Hva er varme og kalde farger?

Tidligere i fotoskolen har vi snakket om hvordan lys omgjøres til strøm og deretter bildepiksler i våre digitale kameraer. Denne gangen har turen kommet til fargene.

Del 1:Hvordan blir lys til strøm?
Del 2:Bør kameraet stå på auto?

Vi har fastslått at strålene fra sola ikke bare er én gulhvit lysstråle, men en samling av massevis av farger - både de vi kan se og de vi ikke kan se. Eksempler på det siste er infrarødt og ultrafiolett, som også har betydning i fotografiets verden.

Uttrykket «alle regnbuens farger» viser at noen en gang i tiden forstod at regnbuen faktisk viser oss mange av fargene som det menneskelige øye kan oppfatte.

Sju hovedfarger

Blant dem som har fundert på dette opp gjennom historien, anses den britiske matematikeren Isaac Newton for å være en av de mest sentrale. Newton styrket vår forståelse av at sollyset består av en rekke forskjellige farger. Med utgangspunkt i fargenyanser som det menneskelige øye kan oppfatte, anser man at regnbuen består av sju hovedfarger: rød, oransje, gul, grønn, blå, indigo/blålilla og fiolett.

Når «hvitt lys» treffer et prisme, brytes det opp i de forskjellige fargene som det hvite lyset egentlig består av, ved at lysbrytningsvinkelen for de respektive fargene er forskjellig. Det er det samme som skjer når lyset fra sola treffer regndråper og danner en regnbue. Foto: PC World

Fenomenet kalles lysbrytning - eller refraksjon. Dette fenomenet hjelper oss til å forstå hva farger egentlig er. I prismet brekkes det hvite lyset bokstavelig talt opp i sine respektive bestanddeler. Grunnen til at vi ser de enkelte fargene etter at lyset er brutt i et prisme, er at vinkelen som lyset brytes i, er forskjellig for de forskjellige fargene.

Fargene har forskjellig bølgelengde eller frekvens, og fargene i regnbuen rangeres etter dette. Fiolett, indigo og blått har en høyere frekvens eller kortere bølgelengde enn rødt, oransje og gult.

Varme = nærhet

Når man ser fargene som lyset er brutt i gjennom prismet, får man også et inntrykk av at noen er «varme» og andre «kalde». På den varme siden har man nyansene av rødt og oransje; på den kalde siden finner man nyanser i blått og kanskje grønt og lilla.

Det er ikke bare innen fotografering man er opptatt av hvordan farger oppleves. På malingprodusenten Jotuns internettsider, som naturligvis handler om maling, ikke fotografi, finner vi følgende formulering: «Den blågrønne er kaldest og rødorange varmest. En annen virkning hos de kalde fargene er at de gir oss en følelse av fjernhet, mens de varme gir motsatt virkning»

Men en gjenstand som reflekterer «sin» farge mot kameraet, kan også gjøre dette i både et kaldt og et varmt skjær, uavhengig av gjenstandens egen «objektive» farge. Vi nærmer oss faguttrykket hvitbalanse.

Kelvin og glødende jern

Når man går inn i kameraets menysystem, støter man fort på begrepet hvitbalanse. På de fleste kameraer er dette noe man endrer ved å velge symboler som sol, lyspære, skyer, lysstoffrør og så videre. Men på enkelte avanserte kameraer kan man i stedet - eller i tillegg - velge å endre hvitbalanse i grader, nærmere bestemt i Kelvin-grader.

Har farger forskjellig temperatur?

Vel, det er faktisk en sammenheng mellom farger og temperatur. Selv om man ikke akkurat kan brenne seg på farger, kan man faktisk brenne seg skikkelig hvis man skulle finne på å ta på det som danner utgangspunktet for Kelvin-gradestokken: rødglødende jern. Ja, ikke bare rødglødende, men også jern som er så varmt at det gløder både blått og hvitt.

Kelvin-skalaen tar utgangspunkt i det såkalte absolutte nullpunkt, som er den laveste temperatur noen gjenstand kan ha, minus 273,15 Celsius-grader. I så lav temperatur gir ikke gjenstanden fra seg noen varmeenergi i det hele tatt. En jernstang som fryses ned til denne temperaturen, vil teoretisk sett være helt sort.

Hvis vi varmer opp jernstangen så den begynner å bli rødglødende, har den fått en fargetemperatur på rundt 3 000-4 000 K. Når den varmes opp ytterligere, blir den mer blålig. Rundt 5 500 K har den en fargetemperatur på omtrent det vi oppfatter som vanlig dagslys en skyfri dag. En jernstang varmet opp til over 10 000 K vil til slutt bli helt hvit.

Hvitbalansen

På digitalkameraene kan vi endre den såkalte hvitbalansen direkte i en meny eller med et hjul eller ratt. Derfor kan vi ta bilder i blått formiddagslys på stranda i det ene øyeblikket, og fotografere familien under lunsjen inne på en restaurant, i rød lampebelysning, i det neste øyeblikket.

Kjøpe nytt kamera?Sjekk PC World kjøpehjelp

Vi kan velge å la kameraet analysere motivet og prøve å finne riktig hvitbalanse på egenhånd - Auto. Utendørs går som regel det bra. Dessverre har de fleste digitalkameraer en uvane med å gjøre bilder som er tatt innendørs i lampelys litt for rødlige, så her kan det være lurt å velge en forhåndsprogrammert hvitbalanse, i dette tilfellet velge symbolet for en lyspære.

Hvitbalansen stilles inn via tekst- eller ikonbaserte menyvalg. Foto: PC World

Fargetemperatur-dilemma

Et spesielt problem er motiver med flere fargetemperaturer. Tar du bilder innendørs med kameraet innstilt på lampelys, kan personer som får lys på seg fra vinduet, bli blå i fjeset.

Og tar du utendørsbilder av et hus om kvelden, med hvitbalansen innstilt på dagslys for å få månelyset riktig, vil det du ser gjennom vinduer og åpne dører få et sterkt gulrødt skjær. Her gjelder det å være årvåken - og villig til å måtte prioritere.

Ønsker man mest mulig «korrekt» hvitbalanse, kan man på de fleste kameraer sette den manuelt. I menyen stiller man inn på symbolet for dette og retter kameraet mot motivet, eller helst et hvitt eller grått ark belyst på samme måte som det motivet man ønsker å ta bilde av. Dermed blir dette registrert som egenvalgt hvitbalanse.

Lær mer om hvitbalanse hos PC World