Slik får du det perfekte tilbehøret til julemiddagen

Ønsker du å forsikre deg om at du får den riktige poteten til årets julemiddag? For det er slett ikke sikkert at du har valgt optimalt, hverken på tilberedningsmetode eller sort.

Poteten er blitt en mer sjelden gjest ved middagsbordet her til lands, men vi nærmer oss tiden hvor de aller fleste mener poteten er uunnværlig: julemiddagen.

For mange er juletradisjoner og julemat noe man ikke tuller med, og det blir fort «the same procedure as every year», som Miss Sophie så fint sier lille julaften.

Les også: Slik har du nok ikke brukt poteten før!

Enten du spiser ribbe, pinnekjøtt, lutefisk eller torsk, serveres det med en skål poteter til - men hvilke poteter passer best til julemiddagen?

Les om annet tilbehør lengre ned i artikkelen!

Produktsjef for potet i BAMA, Espen Gultvedt, klarer ikke å velge en julefavoritt, men kan hjelpe deg litt på veien:

Potetmos

Pimpernel: Pimpernelpoteten er veldig melen og ganske rund, og passer ypperlig til mos.

Kokke-Lise viser: Slik lager du potetmos

Kokte poteter

Asterix: Denne poteten er den som det er størst volum av i Norge. Den er ganske smaksnøytral, rød og avlang. Den er veldig anvendelig på bruksområder; den kan kokes, moses og bakes.

Beate: Dette er en forholdsvis anvendelig og smaksnøytral potet som egner seg aller best til koking.

Folva: Den er gul i skall og kjøtt, og den er også veldig smaksnøytral. Omtrent like anvendelig som Beate, men ettersom de er litt mindre koker de derfor fort.

Mandel: Dette er en veldig tørrstoff-rik potet, som vil si at den er melen mens de andre er kokefaste. Særtrekkene er at den er veldig gul i skall og kjøtt, liten og avlang. Den har mye smak og er ypperlig til ovnsbaking, mos og slike ting. Selv om den brukes mye som kokepotet er den litt vanskelig å koke, og skal helst bare trekkes.

Kerrs Pink: Dette er også en veldig melen sort, som er veldig rund og gul i skall og kjøtt. Den er ikke så pen å se på med sine dype hull og forsenkninger, men er ypperlig til mos og som kokt potet. I likhet med Mandelpoteten skal den imidlertid ikke kokes, men trekkes. Kerrs Pink er en veldig gammel sort med veldig mye smak.

Koke eller trekke? – En feil mange gjør

Men hvordan koker du dem best for å unngå uferdige, eller vasne poteter?

Lise Finckenhagen har kokkelert profesjonelt i over 20 år - og hun har kokt en stor del poteter opp gjennom årene. Å ikke skille mellom melne og kokefaste poteter når man tilbereder julemiddagen, er den feilen de fleste gjør, ifølge henne.

– Det aller viktigste å tenke på når poteter skal kokes til julemiddagen, er at de melne potetene skal trekkes, mens de kokefaste skal kokes. Det er noen som lar melne poteter koke i vei, og da koker de i stykker, sier hun.

Finckenhagen har heller ikke en klar julefavoritt blant potetsortene, men synes at folk skal velge den poteten de selv liker best.

– Så lenge de tilberedes riktig blir det som regel en deilig julemiddag!

Utfordrer tradisjonen

Under oppveksten ble de kokte potetene servert til ribbe i julen, men det ble det forandringer på da hun begynte å feire for seg selv.

– Vi feirer ofte jul med venner, og pinnekjøtt blir mer og mer populært, så de siste årene serverer vi både ribbe og pinnekjøtt.

Det vanlige tilbehøret - surkål og rødkål til ribba og kålrotstappe til pinnekjøttet - står alltid på bordet hjemme hos Finckenhagen, men hun liker å utfordre tradisjonen litt.

– Jeg er veldig glad i å friske opp med noen fruktige og lette salater. Jeg synes den mektige julemiddagen har godt av noe lett ved siden av, og det passer like godt til pinnekjøttet som til ribba.

Frisk salat: Klementin og rødløkssalat med granateple

Klementiner, fiken, valnøtter, granateplekjerner, babyspinat, ruccola og persimon er fine ingredienser som Finckenhagen mener gjør seg i en fruktig julesalat. Føler du deg ekstra vågal, kan du prøve deg på en vri på sur- og rødkålen.

