Nettene i norske byer preges igjen av overfallsvoldtekter.

Norsk forskning på gjerningsmennene er mangelfull. Derfor har VG gått igjennom alle dommer fra lagmannsrettene som handler om karakteristiske overfallsvoldtekter – fra 2008 og til i dag .

Basert på opplysningene i de 36 dommene VG har gjennomgått, er det sannsynlig at gjerningsmannen er av utenlandsk opprinnelse, født på 80-tallet, arbeidsledig, ugift og barnløs.

Han har begått overfallet sent på natten, i en helg, i en by. Han bruker sannsynligvis massiv vold og er beruset.

Mest sannsynlig vil han ikke innrømme skyld.

Utdrag fra dom: Han mente seg berettiget til å «drepe», noe han begrunnet med påstått urett mot han fra det norske rettssystemet i forbindelse med tidligere domfellelse for voldtektsforsøk.

26 av overgriperne er ikke-etnisk norske, deriblant fem som er oppført med norsk statsborgerskap (inkludert én andregenerasjons innvandrer). Syv står oppført som asylsøkere, flere med avslag. Flertallet har opprinnelse fra Afrika og Midtøsten.

Da politiinspektør Hanne Kristin Rohde ved Oslo politidistrikt i 2009 offentliggjorde at samtlige gjerningsmenn som var siktet, tiltalt eller dømt for overfallsvoldtekter i Oslo de siste tre årene hadde ikke-vestlig bakgrunn, ble hun beskyldt for å stigmatisere innvandrere.

– Selv om den store majoriteten av innvandrere er fredelige, må vi tore å stille spørsmål! Handler dette om kultur? Om kvinnesyn? Vi lever ikke i et idealsamfunn, men i et realitetssamfunn, sier polititoppen til VG.

Voldtektene i Oslo gjør at Arbeiderpartiets toppkandidat i Oslo, Libe Rieber-Mohn, åpner for å undersøke alle asylsøkere psykologisk for å finne mulige overgrepsmenn.

– Når det gjelder overfallsvoldtekter er de aller fleste begått av menn med annen bakgrunn enn norsk. Vi må få mer dokumentasjon om hvem disse er. Det må vi kunne klare å snakke om, har Rieber-Mohn uttalt til VG.

Snakke har også justisminister Knut Storberget gjort.

– Særlig utenlandske menn må lære seg hvilken kultur vi har overfor kvinner i Norge, og hva vi aksepterer og ikke aksepterer, sa han til VG i april.

– Tall fra Verdens helseorganisasjon viser at seksualisert vold er spesielt utbredt i blant annet Midtøsten og noen afrikanske land. De som vokser opp i et land hvor det er utbredt at lærere voldtar elever eller menn overfaller kvinner, påvirkes. De burde gjennomgå psykiske undersøkelser når de kommer hit, sier voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen i Oslo.

Hun synes ikke det er merkelig at kun en fjerdedel av de dømte er etnisk norske.

– I Norge har vi gode oppvekstvilkår og ingen dominerende kvinnediskriminerende kulturer. Så dette er ikke stigmatisering. Det handler om å finne ut hvilke personer som trenger hjelp til å utvikle seg slik at de handler på akseptable måter.

– Men hvor synd skal vi synes på overfallsvoldtektsmenn?

– Voksne mennesker skal ta ansvar for egne handlinger. Vi skal ikke bortforklare det de har gjort, men vi skal tilby behandling.

I VGs tall kan man også se at flertallet av de dømte mangler faste holdepunkter i tilværelsen:

20 av de 36 dømte var uten arbeid. 27 av dem var ugift eller skilt. Ti har barn – men av disse er seks enslige. En del står dessuten oppført uten bosted.

Utdrag fra dom: Han forklarte bl. a. at hun hadde smilt imøtekommende til ham, men at hun ikke hadde vært imøtekommende da han gjorde verbale og fysiske tilnærmelser.

25 av de dømte i vår statistikk nekter skyld. Syv innrømmer skyld, tre innrømmer delvis skyld, og en serieovergriper innrømmer skyld for noen av voldtektene han gjennomførte.

De fleste som innrømmer skyld, sier at de har vært ruset og husker lite.

Noen forklarer at de «handlet utenfor seg selv». Enkelte skjønte ikke at hun sa nei. En sier han fikk «en innskytelse» og at han «bare ville klå».

De som nekter, sier som oftest at de, stort sett på grunn av rus, ikke husker noe; eller at det var frivillig; eller at det ikke har skjedd i det hele tatt.

I januar i fjor ble en somalisk mann i Borgarting lagmannsrett dømt til fem og et halvt års fengsel for overfallsvoldtekt.

Som 15 av gjerningsmennene i VGs tall, er han tidligere domfelt – blant annet for en seksualforbrytelse.

Han fikk hjelp av en annen person til å holde offeret fast. Hun ble voldtatt. I en halvsirkel rundt henne sto fem til seks ukjente menn og så på. Alt foregikk på gaten.

Den domfelte hevdet i retten at dette var frivillig sex.

