Slik kjøper du musikkanlegg

Mens noen nøyer seg med en reiseradio eller høytalerne til TV-en, ønsker mange seg et skikkelig musikkanlegg.

Da snakker vi om en skikkelig musikkspiller, solide høytalere, en forsterker som gjør hva den skal og så videre. Kanskje vil du koble anlegget til TV-en, eller bare bruke det til musikk.

Uansett vil du trenge en rekke forskjellige deler for å kunne sette sammen et velfungerende musikkanlegg. Men hvilke deler?

Les også:Slik kjøper du videokamera
Les også:Slik kjøper du MP3-spiller
Les også:Slik kjøper du en projektor
Les også:Slik kjøper du flat-TV
Les også:Slik kjøper du digitalkamera

Ekspertene i magasinet Lyd & Bilde satt seg ned for å fortelle oss om hvilke deler du trenger, og hvordan du skal velge.

Og når du endelig har kjøpt alle disse ulike delene, hvordan skal de egentlig forholde seg til hverandre? Hvilke deler har de forskjellige funksjonene, og hvilke kabler trenger du?

Hvorfor ikke skrive ut denne saken og ta den med i butikken som huskeliste? Kryss av i rutene for rådene du har fulgt opp!

1. Jeg vil ha et godt musikkanlegg. Hvilke deler trenger jeg?
Du trenger en CD-spiller, evt. DVD-spiller, en forsterker og et par høyttalere. En radio er heller ikke å forakte, men vi anbefaler å kjøpe denne separat fra forsterkeren, om anlegget skal gi best mulig lydkvalitet for pengene. Det er nemlig ikke så mange gode stereoforsterkere med innebygd radio på markedet.

2. Hva er en forsterker, og trenger jeg det egentlig?
En forsterker er den som tar signalet fra CD-spilleren og forsterker det før det går gjennom høyttalerne. Det er på forsterkeren volumkontrollen sitter. Ja, du må ha den. Noen anlegg har all elektronikken integrert i en boks, men også her sitter det en forsterker.

3. Hva bør jeg være oppmerksom på når jeg kjøper et musikkanlegg?
Kartlegg dine behov. Hva slags musikk du liker og hvor stort rommet er. I et lite rom vil kanskje et par stativhøyttalere (også kalt bokhyllehøyttalere) gi mer for pengene enn et par gulvhøyttalere. I et lite rom trengs heller ikke all verdens kraft i forsterkeren. Men kompleks musikk krever kontroll, og vil du spille høyt, trenger du en nokså kraftig forsterker.

Dessuten, hvis du skal ha høyttalerne tett inntil bakveggen, bør de enten ha lukkete kabinetter (ingen bassrefleks), eller bassreflekshullet bør stikke ut av høyttalerens frontplate og ikke bakside. Ellers kan man fort få problem med en overdreven og grøtete bass.

4. Hvordan finner jeg de rette høytalerne til anlegget mitt?
Har du en liten forsterker, bør du se på hvor lettdrevne høyttalerne er. En motstand på 8 ohm er vanlig, og den letteste lasten for forsterkeren. 4 ohm trekker dobbelt så mye strøm og kan lett overbelaste en svak forsterker. Til en slik forsterker anbefaler vi også å gå for høyttalere med en følsomhet på over 90 dB med en watt. Dette gjelder de fleste høyttalerne på markedet. Med en kraftigere forsterker øker utvalget av høyttalere.

Men hele tiden er det viktig å tenke på hva slags musikk de skal brukes til. Kanskje det ikke er så viktig med masse bass, men heller en klar mellomtone og mye luft i toppen. Dette er en stor fordel på gjengivelsen av stemmer og akustiske instrumenter. God bass er dyrt, men til gutterommet og med elektronisk popmusikk kan man vurdere et par høyttalere med mye trøkk i bassen.

5. Hva er en watt, og hvor mange watt skal høytalerne ha?
Watt er en enhet man måler effekt i. Det kan sammenliknes med hestekrefter i en bilmotor. Watt måles i forsterkeren, IKKE i høyttalerne. Høyttalere er en passiv komponent som ikke avleverer så mye som en watt. De er derimot oppgitt til hvor høy effekt de tåler å motta fra forsterkeren. Effekt er en vanskelig affære.

