Hvilken blender bør du velge?

Både autofokus- og eksponeringssystemene i dagens digitalkameraer er basert på avanserte datamaskinutregninger. Derfor er det vel tryggest å overlate justeringen av innstillingene til teknologien?

Svaret er både ja og nei.

- Ja, fordi du i de aller fleste tilfeller kan regne med korrekt eksponering ved bruk av automatikken, så sant lysforholdene gjør det mulig å fotografere der og da.

- Ja, fordi du kan få kameraet til automatisk å stille inn riktig blenderåpning i forhold til effekten du ønsker å oppnå også ved å velge riktig forhåndsprogrammert opptaksmodus.

Fotoskolen del 1:Slik blir lys til strøm
Fotoskolen del 2:Bør kameraet stå på auto?
Fotoskolen del 3:Hva er varme og kalde farger?
Fotoskolen del 4:Hva er fargerom?

Her tenker vi særlig på å velge opptaksmodusen «Portrett», som er et valg på de fleste digital-kameraer. Her velger kameraet selv stor blenderåpning for at du skal få liten dybdeskarphet i bildet og dermed uskarp bakgrunn, slik at bakgrunnen ikke tar oppmerksomhet fra personen i bildet.

- Nei, fordi manuell kontroll av blenderåpningen gir deg ekstra god kontroll over flere forhold som er viktig for bildekvaliteten. Men merk deg at manuell kontroll over blenderåpningen ikke nødvendigvis betyr full manuell kontroll over eksponeringen.

Hva er en blender?
I objektivet på et kamera finner man en sirkel av irisblader eller irislameller som kan stilles i fullt åpen eller nesten helt lukket stilling - og en del trinn imellom.

LES OGSÅ:Hva er ISO?

Blenderåpningen er et forholdstall som angir diameteren på åpningen av irisbladene. Størrelsen på denne åpningen justeres av fotografen eller kameraautomatikken, og blenderåpningen er med på å bestemme mengden av lys som kommer inn til bildesensoren eller til filmen.

Det er kombinasjonen av hvor mye blenderen er åpnet og hvor kort eller lang tid lukkeren står åpen, som bestemmer hvor mye lys totalt som kommer inn til bildesensoren.

Altså: Lysmengde (blender) + lukkertid (lukker) = eksponering.

Halvautomatikk
Man får full kontroll over blenderåpningen på to måter. Man kan stille kameraet i manuell modus, som vanligvis er merket med M på programvelgerhjulet. Da har man full styring over hele eksponeringen, både eksponeringstid og blenderåpning.

Eller man kan velge innstillingen A, som ikke står for «automatisk», men er en forkortelse for det engelske ordet for blenderåpning, Aperture. På godt norsk kaller vi innstillingen for «blenderforvalg».

Uansett om man velger M eller A, er poenget i denne sammenheng å få full kontroll over innstillingen av blenderåpningen. At det også er andre grunner til å velge full manuell kontroll, kommer vi tilbake til i et kommende kapittel.

Det er minst to grunner til at mange mener blenderåpningen er den viktigste innstillingen som fotografen bør ha styringen over selv.

Dybdeskarphet
Hovedgrunnen er kontroll med dybdeskarpheten. Blenderåpningen styrer ikke bare mengden av lys inn til bildesensoren. Avhengig av hvor liten eller stor blenderåpningen er, påvirker den også retningen som en del av lyset får inn mot brikken.

Stor blenderåpning gir større lysbrytning gjennom optikken, og dermed blir området som er i fokus, målt i avstanden rett ut fra objektivet, snevrere.

Effekten er betydelig større på teleoptikk enn på vidvinkeloptikk - eller på zoomoptikk i telemodus. Det samme gjelder selve avstanden til motivet. Kort avstand gir liten dybdeskarphet, og i makrofotografering er dybdeskarpheten mikroskopisk.

Feltet som blir gjengitt skarpt fra et gitt fokuspunkt, er ikke like langt foran og bak fokuspunktet. Det fordeler seg med 1/3 fra fokuspunktet og inn mot kameraet, og 2/3 bakover fra fokuspunktet.

Beste optiske kvalitet
Den andre grunnen til at mange vil ha kontroll over blenderåpningen selv, er at den har betydning for den optiske kvaliteten. Alle objektiver gir best optisk kvalitet på en bestemt blenderåpning.

I «gamle dager» het det gjerne at dette var omtrent den midterste av blenderåpningene på skalaen fra største til minste blenderåpning. Tommelfingerreglen var: Velg blender 8!

Andre hevder at regelen bør være to hele blendertrinn ned fra største blenderåpning. Hvis største blenderåpning er f/4, vil to hele trinn nedover være f/8. Hvis største blenderåpning er f/2,8, vil to hele trinn nedover være f/5,6.

LES OGSÅ:Hva betyr f-en?

For optimalt resultat bør man selv sjekke sitt eller sine kameraer og/eller objektiver. Ta en serie bilder av et objekt som egner seg til å studere skarphet, for eksempel et murhus med mange sterke kontraster og detaljer.

Hent så bildene inn i bildebehandlingsprogrammet ditt, forstørr dem opp kraftig på skjermen, gjerne med utsnitt av bare en del av bildet, og sammenlign skarpheten.

Speilrefleks og kompakt
Sammenlignet med et (digitalt) speilreflekskamera er det meste i et (digitalt) kompaktkamera kraftig miniatyrisert, spesielt optikk og mekaniske elementer.

Dette innebærer at effekten av å justere blenderåpningen ikke blir så stor på et kompaktkamera som på et speilreflekskamera, spesielt når det gjelder dybdeskarphet. Dette er fordi lysbrytningen blir annerledes gjennom lite objektiv og mot en liten bildesensor enn gjennom et fysisk stort objektiv og en stor bildebrikke.

Husk at bildesensoren i et kompaktkamera ikke er større enn en lillefingernegl.

Minimal dybdeskarphet - speilreflekskamera innstilt på stor blenderåpning: Blender f/5,0, lukkertid 1/4 sekund, brennvidde 38 mm (tilsvarende cirka 57 mm omregnet til 35 mm-format). Kamera: Nikon D70. Foto: Toralv Østvang

Med lite kompaktkamera blir dybdeskarpheten mye større enn med stort speilreflekskamera, selv med stor blenderåpning. Her f/4,2, lukkertid 1/8 sekund, brennvidde 8 mm (tilsvarende cirka 48 mm omregnet til 35 mm-format). Kamera: Panasonic Lumix DMC-T3. Foto: Toralv Østvang

Maksimal dybdeskarphet - speilreflekskamera innstilt på liten blenderåpning: Blender f/22, lukkertid 3 sekunder, brennvidde 38 mm (tilsvarende 57 mm). Kamera: Nikon D70. Foto: Toralv Østvang

Les også:Slik kjøper du digitalkamera

Dette forholdet synes først og fremst når man ønsker å bruke stor blenderåpning for å få så liten dybdeskarphet som mulig. Tar man bilder av samme motiv fra samme sted med et kompaktkamera og et speilreflekskamera, begge med for eksempel blender f/4, vil kompaktkameraet ha større dybdeskarphet enn speilreflekskameraet.

Man oppnår med andre ord kanskje ikke å få så uskarp bakgrunn i portrettbildet som man hadde håpet på.

En annen forskjell mellom de to kameratypene er at mange kompaktkameraer rett og slett ikke byr på noen manuell kontroll over blenderåpningen i det hele tatt. I så fall er man tvunget til å velge et forhåndsprogrammert «scene»-oppsett, for eksempel «Portrett», for å få den ønskede effekten.

Her kan du lære mer om hva blenderen gjør