Mer infløkte forklaringer finnes også. En mente politiet hadde plantet DNA-bevisene. En hevdet seg epileptisk i gjerningsøyeblikket. En er døv og mente at han derfor ikke oppfattet at hun ikke ville. En kunne ikke engelsk, ikke engang ordet «no».

I flere av dommene påpeker rettspsykiatere at gjerningsmannen synes å ha ukontrollert seksualdrift, personlighetsforstyrrelser og/eller psykiatriske diagnoser.

En av de dømte handlet på kommando fra «Skyggen». Rettspsykiaterne ga ham diagnosen paranoid schizofreni.

– En overvekt av overfallsvoldtektsmenn har psykiatriske diagnoser. Det er ikke stor sjanse for at en normal, velfungerende person drikker seg full og så overfaller og voldtar en fremmed kvinne, sier voldsforsker Bjørnebekk.

Hun viser til en omfattende amerikansk forskningsstudie av 113 sexovergripere.

Nesten 60 prosent hadde stemningslidelser (bipolar lidelse, depresjon) og/eller antisosial personlighetsforstyrrelse. Hver fjerde hadde angstlidelser. Dessuten slet 85 prosent med rusmisbruk og 38 prosent hadde problemer med impulskontroll. Mange hadde flere lidelser samtidig.

Tilsvarende resultater er funnet i lignende undersøkelser i flere andre land.

Bjørnebekk er ikke overrasket over at så få innrømmer skyld.

– Å bortforklare det som er skjedd, er vanlig. Noen tror faktisk oppriktig at det er frivillig. Men for noen igjen er nettopp det å bruke makt og tvang det viktige. Det er det de tenner på.

Bjørnebekk forteller at det finnes ulike typer overfallsmenn.

Den antisosiale psykopaten med sadistiske trekk er den farligste typen. Han er rett og slett ute etter å skade offeret, fordi det tilfredsstiller ham seksuelt. Han er også vanskeligst å behandle.

Den minst farlige typen, som også er mest behandlingsmotivert, er overfallsmannen med dårlig selvtillit, manglende sosial forståelse og ofte en historie med overgrep. Voldtekten blir en måte å bygge seg selv opp på.

– Disse er som oftest enslige – og ensomme. De har problemer med intimitet, og vil ha nærhet – og forstår ikke at dette ikke er måten å gjøre det på. Det er en myte at voldtekt ikke handler om sex. 74 prosent av de 113 sexovergriperne i den amerikanske studien hadde såkalt seksuell ekshibisjonisme, sier Bjørnebekk.

Utdrag fra dom: Tiltalte har trekk av dyssosial personlighetsforstyrrelse, narsissistisk fokusering, marginalisert empati og antisosial adferd.

Justisdepartementet opplyser at det nå gjennomføres fire studier om henholdsvis forekomst av voldtekt og kjennetegn ved voldtektsmenn.

En av dem står Inge Arne Teigset bak. Han er psykolog og har drevet med behandling av voldtektsmenn siden 1990.

– Det er forsket forferdelig lite på voldtekter i Skandinavia, sier han.

Teigsets kliniske erfaringer er at voldtektsmenn bærer på mye sinne, hat og tanker om hevn, og har mye til felles med voldsmenn.

– De hevner seg på kvinnen for den uretten de føler seg utsatt for, sier han.

– Behandlingen starter gjerne med at voldtektsmannen ikke har andre følelser enn sinne. I behandlingen prøver vi å finne ut hva som ligger bak sinnet.

Forsker og psykolog Thore Langfeldt leder Institutt for klinisk sexologi og terapi. Instituttet har siden 1989 hatt om lag 60 voldtektsforbrytere inne til behandling, inkludert serieovergripere som står bak overfallsvoldtekter. 60 prosent av voldtektsmennene som behandles der, har to eller flere dommer bak seg.

Terapien varer gjerne i fem år, og Langfeldt sier at ingen av de som har fullført behandlingen, har voldtatt igjen.

– De er kjempemotiverte for terapien. De opplever det de har gjort som forferdelig. De er skamfulle over handlingene sine, sier Langfeldt til VG.

– Selv de som har gjort det flere ganger?

– Kanskje særlig de som har gjort det flere ganger. De vil gjøre alt for at det ikke skal skje igjen.

Utdrag fra dom: Tiltalte synes å ha deltatt i og rømt fra krigshandlinger i sitt hjemland. Erfaring sier at dette kan medføre alvorlige psykiske følger i lang tid.

Kan ikke overgriperen norsk, kan ikke Langfeldt behandle ham. Flertallet av overfallsmennene som går til behandling på instituttet er da også etnisk norske, men serieovergriperne han har til behandling nå, er uten unntak utenlandske.

– Jeg hadde mange norske serieoverfallsmenn her før. Nå hører jeg ikke om noen. Det tror jeg er fordi de norske har gått i terapi her, mener Langfeldt.

Langfeldt er åpen for at hendelser i voksen alder, som krigssituasjoner, kan føre til at menn blir voldtektsforbrytere.

– Men jeg kjenner ingen overfallsvoldtektsmenn som har hatt en lykkelig barndom, sier han.