Noen forsterkere er oppgitt til 50 watt og likevel oser av muskelkraft. Andre er oppgitt til over 100 watt og oppleves som svakere. Dette har ikke minst med strømforsyning å gjøre. Men for ikke å gjøre det mer komplekst enn nødvendig, til vanlig musikklytting bør man ha et sted mellom 50 og 80 watt pr. kanal. De som vil spille høyt og har et par store, ganske tungdrevne høyttalere, bør over 100 watt og kanskje opp mot 200.

6. Hvilke funksjoner skal et musikkanlegg ha?
Det skal først og fremst spille musikk, og det skal gjøre jobben bra. Det behøver ikke å ha alskens finesser som «super bass boost», «3D bass», mangekanals equalizer (tonekontroll), osv. Skru av alle slike funksjoner, og vurder om anlegget gir god lyd uten hjelp. Gjør det ikke det, se etter noe annet. Som Rema 1000 sier, det enkle er ofte det beste.

7. Hva er bass, diskant og mellomtone? Hvordan vurderer jeg det?
Bass er bunnoktavene. Dette er hovedområdet til instrumenter som kontrabass, basstromme, tuba og liknende. En overdreven bass kjennes fysisk i kroppen, da mye settes i bevegelse.
Mellomtonen er området hvor de aller fleste instrumenter har mesteparten av energien. En vanlig mannsrøst vil hovedsakelig befinne seg i mellomtoneområdet.

Samme med en trompet og cello. Diskant er selve overtoneområdet. Her er luften i lydbildet. Tenk på en tverrfløyte eller en fiolin som spiller på sitt lyseste. Konsonantene hos menneskestemmer ligger også i diskantområdet. Uten diskant vil det være umulig å høre hva som blir sagt. Overtonene bestemmer også et instruments egenklang.

Det er ikke lett å høre forskjell på to instrumenter om diskantelementet kobles ut. Selv bassinstrumenter har mange overtoner, og uten diskant vil de låte klumpete og små. Diskanten er med på å gi lydbildet luft, men også størrelse.
For å vurdere kvaliteten i de enkelte områdene, lønner det seg å sette på et musikkstykke man kjenner.

En sangstemme man kjenner godt vil med en gang avsløre mellomtonen og diskanten, og samspillet mellom disse.
For å vurdere bassen er det enklere med et opptak av akustiske bassinstrumenter enn med elektrisk bass, da det kan være vanskelig å høre hvordan den elektriske bassen faktisk skal låte. Men begge deler bør prøves.

Man må bare høre og se om man liker det eller ikke.

8. Hvilke tilkoblingsmuligheter bør musikkanlegg ha?
De fleste musikkanlegg har vanlige linje inn- og utganger. Disse bruker man til å koble til CD-spiller, MiniDisc, DVD-spiller, tv, radio eller båndopptaker. Hvis du har en platespiller, må anlegget i tillegg være utstyrt med en platespillerinngang. Denne låter nemlig annerledes enn de andre inngangene.

9. Hvilke kabler trenger jeg for å koble alt sammen?
Et enkelt oppsett med CD-spiller, forsterker og høyttalere krever en stereo phonokabel (RCA) mellom CD-spilleren og forsterkeren. Egne høyttalerkabler går fra forsterkeren til høyttalerne. Vi anbefaler ikke å bruke de phonokablene som gjerne følger med CD-spilleren. Bruk et par hundre kroner på gode kabler, de vil gi både fyldigere og luftigere lyd. Bruk også 50 kroner per meter med høyttalerkabel, av samme grunn.

10. Er det viktig med DAB-støtte for musikkanlegget mitt?
Skal du ha radio er det ikke pr. dags dato viktig med DAB-støtte. Vår erfaring tilsier nemlig at DAB som regel gir dårligere lyd enn FM, på grunn av den utdaterte datakomprimeringen. Men vær oppmerksom på at det finnes radiostasjoner som kun finnes på DAB (samme med FM), av den grunn kan det være kjekt å ha en radio som støtter begge. Dessuten kommer NRK sannsynligvis til å stenge av sine FM-sendere i år 2014.

11. Hvor rimelig kan jeg egentlig få et godt musikkanlegg?
Et lite minianlegg trenger ikke koste mer enn 2-3000 kroner. Men vi anbefaler separate komponenter. Som regel starter god lydkvalitet på rundt 6-7000 kroner.