– Bland inn litt granateplekjerner og bringebær i rødkålen, og noen epler i surkålen. Det gir mye smak, og det blir et litt lettere tilbehør til en mektig julemiddag.

Waldorfsalat med en vri: Eple og fennikel med valmuefrø

Kokke-Lise viser: Slik koker du poteter

O jul med din matglede!

Asterix, Beate, Folva, Mandel og Kerrs Pink er ypperlige til koking og trekking, men det er ikke slik at det kun er kokte poteter som er godt på julaften. Vi trenger ikke å se lenger enn til våre naboer i Europa for å finne andre tilberedningsmåter for nye, spennende julemiddager.

Ovnsstekte poteter

I Storbritannia finner du både kokte poteter og potetmos, men den ultimate favoritten til kalkunen er ovnsstekte poteter. Gjerne små - men store funker like fint, og det er både raskt og enkelt!

Kokke-Lise viser: Slik baker du poteter best

Fløtegratinerte poteter

Hos en svensk familie finner du sjeldent kokte poteter til julemiddagen. Men så lenge juletreet står grønt og pyntelig i stua, står en potetgrateng med navnet «Janssons frestelse» på middagsbordet.

Den største forskjellen på en Janssons-grateng og en vanlig form med fløtegratinerte poteter, er formen på poteten og en ekstra ingrediens. I «Janssons frestelse» skjæres ikke potetene i skiver, men i tynne staver - og du finner også små ansjosfiléer i gratengen.

Frister det ikke med Janssons er vanlige fløtegratinerte poteter like godt, eller hvorfor ikke prøve deg på en rotgrønnsaksgrateng? Her finner du oppskriften!

Dersom du får litt dårlig tid eller ikke ønsker å prøve deg på en hjemmelaget potetgrateng, finnes det en ferdig versjon som BAMA har laget for deg.

Hasselback-poteter

Den svenske 80-tallsklassikeren fortjener et «comeback», så hvorfor ikke prøve den sammen med årets julemat? Det kan ikke bli annet enn suksess.
Slik lager du hasselback-poteter!

FLOTT Å SE PÅ: Sprø på utsiden, og myk på innsiden. Hasselback-poteten blander det beste av to verdener. Foto: BAMA

FLOTT Å SE PÅ: Sprø på utsiden, og myk på innsiden. Hasselback-poteten blander det beste av to verdener. Foto: BAMA

Potetsalat

I Tsjekkia, Belgia og Brasil sverger de imidlertid til potetsalat i ulike former og farger.

Det kan fungere like godt til et skandinavisk julekoldtbord.
Hva med å prøve en potetsalat med sennepsdressing?

Men det blir ikke jul uten mer tilbehør enn kun potet, og det er noen klassikere som også fortjener å stå på bordet når familien samles.

Kålrotstappe

For pinnekjøttfantastene er kålrotstappe et «must» på middagsbordet. Det er et nydelig tilbehør til pinnekjøtt, salt og røkt mat, grove pølser og medisterkaker.

Det er også enkelt å lage. Her finner du kokkens oppskrift på kålrotstappe!

Kålrotstappe går også å få tak i ferdiglaget av BAMA!

STAPPE: Kålrot og gulrøtter i skjønn harmoni. Foto: BAMA

STAPPE: Kålrot og gulrøtter i skjønn harmoni. Foto: BAMA

Surkål

Til ribbe serveres det gjerne en rekke ulike tilbehør, men noe som står på de fleste bord er surkål. Selv om det tar litt tid, blir nok julemiddagen enda bedre dersom alt er hjemmelaget.

Tips: Lag rødkål etter samme oppskrift, men la da eddiken få koke med fra begynnelsen av for å bevare fargen på rødkålen.

Kokkens oppskrift: Hjemmelaget surkål

Surkål finnes også i ferdiglaget versjon, og den består kun av naturlige råvarer.

