Innholdsprodusenten i VG Partnerstudio, Felicia Alvsing, blogger:

Helt siden jeg begynte å tjene mine egne penger har jeg hatt foreldre som har fortalt meg at jeg må sette av litt til sparing. «Du vil vel kunne reise bort med vennene dine i sommer, ikke sant?», sa de da jeg hadde fått min første sommerjobb. Med årene ble det spørsmålet «Du vil vel kunne kjøpe en leilighet om noen år, ikke sant?». 

Dette er viktig å minne tenåringer og unge voksne på. For vi vil jo reise, og på et eller annet tidspunkt ha råd til å kjøpe et hjem. Så jeg begynte å sette av det jeg kunne til sparing hver måned. Som student ble det ikke konsekvent flere tusenlapper i måneden, men etter hvert som jeg begynte å jobbe fulltid ble det lettere å spare litt av lønnen. I dag setter jeg av 500 kroner til reising, og en del tusenlapper på en BSU-konto hver måned. 

«Hva har du lyst til å gjøre når du blir pensjonist?». Det skulle jeg ønske de også spurte meg om. Det hadde vært en fin påminnelse om at det finnes et liv etter arbeidslivet, selv om det i dag kan føles veldig lenge til. Fra første juli i fjor ble den alminnelige aldersgrensen i arbeidsmiljøloven hevet fra 70 til 72 år. Hadde jeg fått velge, i alle fall tenker jeg slik nå, hadde jeg nok jobbet til den dagen jeg falt om. Samtidig så er det noe fint med tanken på livet som pensjonist.

Les også: Kvinner får 26 prosent mindre i pensjon

Folk på min alder vil i gjennomsnitt bli rundt 95 år gamle. Det gir meg drøyt 25 år som pensjonist – og det finnes ingen sjanse i havet for at jeg skal sitte og strikke, eller løse kryssord i over to tiår. 

Jeg skal oppleve verden og gjøre de tingene jeg ikke rakk før jeg ble pensjonist. Jeg vil ha håret blafrende i vinden mens jeg sitter i gamle amerikanske biler i Havana. Jeg vil togluffe rundt i Italia. Jeg vil kjøre de 3 945 kilometerne langs Route 66 i USA. Og du skal ikke tro at jeg forsvinner av denne jorden før jeg har sett både kenguruer og koalaer i Australia. 

IDYLL: Jeg anser meg selv heldig som har fått reise til vakre byer som New York, Amsterdam, Zadar og Marseille (bildet). Men jeg er ikke ferdig, for det er nok av flotte steder å besøke.  Foto: FELICIA ALVSING

Anne Marit:  – Dette skulle jeg ønske jeg visste da jeg jobbet deltid

Med en fulltidsjobb er det klart at jeg ikke rekker alt på «bucketlisten» før jeg slår meg til ro og stifter familie. Jeg tviler også på at det vil være tid til eventyrreiser mellom bleieskift og fotballtreninger. Men på et tidspunkt vil mine fremtidige barn være voksne, og jeg vil ha hatt et fullendt arbeidsliv. Hva gjør jeg da?

Det er som sagt utenkelig for meg å sitte og følge med på hva naboene driver med, og hvorvidt noen kastet avfallet til chihuahuaen sin i min søppeldunk. 

Derfor er jeg glad for at jeg for noen år siden satte meg ned på Kungstorget i Göteborg med morfar for å spise lunsj. 

«Sparer du til pensjon?», lurte han på.

«Nei, det trenger jeg vel ikke? Jeg er da bare 21», svarte jeg.

Jeg visste jo at arbeidsgiveren min sparer til meg, og så visste jeg jo at man får en del fra Folketrygden når man går inn i pensjonistenes rekker.

«Jeg begynte når jeg var 19 år. Se hvordan jeg har det nå!». Morfar hadde et poeng. Han er 70 år ung, pensjonert, og han lever livet. Han reiser til Skottland, Spania og Italia flere ganger i året for å spille golf og drikke sjelden whiskey. Det gjør han fordi han kan. Siden han var 19 år har morfar hatt egen pensjonssparing. Noen måneder satte han av 200 kroner, andre måneder satte han av en tusenlapp. Men det gikk aldri en måned uten at han satte av noe som helst. 

Eksperten svarer: Derfor bør du starte tidlig med egen pensjonssparing

Når jeg sjekker mitt eget pensjonstall i dag vil jeg som pensjonist få utbetalt i overkant av 300 000 kroner hvert år. Det kan jeg fint leve på. Men er det noe jeg kan leve med? Jeg får til noen turer til Göteborg for å besøke slekten, og jeg kommer meg sikkert til Granca et par ganger i året hvis jeg vil. 

Men det var ikke det jeg sa jeg ville gjøre i livet. Jeg ville danse i gatene på Cuba, kjøre på endeløse veier borte i statene og dykke i Great Barrier Reef i Australia (gitt at sistnevnte fortsatt lever om så mange år).

CUTENESS OVERLOAD: Er det noen som med hånden på hjertet kan si at de ikke ønsker å kose litt med denne krabaten? Foto: PIXABAY

Heldigvis for meg er det ikke for sent. Jeg er bare 24 år, og har mange år foran meg hvor jeg kan spare til pensjon. Og den muligheten skal jeg benytte meg av. Den første tiden etter min prat med morfar satte jeg av 300 kroner i måneden. I dag går 500 kroner til egen pensjonssparing hver måned. Det er 6 000 kroner i året. Nå har jeg en plan om å sette av 1 000 kroner i måneden. Det blir over 552 000 kroner hvis jeg jobber til jeg er 70. Med riktig form for sparing, og rentes rente-effekten vil det dessuten kunne bli mye mer enn 552 000 kroner. 

(Ifølge Storebrand vil det med en forventet avkastning på 4,9 prosent bli nærmere to millioner kroner. Tenk så gøy jeg kan ha det for så mye penger, i tillegg til det jeg får fra folketrygden og arbeidsgiver!)

Så for deg som har lyst til å reise jorden rundt med meg når arbeidslivet ikke vil ha oss lenger, kan det være lurt å spare. For tankegangen om at det er du for ung til – den holder ikke lenger. 

Vi spares!

Her kan du lære mer om pensjon!

Hvis du lurer på hva du får i pensjon fra staten og fra arbeidsgivere, logg deg inn på Storebrands pensjonskalkulator «Ditt pensjonstall»

Nå kan du også få inntil 9 600 kroner i skattefordel på sparing til pensjon i IPS – individuell pensjonssparing. Forhåndsbestill IPS på storebrand.no, og kom i gang i dag du også.

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, investeringsrisiko samt kostnader ved forvaltning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kursfall.

Annonse

– 50-åringer kan vente seg pensjonssmell

Gapet mellom lønn og pensjon blir større for fremtidige pensjonister. Samtidig øker gjelden.