– Stort sett er de alvorlig traumatiserte og mishandlede og har vært utsatt for omsorgssvikt som barn. Mange har selv blitt seksuelt misbrukt, sier Langfeldt.

– Dette er avmektige, hjelpeløse menn. Og disse følelsene håndterer de med vold. Etterpå er de fortvilte. Noen unnskylder seg og plukker opp ting som har falt ut av vesken til offeret.

– Hva tenker du om at flertallet av de dømte er fra andre kulturer?

– Noen sliter med raseri mot kvinner og kan tenke at norske kvinner oppfører seg syndige og ikke fortjener bedre. I noen kulturer er det mer vanlig med aggresjon mot kvinner enn i andre. Men voldtektsmennene trigges generelt ikke av lettkledde kvinner. Det er ikke slik at skjørtelengder avler voldtekt. Det er kompliserte mekanismer bak dette.

Utdrag fra dom: (…) Slo han til D i ansiktet/hodet med knyttet hånd og/eller med et balltre eller liknende, slik at D mistet bevisstheten. Han slepte/bar henne deretter inn i hennes leilighet, hvor han (…) gjennomførte samleie mens hun fremdeles var bevisstløs.

I dommene VG har gått igjennom ser man at det forut for og under voldtektene/voldtektsforsøkene for det meste ble utført massiv vold. Kvelertak, slag, spark og trusler med kniv går igjen.

De fleste av ofrene gjorde fysisk og verbal motstand, men noen stivnet av frykt for sitt liv. Flere ga opp etter hvert og tenkte at «han bare fikk gjøre seg ferdig».

I dommene står det å lese om ofrenes problemer i ettertid. Angst, depresjoner, utrygghet, posttraumatisk stresslidelse, seksuelle problemer, relasjonsproblemer, sosial tilbaketrekning, selvmordsforsøk, konsentrasjon- og søvnproblemer, sykmeldinger og selvbebreidelse går igjen.

De fleste ofre var beruset i større eller mindre grad, og nesten alle overgrepene ble begått på nattetid i helgene – i byer.

Politiinspektør Rohde synes mer politi i gatene ville vært vel og bra – men påpeker at det ikke vil forandre holdningene til de som voldtar.

– Vi må få forebygging inn i skolen, helsevesenet og på mottakssenter og voksenopplæring. Man kan ikke rope på mer ressurser til politiet hver gang man får en overfallsvoldtektsbølge.

Metoden

VG brukte søkeordet «voldtekt» i Lovdatas oversikt over lagmannsrettsdommer og fikk opp 821 dommer fra 2008 og frem til i dag.

En gjennomgang av disse (som består av blant annet voldtekt i parforhold, «nachspielvoldtekt» og overfall) førte til at vi fant 36 dommer som gjaldt karakteristiske overfallsvoldtekter. (Ikke alle slike dommer er merket med ordet «overfall».)

De 36 tilhørende tingrettsdommene ga utfyllende informasjon.

Ifølge Domstolsadministrasjonen ankes en majoritet av tingrettsdommene som gjelder overfallsvoldtekter til lagmannsretten. Tingrettsdommer som ikke er anket, er ikke med i VGs oversikt.

Hva gjøres?

Oslo politidistrikt skal innen 1. juli utarbeide en strategi for forebygging av voldtekt. Voldtekter skal synliggjøres og konkretiseres i politiets strategiske planer, samt inneholde tiltak blant annet for å øke ofrenes tillit til politiet.

Som oppfølging av Voldtektsutvalgets utredning fra 2008 er det etablert en etterforskningsgruppe ved KRIPOS. Åtte stillinger kom på plass i 2010. Ytterligere fire stillinger besettes i løpet av 2011. Gruppen skal:

1) Bidra til at voldtektsforbrytere med felles modus eller andre likhetstrekk identifiseres og at etterforskningen koordineres på en hensiktsmessig måte

2) Monitorere de mest aktive voldtektsforbryterne og bidra til at gjerningspersoner identifiseres så tidlig som mulig for å forebygge nye voldtekter

3) Gi politidistriktene faglige råd og bidra med godt kvalifisert personell i etterforskningen av voldtektssaker

4) Etablere et nasjonalt fagmiljø for informasjons- og kompetansedeling innen saksområdet voldtekt

KRIPOS har utarbeidet en nasjonal tilgjengelig elektronisk veileder/dreiebok for etterforskning i voldtektssaker.

DNA-reformen som ble iverksatt 1. september 2008 er trolig et av de viktigste redskapene for oppklaring av kriminalitet, fordi registeret vil effektivisere etterforskningsarbeidet. Gjennom å åpne for at også mindre alvorlig kriminalitet kan registreres i DNA-registeret, håper man å identifisere lovbrytere så tidlig som mulig. Erfaringen etter DNA-utvidelsen i Danmark er at flere voldtektssaker av eldre dato er oppklart, fordi gjerningsmenn siden siktes for ny kriminalitet og i den forbindelse blir DNA-testet.

Kilde: Line Nersnæs, Politiavdelingen, Justisdepartementet