HJEMMELAGET: Surkål og rødkål er en selvfølge på mange nordmenns julebord. Foto: BAMA

HJEMMELAGET: Surkål og rødkål er en selvfølge på mange nordmenns julebord. Foto: BAMA

Rosenkål

Disse grønne knoppene blir ofte hatet av barn i amerikanske filmer og serier - men det er en grønnsak med et ufortjent dårlig rykte. Ved riktig tilberedning er rosenkål perfekt å ha ved siden av ribba og potetene på julaften.
Men hvordan tilbereder du de bittesmå kålhodene best? Kokken lærer deg!

Føler du deg litt vågal denne julen kan også du teste ut en stekt vri med rosiner, chili og persille!

Ertestuing

Blant de klassiske nordiske julerettene finner vi lutefisk - en tradisjon som ble med norske innvandrere til midtvesten i USA og som derfor ikke bare spises i Skandinavia lenger. Til lutefisk serveres det gjerne bacon, kokte poteter og ertestuing.

Sistnevnte er også en flittig gjest på norske middagsbord, og kan enkelt lages hjemme.

Her finner du en oppskrift dersom du ønsker å imponere under årets julemiddag.

Strekker ikke tiden til, så har BAMA laget en ertestuing for deg på kun naturlige råvarer!

GRØNT ER SKJØNT: De som spiser lutefisk i julen, spiser det gjerne med ertestuing ved siden av. Foto: BAMA

GRØNT ER SKJØNT: De som spiser lutefisk i julen, spiser det gjerne med ertestuing ved siden av. Foto: BAMA

Grønnsaker hører med

– All julemat fortjener følge av rikelig med grønnsaker, sier ernæringsfysiolog i BAMA, Gunn Helene Arsky.

– Lag gjerne din egen surkål, kålrotstappe, ertestuing eller rotmos fra bunnen av. Dette er tradisjonsrik mat som er perfekt nå i vinterkulden. Visste du for eksempel at kålrot er veldig rik på vitamin C? Når man koker den til mos og bruker kokevannet, mister du minst mulig av det verdifulle vitaminet, forklarer hun.

Noe du lurer på om julemiddagen? Spør ernæringsfysiologen!

Men selv om du ikke har tid til å lage dem selv, kan du kose deg på tradisjonelt vis.

– Du kan trygt velge å servere de ferdige alternativene fra BAMA, fortsetter ernæringsfysiologen.

– Her brukes nøyaktig de samme ingrediensene som du ville ha valgt selv. Det er ikke noen tilsetningsstoffer her, bare naturlige råvarer. Smaken er som hjemmelaget, og vi har fulgt helsemyndighetenes anbefaling om å være varsom med saltet.

Flere deilig juleoppskrifter finner du hos BAMA!

OPPTATT AV SUNN MAT: Ernæringsfysiolog hos BAMA., Gunn Helene Arsky, mener du trygt kan velge de ferdige alternativene til julemiddagen. Foto: BAMA

OPPTATT AV SUNN MAT: Ernæringsfysiolog hos BAMA., Gunn Helene Arsky, mener du trygt kan velge de ferdige alternativene til julemiddagen. Foto: BAMA

VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet.

Dette er VG Partnerstudio

I samarbeid med utvalgte annonsører utvikler VG Partnerstudio AS innhold av høy kvalitet, som publiseres på VGs plattformer.

Innholdet fra VG Partnerstudio merkes tydelig og med annonsørens logo, så leseren klart kan oppfatte at innholdet er betalt for og produsert sammen med en annonsør.

Aksjeselskapet VG Partnerstudio er et separat produksjonsselskap uten tilknytning til redaksjonen. Ingen i studioet jobber samtidig i redaksjonen i VG.

VGs samfunnsoppdrag og rolle som uavhengig redaksjonell gransker påvirkes derfor ikke av VG Partnerstudio.

Torry Pedersen
Ans. redaktør og adm. direktør

Annonsørinnhold ?
VG PartnerstudioLes mer om annonsørinnhold i VG

Dette er et kommersielt samarbeid mellom VG Partnerstudio og Bama. Dette er innholdsmarkedsføring, og ikke journalistikk. VG Partnerstudio er en satsning underlagt VG som leverer innhold etter VGs kvalitetskrav og redaktøransvar, men innholdet er laget av innholdsprodusenter utenfor redaksjonen. VGs redaksjon har ingen rolle i dette samarbeidet. Derfor er VGs redaksjonelle produkt helt upåvirket av dette samarbeidet.