«De nye quislingene» har styrt Norge siden krigen. Og etter 22. juli startet de en stalinistisk forfølgelse av annerledes tenkende, ifølge den amerikanske forfatteren Bruce Bawer.
Bruce Bawers nye bok, «The New Quislings», er egentlig en 100 siders pamflett som godt kan leses som et velskrevet alternativ til noen av de mest rabiate utfallene i kommentarfeltene til avisene etter 22. juli.
Bawer er en dannet mann med Bachelor og Master og PhD fra Stony Brook University i New York. Han har gitt ut flere bøker, vært bokanmelder i New York Times og har ellers skrevet i en rekke anerkjente tidsskrifter og aviser, fra Newsweek til The Wall Street Journal.
Sterke reaksjoner
I 1999 flyttet han til Norge, hvor han har vært en slags grå eminense i norsk islamdebatt, jobbet litt for Human Rights Service og skrevet og utgitt bøkene «While Europe Slept» (2006) og «Surrender» (2009), begge om hvordan islam river ned de vestlige verdier fra innsiden.
Om kvelden den 22. juli, da det ble kjent at terrorangrepet mot Regjeringskvartalet og massakren på Utøya var utført av en etnisk nordmann, og mens Norge ennå tellet sine døde, skrev han i en kommentarartikkel som ble publisert i Wall Street Journal og på den konservative amerikanske bloggen Pajamas Media:
«En dobbel tragedie for Norge. Ikke bare har de mistet hundrevis av liv i en meningsløs massakre, men den legitime islamkritikken er blitt diskreditert av en morderisk gærning».
Artikkelen vakte sterke reaksjoner.
Den konservative bloggeren Bjørn Stærk, satte ord på noen av dem da han skrev:
«Problemet er at en forfatter bosatt i Norge under det verste terrorangrepet i vår historie, et terrorangrep utført av en muslimhater som i hvert fall til en viss grad deler Bawers synspunkter, ikke har vett nok, eller anstendighet nok til å holde kjeft om muslimer i løpet av en enkel artikkel en gang».
For Anders Behring Breivik delte flere av synspunktene til Bawer, og siterte han flere ganger i manifestet. Stort sett indirekte, gjennom de 39 artiklene til bloggeren Fjordman.
Det kom flere harde ord, og Bawer har tatt kritikken til seg med et såret raseri som har resultert i en blodstyrtning av en pamflett.
Smakløse påstander
I «The New Quislings» tegner han opp en helt spesiell alternativutgave av den nyere Norgeshistorien.
En Norgeshistorie hvor Quisling er en slags prototyp for alle senere norske ledere, politikere, skolefolk og journalister.
En Norgeshistorie hvor okkupasjonen ikke var noe særlig å bry seg om, hvor motstandsbevegelsen så vidt nevnes, hvor landssvikoppgjøret ikke er med og hvor Quislingmentaliteten har gått i arv til de påfølgende generasjoner av norsk elite.
I denne Norgeshistorien satte Quislingeliten i gang en forfølgelsesprosess i ly av rosetogene og minnehøytidelighetene etter 22. juli. Straffeekspedisjonene var ikke merkbare for utenlandske journalister og observatører, men den rettet seg mot ikke-muslimske utlendinger og annerledes tenkende:
«Folk som meg, som kom fra andre steder, og spesielt mot jødene og deres sympatisører. Vi «utlendinger» hadde introdusert en dødelig bakterie i rene, gode Norge. Det minnet ubehagelig mye om den antisemittiske propagandaen til nazistene».
Petter Nome, Jostein Gaarder, Thomas Hylland Eriksen, Lars Gule, Anders Heger, Per Fuggeli, Magnus Marsdal, Jens Brun Pedersen, Simen Ekern og Marte Michelet samt noen internasjonale navn som New York Times Roger Cohen og The Atlantics Andrew Sullian som også har kritisert Bawer eller hans standpunkter – nye quislinger hele gjengen.
Bawer strør også rundt seg med feilaktige påstander. Fra de komiske, som at den omstridte og utskjelte Johan Galtung er en «sekulær helgen» i Norge.
Til de grotesk smakløse: «Gjennom årene har talløse norske tenåringer blitt drept av muslimer».
Ut over sidelinjen
Bawer har blitt et sentralt navn i den såkalte «debatten om debatten».
En vennlig kritikk av boken hans «While Europe Slept» i Aftenposten i 2006 har vært trukket frem fra debattanter på venstresiden, som et tegn på at debatten om islam i Norge gikk for langt før 22. juli.
Men med «The New Quislings» har Bawer spilt seg så langt ut over sidelinjen at jeg heller vil anbefale folk å lese «While Europe Slept» som en grei og sober innføring i de siste års anti-islamisme i Europa i stedet.
PS! Utgivelsen «The New Quislings» var egentlig utsatt til slutten av januar og er ikke tilgjengelig fra de store bokhandlene, men jeg kjøpte den på vanlig måte fra en mindre nettbokhandel på tirsdag.