Hva er korrekt nynorsk? Du må hete Sylfest Lomheim, Sigfrid Tvitekkja eller Arnfinn Muruvik Vonen for å ha den oversikten.

Se på disse eksemplene, det er korrekt nynorsk:

«Låven, han er nybygd». «Huset, det er nybygt».

Vent litt. Du kan òg skrive «nybygd» etter huset. Ivar Aasens følelsesliv er lite kjent, men jeg drister meg til å antyde at han ville vendt seg i graven. Du kan også skrive «dei er komne», «dei er kome», «han er komen» eller «han er kome».

I sin visdom har språkmyndighetene gitt skoleelevene en rekke alternativ. «Å krevja» eller «Å krevje» bøyer du slik: Å krevja, krev, kravde, kravd eller kraft. Du kan skrive «Han har kravd» eller «Han har kraft».

16 skrivemåter

Jeg tror det jeg har skrevet nå er rett. Men det er mange år og mange nynorsknormeringer siden jeg hadde nynorsk som hovedmål. Eller norm? 16 forskjellige skrivemåter blir tillatt for «Vi ønsker dere velkommen». Det kan knapt kalles en norm. Det vi kalte spynorsk mordliste ser snart ut til å måtte utvide til 12 bind. Slå opp i en engelsk ordbok. Du finner ett alternativ.

Hvem var det som lærte meg bokmål, og det bedre enn nynorsk? Vi som kommer fra nynorskkommuner har det med å plukke opp bokmål automatisk, det er overalt. Nynorsken derimot, er så godt som utryddet fra det offentlige rom.

Det kan man selvsagt mene er leit, men det er et faktum. Spør hvilken som helst kvalifisert lektor ved et nynorskgymnas, han vil fortelle deg at elevene har et mer korrekt bokmål enn nynorsk.

Da står lærerne igjen med ett alternativ om nynorsken skal bli korrekt: Ting må repeteres, igjen og igjen, helt til det sitter. Svekkelsen av nynorsk som mange nå advarer mot, den har vært her lenge.

Vurderes ulikt

Nå har jeg ikke en gang nevnt hva som skjer der nynorsk er sidemål. Elevene fra bokmålskommuner møter ikke nynorsk i dagliglivet. Når så du sist en gutt fra Oslo lese Firda eller se gamle episoder av «Derrick» tekstet på nynorsk?

Svaret gir seg selv: Skal bokmålselever lære seg nynorsk ved siden av bokmål, må de pugge og det i enda større grad enn nynorskelever.

Problemet lærerne står overfor er dette: Underviser de i engelsk eller tysk kan de gi en akseptabel karakter om innholdet er sammenhengende og forståelig. Og det selv om grammatikken, stavingen og ordforrådet er så som så.

Det kan de ikke når de retter nynorsk. Nynorsk og bokmål er to former av samme språk. Har ikke bokmålseleven pugget nynorsk i mange år, skriver han feil. Det hjelper ikke at sidemålslæreren forstår hva som står. Han må stryke eller gi svært lav karakter om formene er gale.

Hvem skal undervise i sidemål? Blant lærerstudentene er det lenge siden majoriteten hadde bedre karakter en fire i norsk. Spør en lærerstudent i nærheten om hun kan bøye «å krevja.» Eller spør Utdanningsdirektoratet. De vet ikke.