Datalagringsdirektivet kan bli utsatt igjen

- Utvikling av et system for sluttbrukernes innsynsrett til DLD-data vil koste flere titalls millioner kroner. Det vil trolig også kreve betydelige endringer i tilbydernes kunde- og driftssystemer.

LES OGSÅ:Her er IT-Norges mektigste

Det skriver rådgivningsselskapet Nexia i rapporten "Økonomiske konsekvenser ved gjennomføringen av EUs Datalagringsdirektiv i Norge". Rapporten ble utarbeidet for Politiavdelinga i Justis- og beredskapsdepartementet og Samferdselsdepartementet og levert i desember, men er tidligere ikke omtalt i norsk presse.

Hundrevis av millioner kroner

Ifølge rapporten skal en såkalt tosystemsløsning for Datalagringsdirektivet (DLD), der ett system skal utvikles for Telenor og ett for alle de andre rundt 170 tele- og internetttilbyderne som faller inn under direktivet, koste 360 millioner kroner å etablere.

Årlige drifts- og vedlikeholdskostnader skal etter planen havne på 70 millioner kroner per år.

Bekymra for autentisering

Det er denne løsningen regjeringen ønsker seg, som de nå har lagt ut til høring. Problemet er bare at de særnorske kravene, som sier at kunden har innsynsrett til informasjon som er lagret om henne, ikke er tatt med.

- Vår store bekymring er utfordringen med autentisering av sluttbrukeren. En må sikre at den sluttbrukeren som ber om tilgang for det første er den hun utgir seg for å være - for det andre at hun faktisk har rett til å se på disse dataene. Der kan en gjøre forferdelig stor skade dersom man gjør feil, sier Harald Wium Lie i Nexia, som har signert rapporten, til Computerworld.

Juridisk versus reell bruker

Wium Lie trekker frem et eksempel der en person bruker en telefon som står i samboeren sitt navn. Dersom denne blir voldelig er en selvsagt ikke interessert i at han skal vite hvor en er.

- Problemet er at bruker av mobilabonnementet ikke nødvendigvis er den juridiske eieren. Det kan være livsfarlig, sier Lie.

Et annet problem med innsynsretten er at dersom brukeren skal ha det, forutsetter det at de som er ansvarlige hos tilbyderen kan dekryptere data. Disse kan dermed få krav om sikkerhetsklarering.

- Har man for dårlig tid med å innføre Datalagringsdirektivet med innsynsrett?

- Jeg tror ikke jeg skal ha noen kommentar til det, sier Lie.

LES OGSÅ:Motorola mener du skal droppe passordet og ta en pille!

- Umulig

- Ett år er helt umulig.

Det sa Per Mognes i regulatorisk strategi og analyse i Telenor, på et høringsmøte Samferdselsdepartementet arrangerte i forrige uke.

- Vi er svært bekymret over å bli utsatt for et slikt press. Vi håper departementet kan tenke seg om en gang til, sa Mognes.

Telenor ønsker nå ikke å kommentere saken, men viser til høringsuttalelsen de skal gi de aktuelle departementene om noen uker. Det informerer Mognes gjennom regional informasjonssjef Knut Sollid.

Enklere med ett system

NetCom har ikke konkludert med om de ønsker å gå for regjeringen sitt ønske om tosystemsløsning for Datalagringsdirektivet.

- Outsourcing er enklere, siden vi er et stort konsern. Vi må vurdere hva vi har av løsninger først og se på hva det vil koste å etablere et eget system framfor et felles, sier samfunnskontakt i NetCom, Randi Punsvik.

Om de særnorske reglene sier Punsvik at «spørsmålet kan også bli om det er for strengt».

- De særnorske kravene er omfattende. Spørsmålet er om det er behov for det, sier Punsvik.

Trur fristen blir utsett

Hun påpeker at færrest mulig databaser selvsagt er tryggere enn 170 forskjellige, og ser flere fordeler med bare ett lagringssystem for alle tilbydere.

- Ett system er konstnadsbesparende. Det hadde kanskje vært enklest for alle parter, sier Punsvik, som også etterlyser flere detaljer om hvordan og hvem som skal betale for innsyn, hvordan politiet skal hente informasjon og hvilke formater og kvalitet systemene skal ha.

Hun mener det bør bli arrangert en egen høringsrunde for innsynsdebatten.

- Det blir nok noen runder til, trur Punsvik.

Regjeringens mål er at DLD-lagringssystemene skal være klare fra 1. januar 2015. Lagringsplikten inntrer nettopp på denne datoen.

- Har dere god nok tid?

- Jeg tror det vil ta lenger tid å innføre direktivet enn det departementene har sagt, sier Punsvik.

Tryggast med to system

- Tosystemsløsninga er mest formålstjenelig for brukere av data, og klart mest kostnadseffektiv. I tillegg er en slik løsning en klar fordel når det gjelder trygghet og personvern, sammenliknet med en ordning der 170 tilbydere skal operere hver sin DLD-database.

Det skriver statssekretær Geir Pollestad i en epost til Computerworld, og viser til rapporten fra Nexia.

LES OGSÅ:Slik kan vi protestere mot DLD

Stortinget har bestemt at hver enkelt tilbyder plikter å sørge for systemer for DLD-lagring. Spørsmålet om hvem som skal betale er nå ute på høring, og bransjen har tiden fram til 7. juni på å gi tilbakemeldinger.

Ingen EU-frist

- Vi kan ikke pålegge tilbyderne å samarbeide, men vi har fokus på sikkerhet, personvern og kostnader innenfor de rammene vi har fått, skriver Pollestad.

- Hva er deadline på innføringa av DLD?

- Vi har ingen absolutt deadline i dag overfor EU, skriver Pollestad, og opplyser at DLD ennå ikke er innlemma i EØS-avtalen, siden Island tidligere ville avvente revisjonen av direktivet og dermed har fått utsatt den formelle innlemminga.

Regelverket, Datatilsynets konsesjon og Post- og teletilsynets datalagringsforskrift er i hovedsak på plass. Regjeringen tar sikte på at retningslinjer for utvikling av DLD-systemene skal være på plass 1. januar 2014.

Lesalt om Datalagringsdirektivet hos Computerworld!