Protestaksjon mot datalagringsdirektivet

OVERVÅKNING: Nyttig verktøy for politiet eller trussel mot privatlivets fred? Foto: Scanpix

I kveld blir organisasjonen Stopp Datalagringsdirektivet stiftet og bredere politisk støtte for en organisasjon skal man lete lenge etter.

De siste ukene har presset mot Datalagringsdirektivet økt betraktelig, med kampanjer på Facebook og Twitter.

- I kveld er det stiftelsesmøte for det som er historiens bredeste protestaksjon, sier iniativtaker Lars-Henrik Michels Paarup til VG Nett.

- Vi har klart å samle folk fra FrP og Rødt, fra Ja til EU og Nei til EU.

Logger trafikkvanene

Datalagringsdirektivet er et EU-direktiv som kan få vidtrekkende følger for netthverdagen til nordmenn. Direktivet pålegger leverandørene av nettilgang å ta vare på store mengder data om brukernes trafikkvaner på nett.

Resultatet blir grundige logger om hvem som sender e-post til hvem lagret.

Følg debatten om datalagringsdirektivet:
VG Nett-lesernediskuterer direktivet.
Twitter-folketsnakker om direktivet.

Under stiftelsesmøtet skal samtlige politiske partier, utenom ett, holde appell mot datalagringsdirektivet.

- Da kommer folk fra alle politiske partier, utenom Arbeiderpartiet, til å holde appell i forkant av stiftelsen, sier Paarup.

- Hvorfor tror du Arbeiderpartiet velger å ikke ha en representant på møtet?

- Jeg vet ikke hvorfor Ap ikke ønsker å komme, håper ikke det er fordi de allerede har tatt et standpunkt, sier Paarup.

Hos Arbeiderpartier holder man seg til tidligere uttalelser i saken.

Leserne diskuterer:- Fakta om datalagringsdirektivet

- Grunnen til at Ap ikke stiller er at vi sa i Soria Moria-erklæringen sa at hvis ikke det kommer frem store forhold som skulle gjøre at det svekker personvernet så vil vi gå for direktivet, sier transportpolitisk talskvinne Anne Marit Bjørnflaten til VG Nett.

Hun sier at det fremdeles er en lang vei å gå før det foreligger et levedyktig forslag.

- Det er et stykke frem, det er drøftinger, så skal man få et svar og så skal man ta en avgjørelse, sier hun.

- Mer overvåkning

Forslaget vil innføre en ny æra av overvåkning mener Paarup.

Les også:Full splittelse om datalagringsdirektivet

- Datalagringsdirektivet vil føre til det mest omfattende overvåkningsregimet i nyere norsk historie, mener han.

På Stortinget kan kampen om direktivet gå begge veier, spesielt med Høyre som en x-faktor i avgjørelsen.

- Dette er det mest spennende som skjer på Stortinget denne perioden, sier Paarup.

- Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil ikke støtte datalagringsdirektivet og da er det spørsmål om nok folk i Høyre stemmer i mot, sier han.

- Endret motiv

Da direktivet ble introdusert i EU for flere år siden var kampen mot terrorisme viktigste argumenten for å innføre direktivet.

- Det var først kampen mot terror som ble sagt å være hovedgrunnen. Etter hvert har man endret det til å ta de som driver med barneporno. Motivet endres hele tiden, mener Paarup.

Les også:Krever tiltak mot svensk overvåking av norsk e-post

- Allerede i dag har politiet mulighet til å spore opp personer som de mistenker gjør noe kriminelt. Vi er i mot at hele nasjonen skal gjøres til mistenkte.

- Politiet må få det de trenger til kriminalitetsbekjempelse, men innenfor rammene av en rettstat. Da gjelder prinsippet om at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist, mener Paarup.

Bjørnflaten mener motivene er flere enn bare barneporno og terrorisme.

- Det er feil å si, det er mange gode grunner til at Norge bør implementere datalagringsdirektivet, ikke bare barneporno, sier Bjørnflaten.

- Dette er aktuelt i forhold til mange typer kriminalitet.

Hun mener også man allerede nå er langt på vei til å oppfylle kravene i datalagringsdirektivet om lagring av trafikk, med de rutinene som finnes hos leverandørene.

Les mer om datalagringsdirektivet i Wikipedia!

- Norge har i mange år lagret for data og politiet har tilgang til disse opplysningene. Jeg mener at datalagringsdirektivet ikke representerer radikale tilstander i forhold til i dag, sier Bjørnflaten.

Lagrer trafikk i dag

Leverandører av tele- og nettjenester lagrer i dag data om trafikk i sine systemer, men for tjenester som e-post finnes det ikke noen lovpålagte ordninger med lagring av informasjon.

De enkelte nettleverandørene kan lagre logger, som de bruker til diagnose av systemet. Med datalagringsdirektivet vil det bli et krav om at loggene er langt mer utvidet i informasjon og tas vare på i inntil ett år.

- Lite regler

- Jeg ser på det som et problem at man i dag har lite regler. De personvernmessige utfordringene som mange frykter mener jeg finnes allerede i dag, sier Bjørnflaten.

Å innføre en total overvåkning av alle norske telekombrukere som lagres i flere år er langt utover det som er nødvendig til kriminalitetsbekjempelsen, mener Paarup.

VG-blogg:VG-bloggeren «Liberalist» blogger om stiftelsen av organisasjonen

- Da gjelder blant annet prinsippet om at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist. De personvernkrenkende tiltakene staten tar i bruk må være proporsjonalt i forhold til formålet som ønskes oppnådd. Det er ikke nok å si at det hadde vært greit å få informasjon om alle, sier Paarup

- Ikke effektivt

En undersøkelse foretatt av tyske myndigheter viser at tiltak som datalagringsdirektivet vil få svært marginale følger for oppklaringsprosenten av kriminalitet.

- Det kom frem at trafikkdata ville føre til en økning i oppklaring på mellom 0,002 og 0,006 prosent, forklarer Paarup.
Undersøkelsen er sitert i fotnotene til Regjeringens uttalelser til Datalagringsdirektivet, som du kan lese her.

• Del på Facebook
• Legg til på Nettby
• Tips en venn

• Utskriftsvennlig versjon i samarbeid med: