på Sleipner, hvor selskapet har fanget og lagret over 20 millioner tonn CO2 siden 1996, som tilsvarer det årlige utslippet fra 10 millioner biler.

«CCS krever en større industriell satsing for å få det til og er kun relevant for de store utslippskildene. Det er på mange måter den ukjente klimaløsningen»
Sverre Overå, prosjektdirektør i Equinor

Under havbunnen er det nok plass til å lagre 200 år med dagens nivå av CO2-utslipp globalt

Et av spørsmålene ekspertene ofte får om karbonlagring, er om det er farlig å lagre CO2 under havbunnen. Kan det føre til lekkasjer eller jordskjelv?

Ifølge Haszeldine er lagring av CO2 en svært sikker måte å redusere klimaendringene på.

– CO2 finnes naturlig i større ansamlinger under jorden flere steder i verden, hvor det er blitt lagret geologisk i mange millioner år. Så vi vet at naturen kan lagre store mengder CO2 veldig sikkert og over lengre tid, sier han.

Professoren forteller at man i dag vet mye om hvilke geologiske formasjoner som egner seg for CO2-lagring og hvor i verden disse befinner seg.

På spørsmål om hvor vidt det er nok lagringsplass under havbunnen til å nå klimamålene, er professoren sikker i sin sak:

– Ja, definitivt. På verdensbasis er det plass til over 200 år med dagens nivå av CO2-utslipp globalt. Nordsjøen er veldig godt utforsket, og Norge kan lagre 1000 år med sine utslipp der, avslutter professoren.

VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet.
© VG | Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Dette er VG Partnerstudio

Bilde av Gard Steiro

I samarbeid med utvalgte annonsører utvikler VG Partnerstudio AS innhold av høy kvalitet, som publiseres på VGs plattformer.

Innholdet fra VG Partnerstudio merkes tydelig og med annonsørens logo, så leseren klart kan oppfatte at innholdet er betalt for og produsert sammen med en annonsør.

Aksjeselskapet VG Partnerstudio er et separat produksjonsselskap uten tilknytning til redaksjonen. Ingen i studioet jobber samtidig i redaksjonen i VG.

VGs samfunnsoppdrag og rolle som uavhengig redaksjonell gransker påvirkes derfor ikke av VG Partnerstudio.

Gard Steiro

Ans. redaktør og adm. direktør