– Stridens kjerne er at arbeidsgiver KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) ønsker å styre mer og gi mindre frihet til lærerne. Blant annet ønsker KS å korte ned på lærernes ferie. Det reagerer vi på. Feriene er det eneste godet lærerne har i forhold til andre sammenlignbare yrkesgrupper, sier leder Gunn Elisabeth Paulsen i Norsk Lektorlag til VG. Hun leder 3250 medlemmer som stort sett jobber i videregående skoler.

Rektor vil styre

Paulsen påpeker at dersom staten, fylkeskommunen og kommunene vil rekruttere tilbake noen fra den store lærerstyrken som er utenfor skoleverket, så må lærerne få beholde de rettighetene som er oppnådd, inkludert den spesielle kombinasjonen av sommerferie og avtalt avspasering som lærerne har.

Direktør Per Kristian Sundnes i KS bekrefter at det er noe av innholdet i de pågående forhandlingene som er vanskelig å løse.

– Sommerferien er ett av temaene vi ser på. Men temaet er mer spesifikt om rektorene for eksempel skal ha anledning til å bruke lærerne mer til forberedelser i dagene før skolestart, sier Sundnes til VG.

Han mener forhandlingene om arbeidstid er en god prosess, men sier samtidig at det er ting som er vanskelig.

– Stridens kjerne er generelt rektors styringsrett og rom for ledelse i forhold til lærernes detaljerte regler om styring av egen tid, sier Sundnes.

Han vil ikke røpe for mye av forhandlingenes innhold, men regner med at partene blir enig om en ny arbeidstidsavtale før midten av februar.

-Kjempefornøyd

Sigbjørn Hals er lærer ved Måløy videregående skole og ble i fjor kåret til Norges beste mattelærer. Han mener dagens ordning tjener både lærer, elev og arbeidsgiver.– Man blir aldri ferdig med å forbedre seg når man er lærer.

– Det er alltid noe nytt, alltid nye måter å angripe en problemstilling på. Selv bruker jeg langt mer enn de tilmålte timene jeg skal jobbe til å lese meg opp på fag og finne nye måter å formidle stoffet bedre til elevene. Jeg er av den oppfatning at et system med gjensidig tillit er til beste for både lærere, elever og arbeidsgiver. I et slikt system tar man som lærer ofte på seg mer enn akkurat det man skal gjøre, sier Sigbjørn Hals.

Leder Mimi Bjerkestrand i Utdanningsforbundet, som er den desidert største fagforeningen for lærere, med 150 000 medlemmer, ønsker ennå ikke å uttale seg noe særlig om forhandlingene.

– Mange elementer er i spill i slike forhandlinger, og vi har hatt en lang og konstruktiv prosess. Jeg har ikke andre kommentarer, skriver Bjerkestrand i en tekstmelding.

Forbundet hennes skriver imidlertid på sine egne nettsider at den klassiske motsetningen mellom arbeidsgivere og lærerorganisasjonene handler om at arbeidsgiverne ønsker seg større lokal styring av arbeidstiden, mens lærerorganisasjonene ønsker rettferdig arbeidsfordeling og vern gjennom sentrale bestemmelser.

– Lærerne må bli mer effektive, krever OECD

Norske lærere underviser for lite, mener OECD. Kun lærere i Malaysia og Malta har færre undervisningstimer.

Motytelsen for flere undervisningstimer og bedre kvalitet bør være bedre og mer variert lønn samt lengre karrierestige, mener OECD.

Nå ønsker organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) at norske lærere blir mer effektive, får felles mål og standard for undervisning og at de bruker en større del av arbeidstiden på god undervisning.

17 timer i uken

Lærere i ungdomsskolen underviser i snitt tre klokketimer mindre pr. uke enn gjennomsnittet i de 23 landene som er med i OECD-undersøkelsen, som ble publisert i fjor.

Med 17 timer undervisning ukentlig, ligger de norske kateterkameratene godt under sine kolleger i OECD-landene i undervisningstid. Men de norske lærerne ligger tilsvarende vesentlig over gjennomsnittet når det gjelder annen virksomhet:

20 klokketimer av en norsk ungdomsskolelærers 37 timers arbeidsuke går med til planlegging, etterarbeid, kompetanseutvikling og møtevirksomhet, viser undersøkelsen. Bildet er det samme på videregående.

De avtalefestede timene som går med til forberedelser og etterarbeid er ikke inkludert i undersøkelsen.

Bonuslønn

Norsklærer Christoffer Beyer-Olsen (28) ved Akademiet videregående skole i Oslo, synes han bruker maksimalt med tid på undervisning. Han underviser i norsk på videregående i 14 klokketimer ukentlig.

– Jeg skulle gjerne ha undervist mer. Men det går ikke med alt det vurderingsarbeidet som hører med, sier Beyer-Olsen.

Den største forskjellen han opplever i forhold til den offentlige skolen, er lønnen. Nå nyter han godt av en egen bonuslønn.

Han hilser OECDs forslag velkommen.

– Mer elevtid

Forhandlingsdirektør Per Kristian Sundnes i kommunenes arbeidsgiverorganisasjon KS, har merket seg OECDs ønske om mer effektiv undervisning i den norske skolen.

– Vi ønsker at lærerne skal ha mer tid sammen med elevene. Dette er noe av det vi nå snakker om i våre forhandlinger om arbeidstid med lærerorganisasjonene, sier Sundnes, som har stor sans for OECDs råd om mer fleksibel avlønning.

Utdanningsforbundet har lenge vært krystallklar på at de ikke ønsker prestasjonsbasert lønn i skolen.

Ferie-avtalen

** Avtalen om arbeidstid innebærer at av lærernes årsverk er 38 uker sammenfallende med elevenes skoleår.

** I tillegg avsettes en uke til kompetanseutvikling og planlegging m.m. (som regel to dager kurs, tre dager planlegging).

** Lærerne har fire uker og en dag ferie i juli, og avspaserer i perioden der skoleelevene har ferie i juni og august, samt i høstferien. (Det er utregnet at lærerne i praksis jobber 43,42 timer i snitt pr. arbeidsuke.)

** Arbeidstagere i andre yrker har som regel 45 ukers arbeidsår, basert på 37,5 timers uke.

(Kilde: Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonale 2006-2011.)