Den venstre delen av bildet viser hvordan originalfilen så ut, den høyre siden er hva vi fikk ut av bildet ved hjelp av Adobe Photoshop Elements 6. Foto: Toralv Østvang

I dag tar vi mange flere bilder enn vi gjorde da vi fotograferte med film. Derfor bryr vi oss ikke så mye om det hvis det skulle gå galt med enkelte bilder. Vi har så mange alternativer å velge blant at vi bare sletter de som ikke ble bra.

LES OGSÅ:Lærer deg å jukse i Photoshop

Men stopp en halv. Det kan jo skjule seg noen unike bilder blant dem vi hiver - kanskje har vi knipset en situasjon som aldri vil dukke opp igjen, eller kanskje komposisjonen var perfekt, det var bare eksponeringen som ble feil?

Større spillerom

Digitalfoto byr på mye større fleksibilitet enn den gamle filmteknikken. Man har angivelig mye større spillerom, mye mer å gå på for eksempel når det gjelder avvik fra «korrekt» eksponering.

For det første «tåler» det digitale negativet mye større avvik fra det optimale, opptil flere blendertrinn i hver retning. Dessuten er det så mye lettere for oss å kompensere for feileksponeringen. Det fikser vi kjapt i bildebehandlingen på pc-en etterpå.

Men det er også noen feller man kan gå i.

Den viktigste av dem er at etterjustering av eksponeringen på pc-en lett kan dra med seg uønsket bildestøy, først og fremst ved at mørke partier kan bli kornete og «pikselerte» - de individuelle punktene i bildet kan begynne å bli synlige.

Den andre faren er at endringer som gir riktig resultat i én del av bildet, kan gjøre at riktig eksponerte elementer i andre deler av bildet plutselig blir dratt ned i elendigheten.

Det er flere veier rundt disse problemene.

Mørkt og blålig

Slik så det opprinnelige bildet ut da vi hadde hentet det over fra digitalkameraet. Mørkt og blålig, som om det skulle være tatt i måneskinn. Men det ble tatt klokka 15:30 en dag i romjula. Data: f/8, 1/200 sekund, ISO 400. Foto: Toralv Østvang

Bildet vi har valgt som eksempel, er typisk for hva man ofte får på denne tiden av året, altså midtvinters. Snøen kan lure selv den beste lysmåler til å eksponere bildet slik at det blir for mørkt.

Hvis du skal ta bilder der snø er et dominerende element, kan det være lurt å prøve seg frem med å stille eksponeringskompensasjonen på kameraet litt i retning overeksponering (for eksempel 0,7 eller 1 eller 1,3 blendertrinn mot pluss), eller velge en forhåndsprogrammert modus som heter Sun & Snow eller noe lignende, hvis det finnes på kameraet.

LES OGSÅ:Slik fungerer nettutgaven av Photoshop

Litt vanskeligere er det å håndtere problemet med at bilder tatt på lettskyede vinterdager kan få et utpreget blåstikk. På noen kameraer har hvitbalanseinnstillingen flere varianter av dagslys, for eksempel både for solskinn og overskyet vær. Om mulig kan det være lurt å eksperimentere litt med hvitbalanseinnstillingen neste gang du treffer på slike fotoforhold.

Auto eller manuell?

Vi starter med å importere bildet inn i Adobe Photoshop Elements 6. Det vi vil prøve på nå, er å se om det blir noen forskjell på å la programmet selv få fikse bildet sammenlignet med manuell justering.

La oss prøve de automatiske variantene først.

Den mest omfattende automatiske bildejusteringen er «Auto Smart Fix». Denne kommandoen kan brukes på ett bilde eller på mange utvalgte bilder samtidig.

Det første den gjør, er å opprette en kopi av bildet eller bildene. Deretter blir kontrast, fargebalanse og fargemetning justert automatisk i kopiene. Til slutt blir kopiene lagret i et såkalt versjonssett sammen med originalbildet, som altså forblir uberørt av endringene. (Dette kan endres i preferanseoppsettet.)

Bildet før og etter med Quick Fix-metoden. Foto: Toralv Østvang

Når vi trykker på Auto Smart Fix-knappen, jobber programmet noen sekunder med bildet - med vår 6-megapiksels 17-megabyte-fil rundt 7-8 sekunder - og deretter kommer det justerte bildet opp på skjermen.

