Full splittelse om datalagringsdirektivet

VET IKKE: Sammen med sine åtte kollegaer fra KrFs stortingsgruppe, har Hans Olav Syversen svart «Vet ikke» til spørsmålet om de vil nedlegge veto mot datalagringsdirektivet. Foto: Scanpix

VG Nett følger

Lag din egen RSS

Kampen om Datalagringsdirektivet, EU-bestemmelsen som sier at medlemsland må lagre informasjon om sine borgeres foreteelser på nett, herjer i Europa. I Norge er partiene splittet langs alle linjer og usikre på hva som skjer videre.

Et av partiene som svarte mest konsekvent var KrF, der ni av ni representanter ga et bastant «vet ikke» på spørsmålet om et veto til datalagringsdirektivet. De venter på at Regjeringen skal legge forslaget frem for Stortinget. Da blir det kanskje et veto fra KrFs side.

Les også:Krever EU-svar fra regjeringspartnerne

- Vi har vel ikke gjort oss opp noen mening om veto i KrF ennå, sier stortingsrepresentant Hans Olav Syversen fra KrF til VG Nett.

Et veto mot EU-direktiver som datalagringsdirektivet er en rett Norge har forbeholdt seg i EØS-samarbeidet, men kan føre til problemer for samarbeidet.

Hva handler det om?Les hele Datalagringsdirektivet her!

- Det vi synes er en forutsetning, når regjeringen legger frem saken for Stortinget, er at man får alle konsekvensene på bordet. Det personvernmessige og til hvilken grad man kan avverge alvorlig kriminalitet, forklarer Syversen til VG Nett.

Så langt er KrF det eneste partiet der alle svarer at de ikke vet om det skal nedlegges veto.

Alt om valget:Fullstendig oversikt over alle valgnyheter her!

På spørsmålet «Mener du at Norge bør bruke reservasjonsretten i EØS mot datalagringsdirektivet?», svarer SVs 12 representanter at de vil nedlegge veto mot det kontroversielle direktivet. Også Venstres åtte og Senterpartiets ni representanter er fullstendig i mot direktivet, viser en undersøkelse utført av Nei til EU.

Mye splittelse

Høyres representanter har liten motstand til direktivet, ingen stemmer for et veto mens 13 sier nei og ni svarer «vet ikke» eller ikke i det hele tatt. Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er splittet i synet på saken.

Usikker velger?Klikk her, ta VG Netts velgerguide, få svar!

Bare fem representanter i Arbeiderpartiet har tatt stilling til saken, tre for veto og to mot, 20 svarer «vet ikke» og flertallet velger å ikke svare i det hele tatt på Nei til EUs undersøkelse. Hos Fremskrittspartiet er det flest som svarer at de vil stemme «ja» til et veto, seks er i mot, mens 14 svarer «vet ikke» eller velger å ikke svare.

Syversen etterlyser grunnlag fra Regjeringen til å handle videre. Slik det er nå har Datalagringsdirektivet versert i EU-byråkratiet i tre år og er allerede trådt i kraft.

- Vanligvis får man forelagt et grunnlag fra regjeringen med alle konsekvenser, slik vi fikk med tjenestedirektivet.
Dette grunnlaget foreligger ikke fra regjeringen så langt.

Dermed mener Syversen det er vanskelig å si noe om man skal bruke vetoretten Norge har.

Leserne diskuterer: Folk som frykter datalagringsdirektivet

- Jeg synes man skal være litt forsiktige med å smelle i bordet med vetokortet i tide og utide, dette er en viktig sak og må behandles seriøst, forklarer han til VG Nett

- Med et veto er det ikke bare saken man snakker om, men konsekvenser for hele EØS-samarbeidet. Det krever at man virkelig vet hva man gjør.

Juseksperter:- Konsekvensene av veto i denne saken bør være svært beskjedne

Ikke blide

Når alt kommer til alt, er KrF ikke blide over direktivet.

- I utgangspunktet er vi svært skeptiske til hele direktivet.

- Så skeptiske at dere når alt kommer til alt bruker vetoretten?

- Det kan være saker der det er så viktig at vetoretten brukes med de konsekvenser den får. Dette kan være en slik sak, men den må vi ha et beslutningsgrunnlag fra Regeringen.

Mer omfattende enn før

Datalagringsdirektivet har endret seg med tiden. Det har etter hvert som saksprosessen i EU pågikk fått flere punkter som skal inkluderes.

- Jeg tror det er vanskelig for mange, vanskelig å overskue. Den første debatten var litt på nivået at dette er omtrent det samme som man hadde, forklarer seniorrådgiver Gunnel Helmers i Datatilsynet til VG Nett.

- Etter hvert skjønner man at det er en endring, at man lagrer mer enn før.

Et eksempel er lagring av adressater som sender e-post til hverandre. Slik informasjon lagres ikke sentralt i dag, kun hos de enkelte personene og e-post-tjenestene.

- At for eksempel journalisten i VG har sendt e-post til den og den personen. Innholdet er ikke kjent, men informasjonen om kommunikasjonen sier jo noe, sier Helmers.

(VG NETT 26.08.2009 kl. 09:13, Sist oppdatert 26.08.2009 kl. 09:15)

Twingly Bloggsøk

Utskriftsvennlig versjon i samarbeid med:

Tester: Lyd og bilde

Test Panasonic Lumix: Spennende hybridkamera

Et helt nytt kamerasegment er i ferd med å få fotfeste i markedet. Blant de nye hybridkameraene er Panasonic GF1 kanskje det mest spennende så langt.