I vårt tilfelle har bildet gjennomgått en dramatisk forandring. Kveldsmørket og måneskinnsstemningen er blitt erstattet av vinterlig ettermiddagslys med dalen i mykt skyggelys, mens noen av fjellene i bakgrunnen tegnes i de rødgule fargene fra ettermiddagssollyset.

I øverste høyre hjørne er det kommet et symbol som viser at her har vi et versjonssett med to eller flere versjoner av samme bilde. I vårt tilfelle er vi interessert i å sammenligne flere versjoner av bildet, etter å ha behandlet det med forskjellige justeringsverktøy, så vi går til File > Version Set > Convert Version Set to Individual Items. Deretter går vi til File > Rename og kaller den nye versjonen for Auto Smart Fix.tif.

LES OGSÅ:Slik retusjerer du bildene selv

Så åpner vi originalbildet igjen og prøver oss med Auto Color. Denne funksjonen alene gjør ingen forbedring av akkurat dette mørke og misfargede bildet, så vi går tilbake til originalen nok en gang og prøver Auto Levels i stedet.

Det gjør underverker med bildet, men effekten er ikke fullt så god som den første Auto Smart Fix-prosessen. Det nye bildet, som vi kaller Auto Levels.tif, blir riktignok godt eksponert, men med litt for harde kontraster - snøen ser riktig eksponert ut, men husene og skogen i bakgrunnen blir for mørk.

Tilbake til originalen. Nå prøver vi Auto Contrast -kommandoen. Den retter opp eksponeringen noenlunde brukbart, men blåstikket blir bevart, og denne versjonen av bildet, Auto Contrast.tif, er på ingen måte etter vår smak.

Auto-kombinasjoner

Nå er det kanskje meningen at man skal benytte noen av disse autoendrings-variantene i kombinasjon for best mulig resultat. Mens Auto Levels-bildet er oppe, klikker vi både på Auto Color og Auto Contrast. Resultat blir et ganske lyst og veleksponert bildet, men kanskje med litt for «glorete» farger av husene på gården.

Adobe Photoshop Elements 6 byr på flere måter å studere endring ene på. Ved å Ctrl-klikke to par av bildene om gangen og deretter trykke F12, får man opp de to utvalgte bildene ved siden av hverandre slik at de fyller skjermen. Eller man kan trykke F11 og få et kjapt lysbildeshow der hvert bilde fyller skjermen etter tur - ledsaget av musikk, om du vil.

Etter å ha sett på bildene på disse måtene i flere runder, konkluderer vi med at Auto Smart Fix gjorde den beste forbedringen.

LES OGSÅ:Lightroom 2 i beta

Man kan fortsette å eksperimentere med disse auto-endringene. Hvis man for eksempel kjører Auto Smart Fix enda en gang på bildet som man allerede har kjørt denne kommandoen på en gang før, kan man få ytterligere forsterkning av fargemetningen og enda litt mer oppletting av skyggepartiene.

Forsiktig justering av fargetoner og metning. Foto: Toralv Østvang

Men går man for langt, blir bildet litt glorete i fargene og begynner kanskje å se litt for mye retusjert ut. I noen tilfeller kan det være ok, i andre ikke.

Programmet vårt byr også på noen andre måte å redigere bildene på med bistand: Quick Fix, som er fin hvis du vil se bildet i før- og etter-modus i samme skjermbilde, og Guided Fix, som leder deg steg-for-steg gjennom prosessen.

Det er nesten ikke grenser for hvor mange valgmuligheter man har til programvare-støttet bilderedigering i Photoshop Elements.

Kontrollfrik

Men det er et poeng vi skal frem til her: Skikkelige fotoentusiaster er kontrollfriker. De vil ha full styring over behandlingen av bildene sine. I film-epoken foretrakk de å gå i mørkerommet fremfor å overlate arbeidet til fotobutikken på hjørnet.

I vår digitalfoto-epoke foretrekker de å styre bildebehandlingen mest mulig manuelt fremfor å overlate den til autofunksjonene i et eller annet bildebehandlingsprogram - og fremfor å sende bildene til en internett-fotobutikk for å få lagd forstørrelser og albumkopier.

Med andre ord: Kan vi få bedre resultat ved å gå i Full Edit-modus i Photoshop Elements og gjøre jobben selv?

Her kan du lære hvordan man går frem med Full Edit

• Del på Facebook
• Legg til på Nettby
• Tips en venn

• Utskriftsvennlig versjon i samarbeid med: